Redigerer Hydra (øy)

{{Infoboks øy
|navn = Hydra
|bilde = Island of Hydra.JPG
|bildetekst = Innseilingen til Hydra
|lokaltnavn = Ύδρα
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[De saroniske øyer]]
|øygruppe = 
|areal = 72
|høyestepunkt = 
|høyde = 
|land =Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = Hydra havn
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 1982
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.33
|lengdegrad = 23.46
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Hydra''' ([[gresk]]: Ύδρα) er en øy innenfor [[De saroniske øyer]] i [[Egeerhavet]], lokalisert mellom [[Saroniabukta]] og [[Argoliabukta]]. Den ligger øst for [[Peloponnes]] og er adskilt fra denne ved en smalt sund. I [[antikken]] var øya kjent som ''Hydrea'' (Υδρέα, avledet fra det greske ordet for «[[vann]]»), hvilket er en referanse til ferskvannkildene på øya.

Kommunen Hydra består av øyene Hydra (areal 52&nbsp;km²), [[Dokos]] (18 beboere, areal 13,5&nbsp;km²) og noen få mindre ubebodde småøyer. [[Provinser i Hellas|Provinsen]] Hydra (gresk: Επαρχία Ύδρας) var tidligere (endret i [[2006]]) en av provinsene av [[Hellas' prefekturer|prefekturet]] [[Pireus (prefektur)|Pireus]]. Dets område sammenfalt med det området som utgjør dagens kommune.<ref>[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf Detaljert resultat av folketelling 1991]   {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf |date=20160303183824 }} (PDF), gresk og fransk</ref>

Det er en hovedby på øya, kjent som ganske enkelt «havnen Hydra», med 1&nbsp;900 innbyggere i [[2011]].<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (gresk)</ref> Den består av en havn i form av en halvmåne og rundt denne er det sentrert av en rekke restauranter, butikker, markeder og gallerier rettet mot både turister og de lokale hydriotter. Bratte steintrapper leder opp og utover fra havneområdet. De fleste av de lokale beboerne, foruten også feriegjester er lokalisert i disse gatene. Andre mindre landsbyer eller grender på øya er Mandraki (11 beboere), Kamini, Vlychos (19 beboere), Palamidas, Episkopi, og Molos.

Øya er berglendt, kupert, har lite vegetasjon og er relativt ufremkommelig. Høyeste punkt er 590 meter over havet. Det er knapphet på ferskvann. På 1700-tallet ble Hydra den viktigste havnebyen i Hellas og byen vokste under den blomstrende økonomien. Under frigjøringskrigen mot [[det osmanske riket]] i 1821 spilte Hydra en viktig rolle blant annet fordi opprørernes flåte hadde base der og over halvparten av de greske skipene var hjemmehørende der. Byen (Hydra havn) ligger på nordsiden og er en god havn.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Greske øyer & Athen: håndbok for øyelskere : en reportasje- og guidebok om Athen og øyene | isbn = 8299389224 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Vagabond | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032304038 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eperon, Arthur | utgivelsesår = 1995 | tittel = God tur til De greske øyer | isbn = 8203220967 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807605 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772664 | isbn = 8251772761 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638100 | side = }}</ref>

Hydra er et populært turiststed uten sandstrender, og har vært en viktig cruisehavn.<ref name=":0" /> På [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] var det et internasjonalt kunstnermiljø på øya med blant andre [[Leonard Cohen]], [[Axel Jensen]] og [[Göran Tunström]].

== Topografi og økologi ==
De dominerende [[geografi]]ske trekkene ved Hydra er berglendte åssider som nakne, avbrutt av [[furu]]kledde dalstrøk med enkelte bondegårder. Øya var emne for en moderne geologisk undersøkelse av Renz i 1955. En del lag med [[kalkstein]] fra [[Perm (geologi)|permtiden]] er rik på godt bevarte [[fossil]]er.

