Redigerer Husflid

[[Fil:Picture frame carving.jpg|miniatyr|[[Treskjæring|Treskjærer]] med typiske treskjærerverktøy]]
[[Fil:BilledvevHakketeknikk2.jpg|miniatyr|Detalj av [[billedvev]]]]

'''Husflid''' er et mangfoldig begrep. Det brukes i dagligtale oftest om produksjon og produkter utført med de gamle teknikkene som har gått i arv fra [[bondesamfunnet]]s [[sjølberging]]søkonomi. Mange vil knytte begrepet til husflidsbevegelsen på 1900-tallet og [[husflidsutsalg]]ene som de mange husflidsforeningene tok initiativet til. I dag kan vi si at husflid forener [[tradisjon]], [[håndverksteknikk]]er, [[materialforståelse]], [[estetikk]], [[kvalitet]] og [[skaperglede]]. Dagens husflid er langt på vei en [[hjemmeindustri]], preget av lekker [[design]].

Begrepet ''husflid'' er forholdsvis ungt. Det skal være brukt første gang i dansk språk omkring år 1800, og på norsk grunn av [[Henrik Wergeland]] ca. 1830. Begrepet har sannsynligvis oppstått som en reaksjon på de første [[industri]]produktene som fortrengte produksjon innenfor husholdets egen ramme. Før dette var husflid selvfølgelige gjøremål innen hjemmet. Husflid og [[sjølberging]] var hovedelementer i norsk husholdsøkonomi fra forhistorisk tid fram til 1800-tallet.

Husflidens teknikker hørte med til de ferdigheter folk flest måtte kunne for å klare seg. Husflid var noe både menn og kvinner i bondesamfunnet måtte kunne, men teknikkene var forskjellige. Allsidighet var en selvfølgelighet når sjølberging var motivasjonen for produksjon. Det betyr at produsenten i mange tilfelle fulgte hele produksjonsgangen, fra utvelgelse av råvarer, til det ferdige produktet taes i bruk. En slik produksjon ga innsikt, og i mange tilfelle gode kvalitetsprodukter.

Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] satte husfliden inn i en økonomisk og sosial sammenheng gjennom utgivelsen av boken [[Husfliden i Norge]] i 1867.

I våre mest gammeldagse bygder, skriver Sundt, kan man glede seg over en husflid som fyller hver ledige stund mellom hovedarbeidene og sysselsetter hver hånd i familien. Sjølberging var målet. Bonden var sin egen smed, garver og skomaker, bondekona spant, farget, vevde og sydde til hele familien. [[Torsken]] på [[Senja]] var en slik gammeldags bygd. Alle mannfolk var [[fisker]]e, de fleste hadde små [[gård]]er, og det fantes ikke [[håndverker]]e i bygda. Den opprinnelige husfliden trivdes best på slike steder som Torsken, med spredt bebyggelse og lang vei til nærmeste by.

Eilert Sundt la han fram et program for å etablere husflid som egen næring. I kjølvannet av hans virksomhet fulgte husflidsbevegelsen fra 1880-årene, parallelt med de første [[friluftsmuseum|friluftsmuseene]] og [[borgerskap]]ets oppdagelse av bondekulturen. Husflidsbevegelsen var i sin første tid en ideologisk bevegelse, målet var å formidle husflidsprodukter fra en fattig almue i utkantnorge til en kjøpedyktig kundekrets i byene.

== Se også ==
* [[Duodji]], samisk husflid
* [[Rødliste for husflidsteknikker]]

==Litteratur==
*Vibeke A. Mohr: ''Vår husflid''. Oslo 1986. 
*Karl Ragnar Gjertsen: ''Trekk fra håndverkets historie''. Maihaugen 1992.

==Eksterne lenker==
* [http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html EILERT SUNDT: Om Husfliden i Norge – Til arbeidets ære og arbeidsomhedens pris] {{Wayback|url=http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html |date=20061009215519 }}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husflid| ]]
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Folkekunst]]