Redigerer Hval kirke

{{Infoboks_katedral
| bilde=Hval kirke II.JPG
| område = [[Ringerike kommune|Ringerike]] i [[Buskerud]]
| plassering= [[Hallingby]] i [[Ytre Ådal]]
| bispedømme = [[Tunsberg bispedømme|Tunsberg]]
| prosti    = [[Ringerike prosti|Ringerike]]
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd|Ringerike]]
| sogn      = [[Hval, Viker og Nes menighet|Hval, Viker og Nes]]
| byggeår=[[1862]]<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> 
| endringer=[[1902]], [[1924]], [[1962]]
| viettil=
| periode=Empire<ref>Rasmussen s. 525.</ref>
| arkitekt=[[Christian Heinrich Grosch]]
| teknikk=[[Lafteverk]]
| materiale=[[Furu]]tømmer
| takrytter=Ja, kvadratisk med hjelm
| portal=Vestportal
| kor=Ja, smalere enn skipet
| skip=Enskipet [[oktogon]]al [[sentralkirke]]
| prekestol=Med 6 fag med enkel fylling i hvert fag
| døpefont=Formet som dreiet søyle med 8-kantet fot og rund, profilert skål
| alter=Altertavlen er en kopi av [[Adolph Tidemand]]s «Oppstandelsen»
| diverse=Kirken ble innviet [[1. oktober]] 1862 og har ca. 250 sitteplasser
| kirkegård=Ja, med [[leggplass]]
| kategori=Hval kirke
}}
'''Hval kirke''' er en enskipet [[Oktogonale kirker i Norge|oktogonal]] [[sentralkirke]] fra [[1862]], reist av [[laft]]et [[tømmer]]. Kirken ligger på Hasalhaugen, ved tettstedet [[Hallingby]] i [[Ytre Ådal]],<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> som nå inngår i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]. Hval kirke tok i 1864 over som [[sognekirke]] i tidligere [[Ådal prestegjeld]], men prestegjeldene ble faset ut i [[Norge]] fra [[2004]]. Kirken inngår nå i [[Hval, Viker og Nes menighet|Hval, Viker og Nes sogn]] i [[Ringerike prosti]].

Hval kirke har 250 plasser og ble innviet av prost [[Søren Bruun Bugge|Bugge]] [[1. oktober]] 1862.<ref name="Røste (1955)"/> Prestene P. F. Broch og Nikolai Friis medvirket under innvielsen.<ref name="Gjerdi (1973)"/>

== Kirkestedet ==
Hval kirke bærer navn etter [[matrikkelgård]]en Hval ([[gårdsnummer|gnr]]. 275 i Ringerike, tidl. [[matrikkel|matr.nr.]] 4), omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke,<ref name="Borgen (2000)"/> trolig ei lita [[stavkirke]] fra [[middelalderen]], men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra.<ref name="Borgen (2000)"/> «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i [[sorenskriver]] (i [[Ringerike og Hallingdal tingrett|Ringerike og Hallingdal]]) [[Christian Michelsen Palludan|Christian Palludan]]s beretning av [[1744]],<ref name="Hegna (1957)"/> men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i [[1740]] skriver [[fogd]]en i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]] følgende:<ref name="Hegna (1957)"/>

{{sitat|''Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.''|– fogd [[Ivar Madsen Wiel]], 1740}}

Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra [[jernalder]]en.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Stavkirken på Hval må ha vært anneks under [[Norderhov kirke]], som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for [[1664]] kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av [[Ådalselva]]. Fra [[Bergsund]] og nordover var dessuten [[Viker kirke]] sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under [[reformasjonen]] i [[1536]] som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av [[1700-tallet]] og første halvdel av [[1800-tallet]] voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved [[kongelig resolusjon]] av [[2. februar]] [[1857]] ble Viker kirke sognekirke,<ref name="Gjerdi (1973)"/> siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av [[25. juli]] [[1860]] ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,<ref name="Gjerdi (1973)"/> der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen,<ref name="Gjerdi (1973)"/> mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.

Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken: {{sitat|''Måtte vi stelle slik med vårt eget liv som ådølingene med Hval kirke.''|– biskop [[Dagfinn Hauge]], 1962<ref name="Gjerdi (1973)"/>}}

== Kirkebygget ==
=== Eksteriør ===
Hval kirke er reist etter de samme tegningene som [[Begnadalen kirke]] (brant ned i 1957) i [[Sør-Aurdal]] og [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] i [[Nes i Ådal]] De opprinnelige tegningene ble gjort av [[arkitekt]] [[Christian Heinrich Grosch]] i 1854 for Begnadalen kirke, som sto ferdig i 1859. Tegningene ble siden tilpasset kirkene på Nes i Ådal og Hallingby.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Hval kirke er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke, hvor skipet forlenges av et [[våpenhus]], [[kor (arkitektur)|kor]] og [[sakristi]]. Konstruksjonen er reist av laftet tømmer. [[Kirkeskip|Skipet]] har oktogonalt telttak og bærer en [[takrytter]], som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. [[Klokkestue|Klokkestua]] er betydelig lavere enn ved Nes kirke og har doble lydglugger i fire himmelretninger. Over klokkestua har takrytteren en middels høy åttekantet [[hjelm (arkitektur)|hjelm]] med et kort [[spir]] over. Hjelmen er kledd med sink og spiret har kule og [[vindfløy]] med årstallet 1862. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har [[sadeltak]]. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak. Takene er tekket med røde [[tegl]].