Det er mange typer ville blomster, inkludert sjeldne alpefioler ''(cyclamen)'' og [[Valmueslekta|valmuer]] ''(papaver)''. Foruten nåltrær er det sypresser og oliventrær. Av fuglearter er de åkerhøner, vaktler og mange trekkfugler som er utsatt for lokal jakt. Av pattedyr er det kaniner, villkatter og geiter. Det er også sagt at det eksisterer en del reptiler og amfibier.

Selv om øyas navn er avledet fra gamle vannkilder som var kjent for antikkens grekere, er den i dag bortimot tørr. Hydra hadde tidligere brønner, og tre nye brønner har blitt funnet. I dag importerer øya ferskvann ved båt fra fastlandet, men et nytt desalinasjonsanlegg er ferdigstilt. Mange lokale bosettere lagrer vinterregn i vannbeholdere under husene for å bli brukt som drikkevann.

== Geografi ==
[[Fil:Hydra Island.jpg|thumb|Utsyn fra promenaden.]]
Hydra er ca 18&nbsp;km lang, 4&nbsp;km bred og har et areal på nesten 60&nbsp;km². Den svært gold, øde og fjellrike øya når en høyde på nær 600 meter. Nordsiden av Hydra er delvis dyrket. Øst og sør på øya er nesten ubebodd. Avstanden til [[Athen]] er ca 50 nautiske mil.

De fleste av de om lag 1900 innbyggere bor i den viktigste byen med samme navn, som strekker seg fra brygga opp bergskråningene. I tillegg til landsbyen Hydra er det en del mindre samfunn som Kamini, Mandraki og Vlykos. Foruten [[turisme]] er fiske og [[kunst]] de viktigste inntektskildene for befolkningen mens landbruket har nesten ingen rolle. I sommermånedene er øya svært overfylt delvis ettersom mange athenerne benytter den bilfrie øya til avslapning i helgene. I løpet av dagen er det mange dagsturister med passerende båtlaster fra [[Attika]] eller [[Peloponnes]] som blir værende for en time eller to.

Bortsett fra landsbyen Hydra er det noen spredte og isolerte klostre, hvorav noen er vanskelig å komme fram til, og mange bukter for å bade er tilgjengelig enten med en offentlig båt eller en vanntaxi.

== Historie ==
[[File:GreciaIdraCittàAlta.jpg|thumb|left|Tradisjonelle omgivelser i dagens Hydra]]

=== Tidlig historie ===
Det er [[arkeologi]]ske spor av [[jordbruk]] og tamdyrdrift fra andre halvpart av 2000-tallet f.Kr. på de små, flate områdene som ikke er synbare fra havet. [[Obsidian]] fra øya [[Milos]], naturlig forekommende glass i form av naturlig stein som ble brukt som verktøyemne i steinalderen, har også blitt funnet. I løpet av [[helladisk]] tid eller gresk bronsealder fungerte Hydra antagelig som flåtebase for kongedømmene på fastlandet. Fragmenter fra vaser, redskaper og hodet av et idol har blitt funnet på fjellet Korissa.

Den tilsynelatende tilstrømningen av [[dorere]] til Hellas på 1100-tallet f.Kr. kan muligens ha ført til en avbefolkning av øya, men den ble uansett befolket på nytt av jordbruksfolk, kanskje fra fastlandshavnen ved [[Ermioni|Hermione]] i [[Argolida|Argolis]], på 700-tallet f.Kr. Den greske historikeren [[Herodotos]] forteller at mot 500-tallet f.Kr. tilhørte øya Hermione, men som solgte den til [[Samos]] som igjen avga den til [[Troizen]].

I mye av sin fortid har Hydra befunnet seg innenfor historiens ytterkanter. Befolkningen var meget liten i [[antikken]], og med unntak av de forbipasserende omtalene av Herodotos og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] har øya ikke etterlatt seg nedtegnelser eller omtaler.

