Redigerer Huset Lancaster

[[Fil:Red Rose Badge of Lancaster.svg|thumb|Den røde rose tilhørende huset Lancaster.]]
[[Fil:British - Henry IV - Google Art Project.jpg|thumb|[[Henrik IV av England|Henrik IV]], den første konge av England fra huset Lancaster.]]
'''Huset Lancaster''' er et fyrstehus av [[England|engelske]] konger. Medlemmene er etterkommere av [[John av Gaunt|John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster]]. Husets symbol er en rød rose. Slekten var den ene av to greiner som utløp fra det kongehuset [[Huset Plantagenet|Plantagenet]]; den andre slektsgreinen var [[huset York]]. Lancaster-adelen ble opprettet da kong [[Henrik III av England]] dannet [[Jarl av Lancaster|jarledømmet Lancaster]] — og som huset har fått navn etter — for sin andre sønn Edmund Crouchback («Krokrygg») i 1267. Edmund hadde allerede blitt adlet som [[jarl av Leicester]] i 1265 og ble gitt landområder og privilegier av [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester]], etter dennes død og fordømmelse ved slutten av [[den andre baronenes krig]] (1264–1267).<ref name="Weir_75">Weir (2008), s. 75</ref> Da Edmunds sønn [[Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster]] arvet sin svigerfars eiendommer og tittelen som [[jarl av Lincoln]] ble han samtidig den mektigste adelsmann i England, med landeiendommer over hele kongeriket og med muligheten til samle store hærer for å vise makt på lokale og nasjonale nivåer.<ref name="Jones_371">Jones (2012), s. 371</ref> Det førte til at han — Henrik, 3. jarl av Lancaster, hans yngre bror — i direkte konflikt med deres fetter [[Edvard II av England]], og endte med at Thomas ble henrettet ble henrettet for forræderi. Henrik arvet sin brors tittel, og han ble sammen med sin sønn (også hetende [[Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster|Henrik]]), ga lojal tjeneste til Edvards sønn — [[Edvard III av England]].

Det andre huset Lancaster nedstammet fra [[John av Gaunt]], som var gift med arvingen av det første huset. Edvard III giftet alle hans sønner til rike engelske kvinnelig arvinger framfor å følge sin forgjengeres praksis med å etablere politiske ekteskap utenfor England med kongelige prinser i Europa. Nevnte [[Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster|Henrik av Grosmont, 1. hertug av Lancaster]], hadde ingen mannlig arving, og Edvard giftet sin sønn John til Henriks datter og Johns firmenning [[Blanche av Lancaster]]. Da ga John de enorme inntektene fra huset Lancaster. Deres sønn [[Henrik IV av England|Henrik]] styrtet den regjerende kongen og grep selv kongemakten i 1399, og skapte således den ene av fraksjonene i Rosekrigen. Det var en pågående dynastisk strid mellom etterkommerne av Edvard III. I disse krigene ble Lancaster en referanse til slekten og deres tilhengere. Familien ga England tre konger: [[Henrik IV av England|Henrik IV]], som styrte fra 1399 til 1413, [[Henrik V av England|Henrik V]] (1413–1422), og [[Henrik VI av England|Henrik VI]] (1422–1461 og 1470–1471).<ref>[https://sites.google.com/site/britishmonarchyfamilyhistory/the-royal-house-of-lancaster «The Royal House Of Lancaster»] {{Wayback|url=https://sites.google.com/site/britishmonarchyfamilyhistory/the-royal-house-of-lancaster |date=20201027182200 }}, ''British Monarchy Family History''</ref>

Huset Lancaster døde ut i den mannlige slektslinjen ved drapene i [[Tower of London]] av Henrik VI som følge av henrettelsen på slagmarken av hans sønn [[Edward av Westminster]], [[prins av Wales]], av tilhengerne av [[huset York]] i 1471. Kognatisk (gjennom moren) slektskap i huset Lancaster — fra John av Gaunt og Blanche av Lancasters datter [[Philippa av Lancaster|Philippa]] — fortsatte i kongeslektene i Spania og Portugal mens huset Lancasters politiske sak ble fortsatt av [[Henrik VII av England|Henrik Tudor]] — en relativ ukjent etterkommer fra Wales av [[huset Beaufort]] — som til sist førte til etableringen av [[huset Tudor]]. Huset Lancaster etterlot seg en arv ved dets støtte til kunstartene, hovedsakelig i opprettelsen av [[Eton College]] og [[King's College (Cambridge)|King's College]] ved [[Universitetet i Cambridge]], men til historikernes irritasjon har slektens propaganda, og den til deres Tudor-etterfølgere, ført til at [[William Shakespeare]]s delvis fiktive historiske drama har hatt større innflytelse på moderne oppfatning av dynastiet enn hva historiefaget har hatt.<ref>Galbraith (1982), s. 223–239</ref>

== Konger fra huset Lancaster ==

* [[Henrik IV av England]], konge [[1399]]&ndash;[[1413]]
* [[Henrik V av England]], konge [[1413]]&ndash;[[1422]]
* [[Henrik VI av England]], konge [[1422]]&ndash;[[1461]] og [[1470]]&ndash;[[1471]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Galbraith, Vivian Hunter (1982): ''Kings and chroniclers: essays in English medieval history''. Hambledon Press. ISBN 095068824X.
* Jones, Dan (2012): ''The Plantagenets: The Kings Who Made England''. HarperPress. ISBN 0-00-745749-9.
* Weir, Alison (2008): ''Britain's Royal Families''. Vintage. ISBN 978-0-09-953973-5.

== Eksterne lenker ==
{{commons category|House of Lancaster}}
* [http://www.royal.gov.uk/output/Page51.asp House of Lancaster] hos det offisielle nettstedet til det britiske monarkiet

{{Autoritetsdata}}
{{Europeiske fyrstehus}}

[[Kategori:Huset Lancaster| ]]
[[Kategori:Englands historie|Lancaster]]
[[Kategori:Rosekrigene]]