Byggkostnadene var opprinnelig {{formatnum:3000 [[spesiedaler|daler]]}}.<ref name="Røste (1955)"/><ref name="Gjerdi (1973)"/>

Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I [[1902]] ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i [[1924]].<ref name="Gjerdi (1973)"/> Under restaureringen ble de innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. Under restaureringen i forbindelse med 100-årsjubileet i [[1962]] ble kirka pusset opp innvendig og tilført et nytt [[sakristi]].<ref name="Gjerdi (1973)"/>

=== Interiør og inventar ===
Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen», malt av [[Christen Brun (maler)|Christen Brun]] i [[1879]] etter [[Adolph Tidemand]]s original,<ref name="Christie & Christie (2012)"/> som befinner seg i [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Altertavlen ble donert som gave av [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] [[David Swensen]] (1826–1904),<ref name="Christie & Christie (2012)"/> som drev [[landbruksskole]] på gården [[Skollerud]] i Ådal i perioden 1857–1874. Kirken er utstyrt med to [[kirkeklokke]]r, begge støpt av [[J. Warner & Sons]] i [[London]],  henholdsvis i [[1857]] og [[1861]]. Orgelet ble bygget av orgelbygger [[Jørgen Filtvedt]] i [[Kristiania]] og installert i [[1890]].<ref name="Hegna (1957)"/><ref name="Christie (1993)"/><ref name="Christie & Christie (2012)"/> Det kostet {{formatnum:2000 kroner}}<ref name="Hegna (1957)"/> og hadde 9 stemmer.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Orgelet har siden får elektrisk belg.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Elektrisk lys ble installert i 1934/1935 og elektrisk oppvarming i 1956.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Korets vinduer fikk gult glass med malte, innfelte kristne symboler tidlig i 1980-årene.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Glassmaleriene ble utført av [[Veslemøy Stoltenberg]] og innviet i 1984.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

<gallery>
Hval kirke, Ådal.jpg|Hval kirke 1925
Hval kirke - 2.jpg|Døpefont, alter og altertavle
Hval kirkestue, Hallingby, 2018.jpg|Hval kirkestue
</gallery>

== Kirkegården ==
Kirken har [[kirkegård]] med egen [[leggplass]]. Et nytt [[gravkapell]] i [[bindingsverk]] ble oppført der og innviet den [[29. november]] [[1925]].<ref name="Gjerdi (1973)"/><ref name="Christie & Christie (2012)"/> Til 70-årsjubileet i 1932 fikk kirkegården eget vanningsanlegg.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Leggplassen ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

== Hval kirkestue ==
Direkte på utsiden av kirkegården ligger Hval kirkestue, et relativt nytt og moderne anlegg omgitt av en romslig parkeringsplass. Kirkestua leies ut til møter, barnedåper, barnebursdager, konfirmasjoner og annet minnesamvær. Den er utrustet med moderne kjøkken og HC-toalett, og har plass for inntil 60 personer ved selskap og cirka 80 ved møter.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Borgen (2000)">{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Per Otto | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ringerike | isbn = 8291649065 | utgivelsessted = Drammen | forlag = Forlaget for by- og bygdehistorie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132 | side = 82 }}</ref>

<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="Christie (1993)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker III | isbn = 8205131244 | isbn = 8205206678 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = 155 }}</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012)">{{Kilde www|forfatter=Sigrid Marie Christie, Håkon Christie|tittel=Hval kirke|url=https://norgeskirker.no/wiki/Hval_kirke|verk=Norges Kirker|utgiver=Norsk institutt for kulturminneforskning|dato=2012|besøksdato=2024-12-03}}</ref>

<ref name="Gjerdi (1973)">{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdi, Andreas | utgivelsesår = 1973 | tittel = Ringerikes kirker: «Hval kirke» | utgivelsessted = Oslo | forlag = For Kristus og kirken | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008063 | side = 23–24 }}</ref>

<ref name="Hegna (1957)">{{ Kilde bok | forfatter = Hegna, Hans| utgivelsesår = 1957 | tittel = Ådal 1814–1914 | utgivelsessted = Drammen | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524007 | side = 145–146 og 191–192}}</ref>

<ref name="Røste (1955)">{{Kilde bok | forfatter = Røste, Oddvar | utgivelsesår = 1995 | tittel = En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Ringerikes blad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300012 | side = }}</ref>
</references>

==Kilder==
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=553|isbn=82-7527-022-7}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84678}}
* {{Kulturminne|13567|Hvalshaugen}}

{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{Grosch}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Ringerike]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike prosti]]
[[Kategori:Christian H. Grosch]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1862]]
[[Kategori:1862 i Norge]]