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:GreciaIdraCittàPorto.jpg|thumb|Utsyn over havnen.]]
[[File:Cannon at Hydra.jpg|thumb|Kanonstilling på Hydra]]
[[Fil:Polaka.jpg|thumb|Skipet «Polaka», bygget på Hydra i 1816.]]
I løpet av [[Østromerriket|bysantinsk]] tid økte befolkningen på Hydra da det har blitt funnet vaser og myter i området til Episkopi. Imidlertid synes det som øya igjen ble avbefolket i den urolige tiden til [[det latinske riket]] i [[Konstantinopel]] da befolkningen flyktet fra angrep fra [[pirat]]er. På andre greske øyer flyktet befolkningen fra kysten og til innlandet, men det var i stor grad umulig på Hydra.

=== Venetiansk og osmansk tid ===
Mellom [[1204]] og til [[1566]] tilhørte øya [[republikken Venezia]]. Fra [[1566]] og fram til [[1821]] (formelt til 1829) var øya underlagt [[Det osmanske rike]].

På [[1500-tallet]] tok øya imot greske flyktninger grunnet krigføringen mellom osmanerne og venetianerne.<ref>Vanderpool, Catherine (1980): ''Hydra'', Athen Lycabettus Press, s. 3-4.</ref> Tilstedeværelsen av [[arvanittere]], [[Albania|albanske]] innflyttere i Hellas i løpet av [[middelalderen]], var åpenbar fram til midten av 1900-tallet, da en stor andel av befolkningen utgjorde arvanitter.<ref name="Jochalas">Jochalas, Titos P. (1971): ''Über die Einwanderung der Albaner in Griechenland: Eine zusammenfassene Betrachtung'' [«Om innvandringen av albanere til Hellas: Et sammendrag»], München: Trofenik.</ref> På deres språk arvanittisk var øya kjent som Nίδρα.<ref name="Jochalas" /> På 1950-tallet snakket fortsatt mange albansk.<ref>Hesthamar, Kari: ''So Long, Marianne. Ei kjærleikshistorie''. Oslo: Spartacus, 2008.</ref>

=== Som maritim makt ===
Hydra var relativt uviktig det meste av perioden den tilhørte Det osmanske rike. Øyas maritime og kommersielle utvikling begynte på 1600-tallet, og dens første skole for sjøfolk ble etablert i 1645.<ref>''Iles grecques'', Guide Bleu, Hachette, 1998. s. 185.</ref> Antagelig ble det første virkelige skip fra Hydra satt i virksomhet i 1657. Imidlertid begrenset krigen mellom republikken Venezia og Det osmanske rike øyas maritime utvikling og virksomhet til etter 1718 og [[Passarowitz-traktaten]]. Fra 1600-tallet og framover begynte Hydra få stadig større betydning grunnet dens handelsmakt.

I løpet av den første halvdel av 1700-tallet bygde Hydra de samme typer fartøyer som ble bygd på andre greske øyer i Egeerhavet. Disse var ''sachtouri'' på 15 til 20 tonn og ''latinadiko'' på 40 til 50 tonn. Øyboerne begrenset seg til handel i Egeerhavet og seilte så langt unna som til Istanbul. Den store endringen skjedde i [[1757]] etter at de sjøsatte et sjøfartøy på 250 tonn. De større skipene gjorde det mulig for Hydra å bli en viktig kommersiell havn. I 1771 kunne det telles opp til 50 skip fra over hele Hellas i virksomhet. Ti år senere hadde øya opp til hundre skip i gang.<ref>Voyatis, Georgios (1990): ''Le Golfe Saronique'', ISBN 9605001721, s. 164</ref>

