Redigerer Huset Hauteville

[[Fil:Coat of Arms of the House of Hauteville (according to Agostino Inveges).svg|thumb|right|Våpenskjoldet til slekten Hauteville.]]
'''Hauteville''' ([[fransk]]: ''Maison de Hauteville'', [[italiensk]]: ''Casa d'Altavilla'') er en [[Normannerne|normannisk]] [[adel]]sslekt som hadde sitt opprinnelige område i [[Coutances]] på [[Cotentin]]halvøya i [[Normandie]]. Denne fikk etter hvert stor betydning i Europa, Asia og Nord-Afrika gjennom sine erobringer og etableringer i [[Middelhavet|middelhavsområdet]], særlige i det sørlige [[Italia]] og [[Sicilia]]. De deltok også i [[normannernes erobring av England]] i 1066.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Statue cathédrale Coutances Hauteville 2.JPG|thumb|left|upright|Mulig statue av Tancred av Hauteville på nordsiden av [[Coutances-katedralen]]. Dette er en erstatning fra 1875 etter at den opprinnelige statuen ble ødelagt under [[den franske revolusjon]].]]
[[File:Manche-Position.svg|thumb|right|Department Manche, lokalisering av [[Hauteville-la-Guichard]].]]
Slektens opprinnelse har røtter fra de [[norrøn]]e nordboere som bosatte seg i [[Normandie]] på [[900-tallet]]. Det er sagt at de nedstammer fra Hiallt, en nordboer som bosatte seg på [[Cotentin]]halvøya og opprettet landsbyen Hialtus Villa (Hauteville) fra hvor slekten siden har sitt navn.<ref>Hill, James S. (1914): ''The place-names of Somerset''. St. Stephen's printing works, Princeton University, s. 256</ref><ref>''Revue de l'Avranchin et du pays de Granville'', '''31''' (174), delene 3-4. Société d'archéologie, de littérature, sciences et arts d'Avranches, Mortain, Granville. University of Michigan.</ref> Stedsnavnet Hauteville kan derimot bety «høyby», og fra nøyaktig hvilken landsby som slekten tok sitt navn fra er vanskelig å identifisere med nøyaktig, men moderne forskning har favorisert [[Hauteville-la-Guichard]].

Den første i slekten som skaper seg et navn som kan dokumenteres er [[Tancred av Hauteville]] (980-1041), og står derfor som grunnlegger av slekten. Han forble til sin død en mindre baron av Normandie, men han hadde tolv sønner og minst to døtre med to hustruer, Muriel og Fressenda. Hans lille farsarv kunne ikke tilfredsstille hans sønners behov på land og ære, og åtte av dem dro sørover til [[Mezzogiorno]] for å søke sin lykke der.

I henhold til [[Goffredo Malaterra]]s krønike ''De Rebus Gestis Rogerii Calabriae et Siciliae Comitis et Roberti Guiscardi Ducis fratris eius''<ref>Malaterra, Gaufredo (1927-1928): [http://www.intratext.com/IXT/LAT0870/ ''De Rebus Gestis Rogerii Calabriae et Siciliae Comitis et Roberti Guiscardi Ducis fratris eius''], red. Ernesto Pontieri, Bologna: Rerum Italicarum Scriptores V</ref><ref>I engelsk oversettelse: Malaterra, Geoffrey: [http://www.medievalsicily.com/Docs/03_Norman_Conquest/Malaterra%20all%20text%20revised.pdf ''The Deeds of Count Roger of Calabria and Sicily and of Duke Robert Guiscard, his brother''] {{Wayback|url=http://www.medievalsicily.com/Docs/03_Norman_Conquest/Malaterra%20all%20text%20revised.pdf |date=20140201232320 }} (PDF), del 1-4, oversatt av Graham Loud</ref> ble en Aubrey eller Alverardus igjen i Normandie. Han var en fjerde sønn med Tancreds andre hustru Fressenda (eller Freisen). På tiden til ''[[Domesday Book]]'' i [[1086]] er en Alverardus eller Aluericus Hautville (Halsvilla, Altavilla eller Hauteville) omtalt som å ha tidligere eid land i [[Compton Martin]] i [[Somerset]], [[England]]. Hans slektning Ralf de Hauville (også Halsvilla) er omtalt i ''Domesday Book'' som en overleietaker i [[Wolfhall]] i [[Burbage (Wiltshire)|Burbage]] i [[Wiltshire]]. Alverardus er antagelig den som opprettet slekten Hauteville i Somerset mens Ralf mest sannsynlig grunnla Hauville i Wiltshire/Berkshire.

