Redigerer Huset Tudor

[[Fil:Tudor Rose.svg|thumb|Tudorrosen, som kombinerer [[Huset York|Yorks]] hvite og [[Huset Lancaster|Lancasters]] røde rose]]
'''Huset Tudor''' var et [[kongehus]] av [[Wales|walisisk]] og [[England|engelsk]] opphav, med monarker som regjerte over [[England]] i 118 år fra [[1485]] til [[1603]], da det ble etterfulgt av [[huset Stuart]]. Best kjent av Tudor-monarkene er [[Henrik VII av England|Henrik VII]], [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]]. Dynastiet ble avsluttet da Elizabeth døde i [[1603]] uten tronarvinger.<ref>[https://www.englishmonarchs.co.uk/tudor_21.htm «Tudor Kings and Queens»], ''The House of Tudor''</ref> Gjennom hemmelige forhandlinger med sin fetter [[Jakob I av England|Jakob]], konge av [[Skottland]] (hvis oldemor var en Tudor), sørget dronning Elizabeth for at [[huset Stuart]] etterfulgte på den engelske trone, noe som samtidig forente kongedømmene England og Skottland i en [[personalunion]].

Dynastiet nedstammet fra slekten Tudor av [[Penmynydd]] på [[Anglesey]]og [[Katherine av Valois]]. Huset Tudor etterfulgte [[Huset Plantagenet]] som herskere over kongeriket England, og ble etterfulgt av huset Stuart. Den første Tudor-monark, [[Henrik VII av England]], nedstammet gjennom sin mor fra en legitim slektsgren av det engelske kongelige [[huset Lancaster]], et gren av Plantagenet. Tudor-familien kom til makten og begynte Tudor-perioden i kjølvannet av [[rosekrigene]] (1455–1487) mellom huset Lancaster og [[huset York]], som etterlot huset Lancaster (som Tudorene var alliert med) utdødd i den mannlige slekslinjen.<ref>[https://www.warsoftheroses.com «Wars of the Roses»], education website of The Richard III Society.</ref>

[[Henrik VII av England|Henrik VII]] lyktes i å presentere seg selv som en kandidat den engelske tronen ikke bare for tradisjonelle tilhengere av Lancaster, men også for misfornøyde tilhengere av deres rivaliserende Plantagenet-grenen i huset York, og han tok og beholdt tronen i retten av erobring.<ref>Korman, Sharon (1996): ''The Right of Conquest: The Acquisition of Territory by Force in International Law and Practice''. Oxford University Press. ISBN 0-19-828007-6.</ref> Etter sin seier i [[slaget ved Bosworth Field]] den [[22. august]] [[1485]], forsterket han sin posisjon i 1486 ved å oppfylle sitt løfte fra 1483 om å gifte seg med [[Elizabeth av York]], datter av [[Edvard IV av England|Edvard IV]], og dermed symbolsk forene de tidligere stridende fraksjonene Lancaster og York under nytt dynasti (representert av [[Tudorrose]]n).<ref> Ridgway, Claire (2020): [https://www.tudorsociety.com/18-january-henry-vii-and-elizabeth-of-york-get-married/ «18 January – Henry VII and Elizabeth of York get married»], ''The Tudor Society''</ref><ref>[https://www.thehistorypress.co.uk/articles/the-royal-bed-of-henry-vii-elizabeth-of-york/ «The royal bed of Henry VII & Elizabeth of York»], ''The History Press''</ref> Tudorene utvidet sin makt utover det moderne England, og oppnådde den fulle foreningen av England og fyrstedømmet [[Wales]] i 1542 (juridisk med ''[[Laws in Wales Acts 1535–1542]]''), og med suksess hevdet engelsk autoritet over kongeriket Irland (proklamert med ''Crown of Ireland Act 1542''). Tudormonarkiet opprettholdt også det nominelle engelske kravet til [[kongeriket Frankrike]];<ref>[https://www.canterbury.ac.nz/canterburyroll/prop/france.shtml «The French Connection»], ''Canterbury Roll'', University of Canterbury</ref> Selv om ingen av dem gjorde substans av det, utkjempet Henrik VIII kriger med Frankrike og prøvde å gjenvinne tittelen som konge av Frankrike. Etter ham mistet datteren [[Maria Tudor, dronning av Frankrike]], kontrollen over alt territorium i Frankrike med [[Calais]]’ fall i [[1558]], den siste engelske besittelsen i Frankrike.<ref>Cavendish, Richard (2008): [https://www.historytoday.com/archive/fall-calais «The Fall of Calais»], ''History Today''</ref>

