Redigerer Hvalrådet

'''Hvalrådet''' (etablert [[13. september]] [[1929]] ved [[Kongelig resolusjon]], i drift til 1967) var et statlig organ som ble opprettet for å administrere gjennomføringen av [[Hvalloven]] (1929). Hvalrådet skulle bidra til bedre kontroll innen [[hvalfangst]]næringen når det gjaldt fangstkvoter, fredning av arter og effektivisering av fangsten blant annet ved å tilrettelegge for bedre samhandling mellom rederne.  

Hvalrådet hadde sitt utspring i '''Hvalkomiteen''' som ble etablert i 1924, under ledelse av professor [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]], med spesielt mandat å koordinere norske og britiske interesser i den pågående reforhandlingen rundt interessene i [[Antarktis]] (1926–29). Som et ledd i reguleringen av fangsten på [[bardehval]] (lov av 21. juni 1929), ble så Hvalrådet etablert. I 1929 hadde imidlertid de fleste hvalfangstselskapene begynt med [[pelagisk hvalfangst]] og hadde ikke lenger det samme behovet for de engelske konsesjonene. Derfor ble Hvalloven mer innrettet på å sikre hvalbestanden enn å tilfredsstille engelske interesser, og Hvalrådet forvaltet lovverket.

Hvalrådet ble organisert i to avdelinger. Den ene var vitenskapelig og ble til Statens institutt for hvalforskning ved Universitetet i Oslo. Den andre var administrativ instans som først var underlagt [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]], men ble overflyttet først til [[Industridepartementet]] og så til [[Fiskeridepartementet]]. Gjennom denne organiseringen arbeidet rådet for økt kunnskap om hval og hvalfangst samtidig som det en samordnende offentlig instans i spørsmål som vedrørte hval. Blant annet arbeidet rådet for å opprette International Whaling Statistics og forhandle frem internasjonale fangstavtaler for hval.

Initielt hadde Hvalrådet tre medlemmer, utvidet til syv i 1936 da [[Birger Bergersen]] antok lederrollen, som ble utvidet til å også gjelde internasjonal representasjon under forhandlinger på hvalfangstkonferansene i London, Berlin og Oslo (1936–39), hvilket ledet til den første fangstavtale internasjonalt (1936).  Bergersen satt som leder til 1954, etterfulgt av [[Gunnar Jahn]] 1954–60, [[Gustav Sjaastad]] 1960–64 og [[Hans Th. Knudtzon]] fra 1964.

Hvalrådet utga den årlige ''International Whaling Statistics'', samt skriftsserien ''Hvalrådets skrifter''/''Scientific results of marine biological research'', i hovedsak drevet av Biologisk laboratorium ved [[Universitetet i Oslo]] og Statens Institutt for hvalforskning (opprettet 1937).

==Litteratur==
* Joh. Tønnessen: ''Den moderne hvalfangstens historie'' 1959-1970

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Hvalfangst]]