Redigerer Hushjelp

{{Norgesfokus}}
[[Fil:Smedley maid illustration 1906.jpg|thumb|Hushjelp og arbeidsgiver – illustrasjon fra 1906.]]
[[Fil:Banksy - Sweep at Hoxton.jpg|thumb|[[Banksy]]: ''Sweep at Hoxton'', 2008]]
En '''hushjelp''' eller '''tjenestepike''' er en kvinnelig [[tjener (person)|tjener]] som utfører typisk [[husarbeid]] – matlaging, renhold, klesvask, barnepass og innkjøp av dagligvarer. En hushjelp som særlig arbeider med stuer og soverom, kalles også '''stuepike''' eller, hvis hun var eneste hushjelpen i husholdningen, '''enepike'''.

Gradvis gikk man over til å si «hushjelp» i stedet for «tjenestepike» – til også hushjelpene forsvant fra arbeidsmarkedet.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html] [[Gro Hagemann]]: ''Hushjelpene på vei ut</ref> Enslige menn søkte ofte etter en husholderske til å stelle huset,<ref>https://naob.no/ordbok/husholderske</ref> til også denne gruppen forsvant.

I 1880 var over halvparten av yrkesaktive kvinner i [[København]] hushjelper. I 1920 var tallet under en femtedel. I 1880 utgjorde hushjelper rundt 11 % av danske kvinner. I 1920 utgjorde de så vidt 7 %.<ref>Tinne Vammen: ''Rent og urent'' (s. 49), Gyldendals bogklub, 1986, {{ISBN|87-00-25082-1}}</ref> Svært få tjente såpass at de skulle skatte av inntekten. Hushjelper flyttet mye på seg. De aller fleste stuepiker som festekontorene i København kom i kontakt med i årene 1896–1920, sluttet før arbeidsforholdet hadde vart i ett år.<ref>Tinne Vammen: ''Rent og urent'' (s. 53)</ref>

== Hushjelpen i Norge ==
I 1875 var 46 % av [[Oslo|Christianias]] yrkesaktive kvinner i «huspost». Hushjelpen var i nær kontakt med [[husmor]]en det meste av dagen. «''Enhver Husmoder er derfor meget tilfreds, naar hun ser, at hun i sin nye Stuepige har faaet en net, beskeden og velopdragen Pige som fører et dannet Sprog, er ordentlig i sin [[klesdrakt|Klædedragt]], renslig med sin Person og i sit Arbeide.''»
På landet trengte gårdkonene også hjelp til arbeidsoppgavene. I 1890-årene tjente tjenestepikene 27–33 øre dagen, mens kvinnene i industrien tjente 1 krone og 20 øre og hadde lovregulert arbeidstid. I 1937 hadde mange hushjelper 12–15 timers arbeidsdag. Etter hvert ble det vanlig å gi hushjelpen fri onsdag ettermiddag og kveld, på folkemunne kalt «duesleppet», da pikene var å se på byen.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2014/10/27/stuepigen-til-lettelse-for-husmoderen/ Beate Muri: «Stuepigen – til lettelse for husmoderen»], ''[[Dagsavisen]]'' 27. oktober 2014</ref> Utenom onsdagskveldene kartla [[SSB]] i 1938 at halvparten av hushjelpene fikk fri annenhver søndag etter å ha tatt middagsoppvasken. Bare 15 % hadde fast søndagsfri.<ref>[https://kjonnsforskning.no/nb/2006/03/ut-og-soke-tjeneste Beret Bråten: «Ut og søke tjeneste»]</ref> 

Etter hvert fikk kvinnene flere muligheter til [[lønnsarbeid|lønnet arbeid]] utenfor hjemmene. I 1908 var det flere steder mangel på tjenestepiker, mens bare [[Kristiansund]] rapporterte mangel på husholdersker.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/div/is/is_04.pdf ''Arbeidsmarkedet 1908'' (s. 4)]</ref> Likevel var hushjelp det vanligste yrket for kvinner helt frem til [[1946]]. I [[1948]] ble det vedtatt en lov om hushjelper for å regulere arbeidsforholdene, men da var yrket allerede på vei til å forsvinne.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/teknologi-og-okonomi/1611-hushjelpene-pa-vei-ut.html «Hushjelpene på vei ut»]. Hentet 29. des. 2016.</ref> Likevel fantes det så sent som i [[1930]] {{formatnum: 120000 }} kvinnelige tjenere (inkludert hushjelper) i Norge, men i [[1960]] var der bare {{formatnum: 15000 }}.<ref>Billedsamlingen, UB: [http://www.ub.uib.no/utstilling/kvinner-i-arbeid/tjenesteyrket.html Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket]</ref>

I [[2008]] var en utenlandsk, voksen, ofte velutdannet kvinne den nye hushjelpen i Norge.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2008/august/190381 Hushjelp i gjeld] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/august/190381 |date=20131106062044 |df=iso }}</ref> Ofte er det snakk om en ''[[au pair]]''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Beskjeftigelser]]