Totalt styrte Tudormonarkene deres domener i litt over et århundre. [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] (regjerte 1509–1547) var den eneste sønnen til Henrik VII som levde til moden alder. Spørsmål rundt kongelig arv (som ekteskap og arverettigheter for kvinner) ble store politiske temaer under [[Tudortiden]], og det samme gjorde [[Reformasjonen i England|den engelske reformasjonen i religion]], og påvirket kronens framtid. Da [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] døde barnløs, etterfulgte det skotske [[huset Stuart]] som Englands kongefamilie gjennom kronenes union (to kongeriker under én konge) av [[24. mars]] [[1603]].<ref>Galloway, Bruce (1986): ''The Union of England and Scotland, 1603–1608''. Edinburgh: J. Donald. ISBN 978-0-85976-143-7.</ref> Den første Stuart som ble konge av England (regjerte 1603–1625), [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland og I av England]], nedstammet fra Henrik VIIs datter [[Margaret Tudor]], som i 1503 hadde giftet seg med kong [[Jakob IV av Skottland]] i samsvar med Traktaten om evig fred (''Treaty of Perpetual Peace'') i 1502, bindende ikke bare for de som signerte den, men også for deres etterkommere.<ref>[https://www.wardsbookofdays.com/28may.htm «Treaty of Everlasting Peace»], ''Wardsbookofdays.com''</ref>

== Vegen til tronen ==
=== Legitime krav til tronen ===
[[File:Enrique VII de Inglaterra, por un artista anónimo.jpg|thumb|[[Henrik VII av England|Kong Henrik VII]], grunnleggeren av kongehuset Tudor]]
Tudorene stammet fra kong [[Edvard III av England|Edvard III]] på [[Henrik VII av England|Henrik VIIs]] mors side fra [[John Beaufort, 1. jarl av Somerset]], et av barna til den engelske prinsen [[John av Gaunt]] fra [[1300-tallet]], den tredje overlevende sønnen til Edvard III. Beauforts mor var Gaunts mangeårige elskerinne [[Katherine Swynford]].<ref>Flantzer, Susan (2017): [https://www.unofficialroyalty.com/john-of-gaunt-1st-duke-of-lancaster/ «John of Gaunt, 1st Duke of Lancaster»], ''Unofficial Royalty''</ref>

Etterkommere av et uekte barn av engelske kongelige ville normalt ikke ha noe krav på tronen, selv om Gaunt og Swynford til slutt giftet seg i 1396, da John Beaufort var 25 år. Kirken erklærte deretter Beauforts legitime med tilbakevirkende kraft ved en [[pavelig bulle]] samme år , bekreftet av en lov av parlamentet i 1397. En påfølgende proklamasjon av John av Gaunts sønn kong Henrik IV med hans tidligere hustru [[Blanche av Lancaster]], anerkjente også John Beauforts legitimitet, men erklærte hans slektslinje for uegnet til tronen.

Ikke desto mindre forble Beaufort-familien nært alliert med Gaunts etterkommere fra hans første ekteskap, huset Lancaster, under borgerkrigene kjent som [[rosekrigene]]. Å være etterkommer av Beauforts gjorde imidlertid ikke nødvendigvis at Henrik Tudor (Henrik VII) til arving til Englands trone, og heller ikke det faktum at farens mor, [[Katherine av Valois]], hadde vært en dronning av England (selv om dette faktisk gjorde Henrik Tudor til sønn av kong Henrik VIs halvbror).