Imidlertid sørget [[Det osmanske rike]] og tyrkisk politikk for å begrense Hydras økonomiske utvikling og suksess. Tunge tariffer og urimelige skatter begrenset utviklingene. Den osmanske administrasjonen begrenset [[frihandel]]. Osmanerne tillot kun osmanske skip å seile til [[Dardanellene]] og [[Bosporos]] og således få tilgang til [[Svartehavet]], dets havner og kornhandelen fra innlandet. [[Küçük Kaynarca-traktaten]] endret alt dette. [[Russland]] oppnådde fra Det osmanske rike rettigheten til å beskytte det [[muslim]]ske osmanske rikes [[Den gresk-ortodokse kirke|ortodokse kristne]] undersåtter. Religiøs beskyttelse hadde en kommersiell logisk konsekvens. Hydras sjøfolk begynte å seile under russisk flagg. Avtalen ga også fri passasje mellom Egeerhavet og Svartehavet. Hydra gikk deretter inn i sin framgangsrike handelstid. Skip fra Hydra fraktet varer mellom sørlige Russland i øst til [[Italia|italienske]] havner i [[Ancona]] og [[Livorno]] i vest. Fra [[1785]] og framover begynte hydriotisk skipsfart å involvere seg i handel, og ikke bare transport. Hvert skip ble sitt eget lille kommersielle virksomhet og ganske raskt ble handelen i Levanten avhengig av skipene fra Hydra, skjønt ikke uten konkurranse med andre greske skip fra [[Spetses]] og [[Psará]].

I [[1792]] drepte et [[pest]]utbrudd store deler av befolkningen og mange flyttet vekk for å unngå å bli syke. For en tid ble byen fullstendig forlatt, men i slutten av 1700-tallet hadde øye ny fremgang og dens skip drev handel med fjerntliggende land som [[Frankrike]], [[Spania]] og også [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. [[Napoléon Bonaparte]] overrakte øya et stort [[kandelaber]] i sølv til katedralen som en gest av takknemlighet for Hydras rolle i å bryte den britiske blokaden og frakte mat til Frankrike og Europa.

=== Den gresk uavhengighetskrigen ===
[[File:1821 Flag of Hydra.svg|thumb|left|Hydras flagg under den greske uavhengighetskrigen.]]
[[File:Statue of Andreas Vokos Miaoulis.jpg|thumb|right|Statue av [[Andreas Miaoulis]], gresk admiral under [[den greske uavhengighetskrigen]] (1821-1830).]]
På [[1800-tallet]] var det rundt 125 skip og 10&nbsp;000 sjøfolk på Hydra. Herskapshusene til kapteinene som omkranser havnen er et vitnemål til den velstand som skipsfarten skaffet øya. På den tiden da [[den greske frigjøringskrigen]] mot den osmanske undertrykkelsen begynte i [[1821]] var det rundt 16&nbsp;000 innbyggere.<ref>[http://www.hydraislandgreece.com/hydra-island-history/ «A Brief History of Hydra Island»] {{Wayback|url=http://www.hydraislandgreece.com/hydra-island-history/ |date=20130728091321 }} hevder at befolkningen på Hydra utgjorde hele 27&nbsp;000 i 1821</ref> I løpet av krigen gikk handelsflåten, sammen med den til Psara og Spetses, inn i krigen og greide å bryte kontrollen over den østlige delen av [[Egeerhavet]] fra Det osmanske rike.

Hydra bidro med rundt 150 skip foruten forsyninger for å bekjempe tyrkerne. Den greske admiral [[Andreas Miaoulis]], selv bosatt på øya, benyttet [[brannskip]] fra Hydra for å påføre den osmanske flåten store tap.

