Redigerer Hydrogenmotorvei

En '''hydrogenmotorvei''' beskriver en veistrekning der det er etablert fyllestasjoner for [[hydrogen]] slik at hydrogendrevne kjøretøy kan fylle drivstoff langs traseen. Konseptet hydrogenmotorveg ble lansert tidlig på 2000-tallet for å promotere hydrogen som drivstoff. Det ble lansert hydrogenmotorveger i [[California]], [[British Columbia]], [[Japan]] og Norge, men ingen av disse ble bygd ut etter de planene som var lagt. I dag er konseptet forlatt og en satser i stedet på regionvis utbygging av hydrogenstasjoner.

I Norge ble det startet et prosjekt (HyNor) for å etablere en hydrogenvei mellom [[Oslo]] og [[Stavanger]] i 2003<ref>{{Kilde www|tittel = Hydrogenveien Hynor - Fornybar.no|url = http://www.fornybar.no/prosjekteksempler/andre-teknologier/hydrogenveien-hynor/hydrogenveien-hynor|verk = www.fornybar.no|besøksdato = 2015-12-08|arkiv-dato = 2018-04-05|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180405103437/http://www.fornybar.no/prosjekteksempler/andre-teknologier/hydrogenveien-hynor/hydrogenveien-hynor|url-status=død}}</ref>. Målet var å opprette et sammenhengende nettverk av fyllestasjoner mellom de to byene for å legge grunnlaget for hydrogen som drivstoff for transportsektoren i Norge. Planen var å bygge fyllestasjoner i Oslo, [[Drammen]], [[Grenland]], to på [[Agder]], og Stavanger med forlengelse til [[Bergen]].<ref>https://www.tu.no/artikler/hydrogenveien/242169 Hydrogenvegen i Norge</ref>. Prosjektet resulterte i etablering av fire stasjoner på Økern i Oslo (2009), Lier i Drammen (2009), Herøya i [[Porsgrunn]] (2007) og Forus i [[Stavanger]] (2006), og ble drevet av [[Statoil Fuel & Retail|Statoil]]. Vegen ble offisielt åpna i 2009.<ref>https://www.equinor.com/no/news/archive/2009/05/11/HydrogenRoadOpen.html Equinor om hydrogenveg</ref> Anlegget i Oslo produserte hydrogenet ved hjelp av en elektrisk [[hydrolysør]]. I Drammen ble biogass fra avfallsanlegget på Lindum reformert til hydrogen. Stasjonen i Grenland var basert på industriell overskuddsgass fra PVC-fabrikken på [[Herøya Industripark|Herøya]]. En ombygging av denne stasjonen i 2014 medførte fullautomatisering av hydrogenfyllingen. 

I 2011 trakk Statoil seg fra sitt hydrogenengasjement etter 5 års drift av anlegget i Stavanger.<ref>{{Kilde www|tittel = Hydrogenframtida i fare|url = http://www.klassekampen.no/59433/article/item/null/hydrogenframtida-i-fare|verk = Klassekampen|besøksdato = 2015-12-08}}</ref> Selskapet mente hydrogen var for lite lønnsomt til at det kunne forsvare fortsatt drift av stasjonene. Selskapet [[Hyop AS]] overtok driften av stasjonene i Oslo, Drammen og Porsgrunn, mens stasjonen i Stavanger ble stengt.<ref>{{Kilde www |tittel=HYOP AS overtar Statoils hydrogenstasjoner {{!}} Scandinavian Hydrogen |url=http://www.scandinavianhydrogen.org/sv/nextmove/news/hyop-as-overtar-statoils-hydrogenstasjoner |verk=www.scandinavianhydrogen.org |besøksdato=2015-12-08 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20151208092549/http://www.scandinavianhydrogen.org/sv/nextmove/news/hyop-as-overtar-statoils-hydrogenstasjoner |arkivdato=2015-12-08 }}</ref> Stasjonen i Drammen ble flyttet til Gardermoen i 2015. I 2018 gikk imidlertid Hyop konkurs med følge av at alle stasjonene ble stengt.<ref>https://hyop.no Heimeside Hyop</ref><ref>https://www.tu.no/artikler/hyop-mangler-kapital-stenger-alle-hydrogenstasjonene/444762 Hyop mangler kapital</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Energiteknologi]]
[[Kategori:Hydrogen]]
[[Kategori:Miljøteknikk]]