Det legitime kravet var fra Henrik Tudors hustru, [[Elizabeth av York]], som datter til Edvard IV, og etterkommer av [[Lionel av Antwerpen|Lionel, hertug av Clarence]], som var den andre sønnen til Edvard III, og også hans fjerde sønn, [[Edmund av Langley|Edmund, hertug av York]]. Ettersom hun ikke hadde noen gjenlevende brødre, hadde Elizabeth det sterkeste kravet på kronen, men mens hun ble dronningekonsort, regjerte hun ikke som dronningregnant; for det siste forsøket en kvinne gjorde på å regjere i sin egen rett hadde resultert i katastrofe da mor til [[Henrik II av England]], [[Maud av England|keiserinne Maud]] (også omtalt som Matilda), og onkel av Henrik II, kong [[Stefan av England]], utkjempet [[Det engelske kaos under Stefan|en bitter borgerkrig]] om den engelske tronen på [[1100-tallet]].<ref>[https://www.historyextra.com/period/medieval/history-explorer-stephen-and-matildas-fight-for-the-throne «History explorer: Stephen and Matilda's fight for the throne»], ''HistoryExtra''</ref>

Henrik Tudor hadde imidlertid noe som de andre ikke hadde. Han hadde en hær som beseiret den siste kongen av York, [[Rikard III av England]], på slagmarken og hadde støtte fra mektige adelsmenn til å ta kronen i retten ved erobring. Måten som Rikard III selv hadde kommet på tronen viste seg å være kontroversiell, selv blant mektige yorkister.

Henrik Tudor, som Henrik VII, og hans sønn [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] med Elizabeth av York, eliminerte alle andre fordringshavere til tronen, blant annet hans kusines barn, [[Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury]],<ref>[https://spartacus-educational.com/Margaret_Pole.htm «Margaret Pole, Countess of Salisbury»], ''Spartacus Educational''</ref> og hennes familie. Bare [[Reginald Pole]] overlevde, men han var kardinal i [[den katolske kirken]], og uten arvinger. Han ble senere [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]] under Henrik VIIIs katolske datter, [[Maria I av England|Maria I]].<ref>Mann, Stephanie (30. november 2016): [https://www.ncregister.com/blog/the-man-who-was-almost-pope-reginald-cardinal-pole «The Man Who Was Almost Pope: Reginald Cardinal Pole»], ''National Catholic Register''</ref>

=== Walisisk opphav ===
[[Fil:Arms of Owen Tudor.svg|thumb|Våpenskjoldet til Owen Tudor]]
Den 1. november 1455 giftet John Beauforts barnebarn, [[Margaret Beaufort]], grevinne av Richmond og Derby seg med [[Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond]], som var halvbror av Henrik VI. Det var hans faren, [[Owen Tudor]] ([[walisisk]]: ''Owain ap Maredudd ap Tudur ap Goronwy ap Tudur ap Goronwy ap Ednyfed Fychan''), som forlot den walisiske [[Patronymikon|patronymiske]] navnepraksisen og adopterte et fast etternavn. Da han gjorde det, valgte han ikke, slik vanlig skikken var, farens navn, ''Maredudd'', men valgte isteden bestefarens, ''Tudur ap Goronwy''.<ref>[https://www.britainexpress.com/counties/hereford/owen-tudor-plaque.htm «Owen Tudor Execution Plaque, Hereford»], Britain Express''</ref>

Owen Tudor ble født i 1400 som sønn av Maredudd ap Tudur ap Goronwy og Margaret, datter av Dafydd Fychan. Han antas å stamme fra en framtredende walisisk familie, og det antas at Owens familie deltok i [[Glyndwr-opprøret]], et av de siste store forsøkene på walisisk uavhengighet.<ref>Carr, A.D. (2004): «Tudor family, forebears of (per. c.1215–1404)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F77357 10.1093/ref:odnb/77357], s. 1 <small>Krever abonnement eller tilgang via britisk bibliotek</small></ref> Lite er kjent om det tidlige livet til Owen Tudor, og faktisk er en stor del av livet hans sterkt [[mytologi]]sert.<ref>Ridgeway, Claire (2020): [https://www.tudorsociety.com/owen-tudor-1400-1461/ «Owen Tudor (1400-1461)»], ''The Tudor Society''</ref>