Med slutten av krigen og opprettelsen av den frie og selvstendige greske stat, mistet Hydra gradvis sin maritime posisjon i østlige [[Middelhavet]], noe som førte til økonomisk krise, vanskelige tider og arbeidsløshet. Hovedgrunnen var at med opprettelsen av den greske staten mistet flåten på Hydra de privilegier som den hadde oppnådd med Küçük Kaynarca-avtalen og bruken av russisk flagg. En annen årsak var at de tradisjonelle familier som eide majoriteten av flåten ikke greide å se fordelene av å delta i [[dampskip]]srevolusjonen som i stor grad minsket utgiftene ved redusert mannskap og uavhengighet av gunstige vinder. De ga dem en ulempe overfor de nye rederier i [[Pireus]], [[Patras]] og [[Syros]]. En tredje årsak var de nye forholdene gjorde ulovlige aktiviteter som [[sjørøveri]] umulig. To tredeler av alle skipene i hele Hellas kom fra Hydra, men i løpet av denne tiden var nesten alle trærne hogd ned grunnet skipsbyggingen. Av den grunn er det meste av øya ufruktbar (På 1990-tallet ødela en brann enda større deler av det som var igjen av skog). Atter en gang forlot mange av øyboerne Hydra og etterlot seg store herskapshus som forfalt. En del vendte seg mot svampfiske, noe som igjen ga øya inntekter og velstand, men fikk tilbakeslag da [[Egypt]] i [[1932]] nedla forbud mot fiske langs den egyptiske kysten. Ved begynnelsen av den andre verdenskrig var det igjen mange øyboere som forlot Hydra og mange utvandret til andre land.

=== Den andre verdenskrig ===
Mellom [[1941]] og [[1943]] da de [[Fascisme|fascistiske]] [[aksemaktene]] okkuperte Hellas under [[den andre verdenskrig]], brøt det ut [[hungersnød]] på Hydra. Det er beregnet at rundt åtti prosent av befolkningen døde av [[sult]].

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Hydra street.JPG|thumb|Gater i Hydra by.]]
På 1950-tallet ble Hydra oppdaget av reisende og tidlige turister, mange av dem hadde lest [[Henry Miller]]s ''Collossus of Marousi'' (1941) med handling fra førkrigstidens Hellas. Etter krigen hadde øya fått ny vekst, herskapshusene ble restaurert. Hydra ble et populært sted for kunstnere og forfattere som søkte inspirasjon og en del ble værende.<ref>[http://www.eaee.gr/cms/uploads/hydra-info.pdf «The History of the Island»] {{Wayback|url=http://www.eaee.gr/cms/uploads/hydra-info.pdf |date=20131008102845 }} (PDF)</ref> En voldsom skogbrann under den intense hetebølgen i 2007 ødela det meste av furuskogen øst for havnen på Hydra. Imidlertid ble en del av skogen over Kamini og vestenden av Hydra. Skogsområdene rundt Molos, Bisti, og Agios Nikolaous ble også uberørt.

== Særegne regler ==
Hydra skiller seg fra andre greske øyer på en rekke områder. Øya er bilfri og esler er således fortsatt viktig for transport. Den britiske millionæren [[Richard Branson]] har fritidsbolig og bor mye på Hydra.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hellas for kjendiskikkere|avis=VG|url=http://www.vg.no/forbruker/reise/reise/hellas-for-kjendiskikkere/a/571490/|besøksdato=2017-03-19|språk=no}}</ref> Da Branson planla å bygge et hotellkompleks til ble det store protester og planene ble lagt bort.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Greske øyer & Athen: håndbok for øyelskere : en reportasje- og guidebok om Athen og øyene | isbn = 8299389224 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Vagabond | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032304038 | side = 229}}</ref> Det er også forbud mot støy og nattklubber. Ingen boliger kan sette opp antenner eller parabolantenner, heller ikke neonskilt. Plaststoler er også forbudt, og for å beskytte det gamle bybildet er det også forbud mot bygging av tennisbaner og svømmebasseng. Hydra ønsker å unngå masseturisme for å slippe unna jetsettere og den støy som følger med internasjonale turister. Boligprisene på Hydra blant de høyeste i Hellas.<ref>Goergens, Sven F. (2004): [http://www.focus.de/reisen/urlaubstipps/reisen-die-cote-allure_aid_202686.html "Die Côte Allure: Auf der griechischen Insel Hydra lebt und urlaubt eine eigenwillige Klientel, die gleichzeitig Geld und Geschmack hat"] i: ''Focus-Magazin'', nr. 34</ref> Grunnet at øya har bortimot ingen [[lysforurensning]] natterstid, er den velegnet for de som studerer [[astronomi]].

