Redigerer Hydrogenstasjon

En '''hydrogenstasjon''' er en tankstasjon for [[hydrogen]], mest brukt i forbindelse med påfylling av hydrogen som drivstoff i transportsektoren. Stasjonen kan få drivstoffet levert med tankbil, direkte matet inn gjennom en rørledning eller kan også produsere hydrogenet på stedet ved hjelp av elektrisk energi. Slik egenproduksjon kan være basert på [[hydrolyse]] av vann eller reforming av en annen [[gass]], vanligvis [[metan]]. Hydrogenet overføres vanligvis under svært høyt [[trykk]] for ikke å ta for stor plass kjøretøyets tanker. Hydrogenbilene [[Hyundai ix35 FCEV]] og [[Toyota Mirai]], to av de første hydrogenbilene i ordinært salg, var begge basert på et hydrogentrykk på 700 bar.

I Norge ble det på 2000-tallet etablert hydrogenstasjoner flere steder langs kysten i det såkalte [[Hydrogenmotorvei|Hydrogenvei]]-prosjektet (Hynor).<ref>{{Kilde www|tittel = Hydrogenveien Hynor - Fornybar.no|url = http://www.fornybar.no/prosjekteksempler/andre-teknologier/hydrogenveien-hynor/hydrogenveien-hynor|verk = www.fornybar.no|besøksdato = 2015-12-08|arkiv-dato = 2018-04-05|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180405103437/http://www.fornybar.no/prosjekteksempler/andre-teknologier/hydrogenveien-hynor/hydrogenveien-hynor|url-status=død}}</ref> Det ble plassert stasjoner i Stavanger, Porsgrunn, Drammen og Oslo. Senere ble det også opprettet en stasjon på Åråsen i Lillestrøm. Stasjonene ble imidlertid svært lite brukt ettersom det bare fantes et fåtall biler som ble drevet av hydrogen. Etter fem års drift, stengte Statoil hydrogenstasjonen på Forus utenfor Stavanger i 2011.<ref>{{Kilde www|tittel = Statoil kutter hydrogenpumpe|url = http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/Statoil-kutter-hydrogenpumpe-2897396.html|verk = Aftenbladet|besøksdato = 2015-12-08|arkiv-dato = 2015-12-10|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151210203811/http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/Statoil-kutter-hydrogenpumpe-2897396.html|url-status=død}}</ref> Året etter trakk selskapet seg ut av hele hydrogensatsingen, og de gjenstående stasjonene ble overtatt av selskapet Hyop AS i 2012.<ref>{{Kilde www|tittel = Hyop er etablert|url = http://hynor-lillestrom.no/nyheter_1/hyop_er_etablert_/|verk = Velkommen til Hynor Lillestrøm AS|besøksdato = 2015-12-08|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151210202200/http://hynor-lillestrom.no/nyheter_1/hyop_er_etablert_/|arkivdato = 2015-12-10}}</ref>

Hyop flyttet stasjonen i Drammen til Gardermoen i 2012. Denne stasjonen var et demonstrasjonsprosjekt for å teste ut en selvforsynt hydrogenstasjon basert på elektrisk hydrolyse av vann. Stasjonen hadde en døgnkapasitet på rundt 20&nbsp;kg, nok til å betjene om lag 4 kunder med full tank.<ref>{{Kilde www|tittel = Her kommer de nye hydrogenstasjonene|url = http://www.tu.no/industri/2015/09/04/her-kommer-de-nye-hydrogenstasjonene|verk = Teknisk Ukeblad|besøksdato = 2015-12-09}}</ref>. I 2007 hadde hydrogenmiljøet i Norge ambisiøse planer om å etablere flere stasjoner på traseen mellom Oslo og Stavanger, og det var videre planer om å utvide denne strekningen videre nordover fra Stavanger til Bergen. Videre ble det dannet et skandinavisk prosjekt, Scandinavian Hydrogen Highway Partnership, som bandt sammen HyNor med tilsvarende satsninger i Sverige og Danmark.

I 2013 satte kollektivselskapet Ruter i gang forsøksdrift av fem hydrogendrevne busser i Oslo. Bussene fikk en dedikert hydrogenstasjon på Mastemyr i Oppegård, og her ble hydrogenet framstilt lokalt ved [[elektrolyse]] av vann. Bussene ble driftet av Unibuss AS, og etter en del tekniske vanskeligheter det første driftsåret, rapporterte selskapet større stabilitet på bussene i 2014.<ref>{{Kilde www|tittel = Presse og nyheter {{!}} Unibuss AS|url = http://www.unibuss.no/presse-og-nyheter/|verk = www.unibuss.no|besøksdato = 2015-12-09|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160229004046/http://www.unibuss.no/presse-og-nyheter/|arkivdato = 2016-02-29|url-status=død}}</ref> Prosjektet mottok betydelig offentlig støtte gjennom det EU-støttede CHIC (Clean Hydrogen In European Cities) prosjektet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune støttet prosjektet med 35 millioner kr hver, Forskningsrådet og Transnova med hhv. 14 og 12 millioner kr og EU med drøyt 40 millioner kr.<ref>{{Kilde www|tittel = Norges første hydrogenbusser lansert Akershus fylkeskommune|url = http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=200688|verk = Akershus fylkeskommune|besøksdato = 2015-12-09|arkiv-dato = 2016-04-15|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160415112707/http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=200688|url-status=død}}</ref> I 2021 ble fylleanlegget solgt til [[Hynion]] som planlegger å sette det opp ved en annen lokalitet i Oslo.<ref>https://finansavisen.no/nyheter/energi/2021/04/19/7658170/hydrogenfersking-kjoper-stasjon Hydrogenfersking kjøper stasjon</ref>

I juni 2015 meldte selskapet NEL ASA at de hadde overtatt det danske hydrogendrivstoffselskapet H2 Logic, som produserer hydrogenfyllestasjoner.<ref>{{Kilde www|tittel = NEL acquires H2 Logic|url = http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=379316|verk = www.newsweb.no|besøksdato = 2015-12-09}}</ref> I desember samme år rapporterte NEL at de hadde inngått en intensjonsavtale med bensinstasjonskeden Uno-X om bygging av et nettverk av hydrogenstasjoner. Avtalen omfattet etablering av minst 20 stasjoner i store norske byer innen 2020.<ref>{{Kilde www|tittel = NEL and Uno-X to build hydrogen refuelling station network|url = http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=390726|verk = www.newsweb.no|besøksdato = 2015-12-09}}</ref> NEL overtok også selskapet RotoBoost H2 AS som utvikler  en egenutviklet elektrolysør.<ref>{{Kilde www|tittel = NEL to aquire Rotolyzer|url = http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=383365|verk = www.newsweb.no|besøksdato = 2015-12-09}}</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Energiteknologi]]
[[Kategori:Kraftmarkedet]]
[[Kategori:Hydrogen]]
[[Kategori:Miljøteknikk]]