Navnet ''Tudur ap Goronwy'' er noen ganger gjengitt som ''Tewdwr'', den walisiske formen av [[Theodor]], men moderne [[walisisk]] ''Tudur'', [[gammelwalisisk]] ''Tutir'' er opprinnelig ikke en variant, men et annet og fullstendig ubeslektet navn, [[etymologi]]sk identisk med galliske ''Toutorix'',<ref>Zimmer, Stefan (2006): [https://www.academia.edu/4135527 «Some Names and Epithets in ’Culhwch ac Olwen’»], ''Studi Celtici''. '''3''', s. 163–179. (Se s. 11, note 34 i onlineversjonen.)</ref> fra [[utkeltisk]] ''*toutā'', «folk, stamme» og ''*rīxs'', «konge» (sammenlign henholdsvis moderne walisisk ''tud'', «territorium» og ''rhi'', «konge»),<ref name="BBC_Wales">[https://www.bbc.co.uk/history/british/tudors/wales_tudors_01.shtml History – «Wales under the Tudors»], ''BBC''</ref> tilsvarende [[germansk]]e [[Teoderik]].

Owen Tudor var en av livvaktene for enkedronningen [[Katherine av Valois]], hvis ektemann, [[Henrik V av England|Henrik V]], døde i 1422. Bevis tyder på at de to ble gift i hemmelighet i 1429. De to sønnene som ble født av ekteskapet, Edmund og Jasper, var blant de mest lojale støttespillerne til huset Lancaster i dets kamp mot huset York.<ref>Fairfoull, Beverley (Juni 2014): [https://richardiii.net/edmund-and-jasper-beaufort-brothers/ «Edmund and Jasper – Beaufort Brothers?»], ''Richardiii.net''</ref>

Henrik VI adlet sine halvbrødre: Edmund ble jarl av Richmond den 15. desember 1449<ref name="Making"> Griffith, Ralph A. & Thomas, Roger (1985): ''The Making of the Tudor Dynasty'', New York: St. Martin's Press, s. 33.</ref> og ble gift med [[Margaret Beaufort]], oldebarnet til John av Gaunt, stamfaderen til huset Lancaster; Jasper ble jarl av Pembroke 23. november 1452.<ref name="Making"/> Edmund døde 3. november 1456. Den 28. januar 1457 fødte hans enke Margaret, som nettopp hadde oppnådd sin fjortende fødselsdag, en sønn, Henrik Tudor, på svogerens festning Pembroke Castle.

Henrik Tudor, den framtidige Henrik VII, tilbrakte barndommen på [[Raglan Castle]], hjemmet til William Herbert, jarl av Pembroke, en ledende yorkist. Etter drapet på Henrik VI og hans sønn [[Edward av Westminster|Edwards]] død i 1471, ble Henrik Tudor den personen som Lancaster-saken hvilte på. Bekymret for sin unge nevøs liv tok hans onkel Jasper Tudor sin nevø med til [[Bretagne]] for sikkerhets skyld.<ref>[https://nathenamin.com/2012/07/18/welshman-exiled-in-brittany-following-in-the-footsteps-of-henry-tudor-2/ «Welshman Exiled in Brittany; Following in the Footsteps of Henry Tudor»], ''Nathenamin.com'' 18. juli 2012</ref><ref>Ridgeway, Clair (2017): [https://www.tudorsociety.com/tudors-journey-bosworth-part-3-exiled-chateau-de-suscinio-brittany-tony-riches/ «The Tudors’ Journey to Bosworth: Part 3 – Exiled at Château de Suscinio, Brittany, by Tony Riches»], ''The Tudor Society''</ref>