== Kultur ==
[[Andros]] er den viktigste gresk «kunstøya» med dens museer og kunstgallerier. Hydra har i etterkrigstiden hatt et særegent kulturliv som går tilbake til dens historie som et fristed.{{uklart|Hva menes med fristed}} [[Henry Miller]]s bok ''Collossus of Maroussi'' (1939) ga den en særlig tiltrekning blant litterære mennesker verden over.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: Simple pleasures on an 'aesthetically perfect' island|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/travel/europe/hydra-simple-pleasures-on-an-aesthetically-perfect-island-8034431.html|besøksdato=2017-03-10|dato=2012-08-12|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Beyond the Sea|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2014/03/21/t-magazine/hydra-island.html|besøksdato=2017-03-10|etternavn=Osborne|fornavn=Lawrence|dato=2014-03-21|issn=0362-4331}}</ref> Miller besøkte øya på invitasjon fra [[Nikos Hadjikyriakos-Ghikas]] som hadde et feriehus på øya.<ref>{{Kilde www|url=http://at.theaustralian.com.au/link/8373c1a8ba7773f53a9078978522e29a?domain=theaustralian.com.au|tittel=Odyssey of a Greek great|besøksdato=2017-03-18|forfattere=|dato=2015-05-01|verk=The Australian|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=High life {{!}} The Spectator|avis=The Spectator|url=https://www.spectator.co.uk/2013/03/high-life-198/|besøksdato=2017-03-18|dato=2013-03-23|språk=en-US}}</ref> [[Lawrence Durrell]] og den britiske forfatteren Patrick Leigh Fermor bodde hos [[Nikos Hadjikyriakos-Ghikas|Hadjikyriakos-Ghikas]] under besøk på øya.<ref name=":1" />
[[Fil:Favorittbilde -5. Ukas bilde - Photo of the week 38-2011 (6162074206).jpg|miniatyr|Hydra havn i 1960. Øya har ikke biler, og esler brukes fortsatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: a pilgrimage to Leonard Cohen’s Greek island retreat|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/travel/2016/dec/04/hydra-greece-leonard-cohen|besøksdato=2017-02-11|etternavn=Baboulias|fornavn=Yiannis|dato=2016-12-04|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Strenge byggeforskrifter gjør at øya har forandret seg lite.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: Simple pleasures on an 'aesthetically perfect' island|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/travel/europe/hydra-simple-pleasures-on-an-aesthetically-perfect-island-8034431.html|besøksdato=2017-03-10|dato=2012-08-12|språk=en-GB}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Greske øyer & Athen: håndbok for øyelskere : en reportasje- og guidebok om Athen og øyene | isbn = 8299389224 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Vagabond | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032304038 | side = }}</ref> {{byline|Bjørn Glorvigen}}]]
Av billedkunstnere kom [[Nikolaos Vokos]] (1854-1902), en representant fra [[München-skolen]], fra Hydra, tilsvarende med maleren [[Nikos Nikolaou]] (1909-1986), og Panayiotis Tetsis (* 1925). Den [[USA|amerikanske]] maleren [[Brice Marden]] kom ofte til Hydra og mange av hans verker hentet inspirasjon fra øya, eksempelvis ''Souvenir de Grèce'', slik det ble påvist i en stor retrospektiv utstilling i [[2007]] på [[Hamburger Bahnhof]] i [[Berlin]], museum for samtidskunst.

