Redigerer Hvitkløver

{{Taksoboks
| bilde=BaltasisDobilas001.JPG
| bildetekst=
| norsknavn= hvitkløver<ref name="adb_taxon" /><br />(kvitkløver)
| vitenskapsnavn=''Trifolium repens''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[erteblomstordenen]]
| familia = [[erteblomstfamilien]]
| genus = [[kløverslekta]]
| rødlistestatusno = '''Fastlands-Norge med havområder:'''<ref name="adb rano" />{{Rødliste|LC|no}}
| fremmedartstatusno = '''For Svalbard:'''<ref name="fremmedartS" />{{Fremmedart|NK|2023}}
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=plener, kortvokste enger, veikanter, [[strandeng]]er
| utbredelse=[[Europa]] og [[Vest-Asia]], innført i [[Nord-Amerika]]}}
'''Hvitkløver''' ([[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]] ''Trifolium repens'') er en [[kløvere|kløver]] i [[erteblomstfamilien]], og er en av de vanligste vekstene i engene i [[Norden]].

== Beskrivelse ==
Hvitkløver er en [[flerårig plante]] som blir mellom 10 og 40&nbsp;cm høy. [[Stengel]]en er krypende og slår røtter ved leddene.<ref name="adb2">{{kilde www |tittel = Hvitkløver |forfatter = Synnøve Nordal Grenne |utgiver = NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi |url = https://artsdatabanken.no/Pages/168512/Hvitkloever |besøksdato = 5. mai 2021 |arkiv-dato = 2021-05-12 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210512191736/https://artsdatabanken.no/Pages/168512/Hvitkloever |url-status = yes }}</ref> Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og et enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter.{{tr}} Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige.<ref name="adb2"/> Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster.<ref name="adb2"/> Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire [[frø]].

Hvitkløver kan forveksles med [[jordbærkløver]] som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår [[frukt]] ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om [[jordbær]].

== Habitat og utbredelse ==
Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og [[strandeng]]er. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i [[Europa]], [[Asia|Vest-Asia]] og [[Nord-Amerika]].

== Hvitkløver og mennesket ==
[[Fil:Four-leaf clover.jpg|thumb|Firkløver]]
[[Fil:Bombus barbutellus - Trifolium repens - Keila.jpg|miniatyr]]

=== Jordbruk ===
Mange arter i erteblomstfamilien inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles [[Nitrogen#Nitrogenbindende bakterier|nitrogenfiksering]], og i tilfellet med hvitkløver og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien ''Rhizobium  leguminosarum'' bv. ''trifolii''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarnes, Halvor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Planteøkofysiologi | isbn = 8290934211 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908084 | side = 130}}</ref> Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Hvitkløver har også blitt innført til [[Nord-Amerika]] på grunn av dette.{{tr}}

Det er også vanlig med hvitkløver-frø i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg [[bier]] og [[humler]]. Noe som går dårlig overens med barbeinte føtter.

=== Overtro ===
Hvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som [[Flaks|lykkebringende]]. De tre småbladene ble ansett som et symbol på [[Den hellige treenighet]]; [[Gud Fader|Faderen]], [[Jesus Kristus|Sønnen]] og [[Den hellige ånd]]. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, [[djevelen]],  som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende, siden det satt to eller flere onde herremann.

Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og [[troll (eventyr)|troll]].

=== «Mat» ===
[[Fil:Trifolium repens (inflorescense) Edit.jpg|thumb|Nærbilde av blomst]]
Blomsten til både hvitkløver og [[rødkløver]] ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder [[nektar]], og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.<ref>http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_rep.htm</ref>  

== Se også ==
* [[Kløvere]]
* [[Bakkekløver]]
* [[Rødkløver]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedartS">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3171
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitkløver ''Trifolium repens'' som NK for Svalbard med kystsone
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24328
 | tittel = Karplanter: Vurdering av hvitkløver ''Trifolium repens'' for Norge
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk =  Rødlista for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102064
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-10-05
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-10-05
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* ''Norges planter'', bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
* ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, 1995

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Erteblomstfamilien]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Fôrvekster]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]