Lady Margaret ble værende i England og giftet seg på nytt med [[Thomas Stanley, 1. jarl av Derby]], og levde stille mens hun fremmet huset Lancasters (og hennes sønns) sak. Ved å utnytte den økende upopulariteten til Rikard III (konge av England fra 1483), var hun i stand til å inngå en allianse med misfornøyde yorkister til støtte for sønnen. To år etter at Rikard III ble kronet, seilte Henrik og Jasper fra munningen av [[Seinen]] til den walisiske havnen Milford Haven Waterway i [[Pembrokeshire]]. Rikard III hadde vært skeptisk til Derby og hans bror William Stanley, og en stund hadde fått ham fengslet, trengte han brødrenes støtte. I [[slaget ved Bosworth Field]] den 22. august 1485)<ref name="BBC_Wales"/> var Rikard III avhengig av brødrenes tropper, men i det kritiske øyeblikk da Rikard III nærmet seg Henrik Tudor, skiftet de side. Rikard III hadde gått inn i kampen med en krone, og i henhold til den nær samtidige historikeren [[Polidoro Virgili]], ble kronen plukket opp dra den falne Rikard III, den siste engelske kongen som døde på slagmarken, av Thomas Stanley og plasserte den på hodet til sin stesønn, noe som understreket den avgjørende rollen han hadde i å føre Henrik Tudor på tronen.<ref>Polydore Vergil (1512): ''Anglica Historia'', Bok XXV. 13.</ref> Etter denne seieren utropte Henrik Tudor seg som konge: [[Henrik VII av England]].

== Huset Tudors monarker ==
De fem Tudor-monarkene var:

* [[Henrik VII av England|Henrik VII]] ([[1485]]&ndash;[[1509]])
* [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] ([[1509]]&ndash;[[1547]]); sønn av Henrik VII
* [[Edvard VI av England|Edvard VI]] ([[1547]]&ndash;[[1553]]); sønn av Henrik VIII
* [[Maria I av England|Maria I]] ([[1553]]&ndash;[[1558]]); eldste datter av Henrik VIII
* [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] ([[1558]]&ndash;[[1603]]); nest eldste datter av Henrik VIII

== Litteratur ==
* Chrimes, Stanley B. ([1972] 1999): ''Henry VII'', New Haven: Yale University Press, 2. utg., ISBN 978-0-520-02266-9
* Guy, John, red. (1997): ''The Tudor Monarchy''. St Martin's Press.
* O'Day, Rosemary (2012): ''The Routledge Companion to the Tudor Age'', Routledge, ISBN 978-1-136-96253-0; s. 27–28.
* Turton, Godfrey (1970): ''The Dragon’s Breed: The Story of the Tudors from Earliest Times to 1603''. Peter Davies.
* Smith, Lacey Baldwin (1992): ''This realm of England, 1399 to 1688'', D.C. Heath and Co., Lexington, Mass., OCLC [https://www.worldcat.org/title/24849088 24849088].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Tudortiden]]
* [[Tudorstil]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090411185016/http://www.nationalarchives.gov.uk/henry/ Tudor treasures from The National Archives]
* [http://www.tudorplace.com.ar/index.htm Tudor Place]
* [http://tudorhistory.org/ Tudor History]
* [https://www.royal.uk/tudors The Tudors], nettstedet til Englands kongelige familie
* [https://web.archive.org/web/20060826004458/http://www.historylearningsite.co.uk/tudor_england.htm Tudor History]
* [http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/the_tls/article4111910.ece «The Tudor delusion»] {{Wayback|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/the_tls/article4111910.ece |date=20110809081940 }}: en artikkel i ''[[The Times Literary Supplement]]'' av Clifford S. L. Davies, argumenterer for at det er feil selv når det snakkes om «Tudorene», 11. juni 2008.

{{Europeiske fyrstehus}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Tudor| ]]
[[Kategori:Englands historie]]