Den norske forfatteren [[Axel Jensen]] (1932-2003) kom sammen med sin daværende kjæreste, [[Marianne Ihlen]], til øya i desember 1957, hun var da 22 år, han 24. Jensen hadde nylig hatt suksess med debutromanen ''Ikaros''.<ref name="Marianne">Mejlænder, Petter: [http://www.aftenposten.no/kultur/article1365403.ece#.UcnCfT4nLCY «Mariannes greske drama»], ''Aftenposten''   24. juni 2006</ref> Her omgikk de et internasjonalt miljø sammen med det [[Australia|australske]] forfatterekteparet [[George Henry Johnston]] (1912-1970) og [[Charmian Clift]] (1923-1969), de [[Sverige|svenske]] forfatterne [[Göran Tunström]] (1937-2000) og [[Sun Axelsson]], og den [[Canada|kanadiske]] sangeren og forfatteren [[Leonard Cohen]]. Jensen innledet et forhold til en annen kvinne, og Cohen og Ihlen var sammen noen år. Cohen skrev sangen «[[So Long, Marianne]]» til henne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sol belyst|avis=Expressen|url=http://www.expressen.se/kultur/sol-belyst/|besøksdato=2017-03-23|etternavn=|fornavn=|dato=17. januar 2011|side=|språk=sv|sitat=}}</ref><ref name="Marianne" /><ref>[http://1heckofaguy.com/2011/01/07/1960-photos-of-leonard-cohen-marianne-axel-jensen-in-hydra-in-cohens-home-in-seaside-tavern-on-beach/ «1960 Photos Of Leonard Cohen, Marianne, Axel Jensen In Hydra – In Cohen’s Home, In Seaside Tavern, On Beach»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, fotografier av kunstnermiljøet på Hydra i 1960</ref> [[Julie Felix]] besøkte Hydra mens hun reiste rundt i Europa i 1962 og ble der kjent med Cohen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2020/mar/24/julie-felix-obituary|tittel=Julie Felix obituary|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2020-03-24|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=Once More with Felix was broadcast from 1967 to 1969 and was followed by The Julie Felix Show, which transferred to BBC1. Each week Felix was joined by guests, and they often performed a song together. With Leonard Cohen, who made his British television debut on the show, she sang his song Hey That’s No Way to Say Goodbye}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Once more with Julie Felix: at 80, the folk star playing after all these years|url=https://www.theguardian.com/music/2018/may/19/julie-felix-80-birthday-interview-beatnik-folk-star-leonard-cohen|avis=The Observer|dato=2018-05-19|besøksdato=2020-06-20|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=“It was full of creative and eccentric people,” she said. “There was a young poet from Canada there whose name was Leonard Cohen. He used to borrow my guitar and sing union songs because he wasn’t really writing songs back then. I would sing in bars for free drinks.”}}</ref> Cohen reiste opprinnelig til Hydra etter forslag fra [[Jacob Rothschild]] og hans mor Barbara som var gift med Nikos Hadjikyriakos-Ghikas. Den amerikanske fotoreporteren James Burke dokumenterte kunstnerkolonien med 1500 fotografier med sikte på en lang reportasje for magasinet ''[[Life (magasin)|Life]]''. Reportasjen ble ikke publisert.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2020/mar/30/bohemian-tragedy-leonard-cohen-and-the-curse-of-hydra|tittel=Bohemian tragedy: Leonard Cohen and the curse of Hydra|besøksdato=2021-03-27|dato=2020-03-30|fornavn=Polly|etternavn=Samson|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>https://www.life.com/photographer/james-burke/</ref><ref>Genoni, P., & Dalziell, T. (2018). ''Half the Perfect World: Writers, Dreamers and Drifters on Hydra, 1955-1964''. Monash University Publishing.</ref>

Hydrama teater og kunstsenter har kunstverksted med framføringer, drama og dans for lokalbefolkning<ref>[http://www.hydrama.gr/ Hydrama Theater and Arts Center]</ref> og kurs i [[antikkens greske teater]] for internasjonale deltagere.

Øya er vert for en årlig konferanse med emnet ''[[rebetika|rebetiko]]'', en form for gresk, urban folkemusikk. Den blir arrangert i midten av oktober.

I juni 2009 åpnet kunstsamleren [[Dakis Joannou]] en avdeling av det private kunstmuseet, [[Destestiftelsen]], senter for samtidskunst på Hydra. Avdenlingen har som mål å vise verker av allerede etablerte unge kunstnere.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.vineta.no/hydra.html Hydra som turistøy, kart og foto] {{Wayback|url=http://www.vineta.no/hydra.html |date=20060615041359 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Saroniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]