== Mezzogiorno ==
[[Fil:Roberto il Guiscardo Costantino.jpg|thumb|300px|Robert Guiscard og hans familie; hans andre hustru Sikelgaita sittende til høyre.]]
De eldste av de tolv sønnene, [[Vilhelm I av Hauteville]] (kjent som Vilhelm Jernarm, død [[1046]]) og [[Drogo av Hauteville|Drogo]] (død [[1051]]), var de første som ankom i sør en gang rundt [[1035]]. De utmerket seg mot [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] slik at Vilhelm ble gjort til [[Hertugdømmet Puglia|greve av Apulia og Calabria]] og herre av [[Ascoli Piceno|Ascoli]] mens Drogo ble herre av [[Venosa]]. I [[1047]] ble Drogo bekreftet av keiser [[Henrik III av Det tysk-romerske rike]] som Vilhelms arving og som [[vasall]] av den keiserdømmet. Deres neste bror Humphrey av Hauteville ([[fransk]]: Onfroi de Hauteville), etterfulgte Drogo og beseiret pave [[Leo IX]] i [[slaget ved Civitate]] den 18. juni [[1053]], noe som gjorde slekten Hauteville til de mektigste i region. Civitate har blitt sammenlignet med [[slaget ved Hastings]] for dens betydning i historien til normanniske Italia.<ref name="kelly">Kelly, Patrick: [http://www.albion-swords.com/articles/norman.htm «The Normans, Their history, arms and tactics»], ''Albion Swords''</ref> Han ble tilsvarende etterfulgt av en fjerde bror, [[Robert Guiscard]] (1059–1085), den første ved Tancreds andre hustru. Avhengig av kildene ble han beskrevet som «den ressursfulle», «den feige», «den lure», eller «den forsiktige».<ref name="kelly" />

Det var Robert Guiscard som begynte erobringen av Sicilia, noe som førte til et kongedømme sytti år senere, da han gjenopptok krigen mot Det bysantinske rike. Sammen med den dyktige krigføringen til hans yngste bror Roger Bosso (1031–1101) begynte de to samle berømmelse rundt i [[Middelhavet]].<ref>Malaterra, Goffredo; Kenneth Baxter Wolf (2005): ''The Deeds of Count Roger of Calabria and Sicily and of His Brother Duke Robert Guiscard''. USA: The University of Michigan Press, ISBN 0-472-11459-X, s. 151</ref> I henhold til [[William av Apulia]]s krønike ''Gesta Roberti Wiscardi'' («Dådene til Robert Guiscard»), skrevet på [[heksameter]] <ref name="loud">William av Apulia: [http://www.leeds.ac.uk/arts/download/1049/the_deeds_of_robert_guiscard_by_william_of_apulia&rct=j&q=&esrc=s&sa=U&ved=0ahUKEwjr34Hxv5XLAhUGCZoKHVTYAJwQFggYMAE&sig2=IlvL1PbQVF6Kwy3ToBCRZg&usg=AFQjCNF6byKrCZGsZbf3nPj3Z6xSl52zFg ''The Deeds of Robert Guiscard''] (DOC), oversatt av Graham A. Loud, Universitetet i Leeds</ref> hadde han fram til invasjonen av Sicilia ikke deltatt i maritim krigføring.<ref name="loud" /> Det var under denne erobringen at Guiscard at han transportere over 200 tropper på kun 13 farkoster, en erfaring som fikk innflytelse på den normanniske invasjonen i England.<ref>Theotokis, Georgios (November 2010): «The Norman Invasion of Sicily, 1061-1072: Numbers and Military Tactics» i: ''War in History'' '''17''' (4), s. 381–402. doi:[https://dx.doi.org/10.1177%2F0968344510376463 10.1177/0968344510376463]</ref> I 1071 gjorde paven ham til hertug og han og det ennå ikke helt erobrede Sicilia til sin bror Roger i 1071 med tittelen av greve. Robert Guiscards sønner og arvinger, [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond]] (1058–1111) og [[Roger Borsa]] (1060–1111) kjempet mot hverandre over arven, og Roger Bosso, yngste sønn av Tancred, siden kalt for [[Roger I av Sicilia]] begynte å overstråle den slektsgrenen i Apulia. Roger forente de bysantinske, [[Lombardia|lombardiske]], [[Normannere|normanniske]] og [[Sarasenere|sarasenske]] ([[muslim]]sk) elementene på Sicilia under et styre og tillot ikke religiøse forskjeller å legge hindringer i veien for sine erobringer.<ref>Grierson, Philip; Travaini, Lucia (1998): [https://books.google.no/books?id=jgSNmsXG1jwC&pg=PA93&lpg=PA93&dq=Roger+Borsa&source=bl&ots=Y0qUIxweSO&sig=a1dEoxqKjJZaZKrZCkMM5YqQZLA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi59-rkwpXLAhUDM5oKHQStAzMQ6AEILDAE#v=onepage&q=Roger%20Borsa&f=false ''Medieval European Coinage''], Cambridge University Press, s. 93</ref>

Roger ga en mektig stat i arv til sine sønner, [[Simon, greve av Sicilia|Simon]] (1093–1105) og [[Roger II av Sicilia|Roger II]] (1095–1154). Det var sistnevnte, etter å ha vært arvtaker til Simon i 1105, begynte å søken etter å forene alle besittelsene til slekten Hauteville til et rike: [[Hertugdømmet Puglia|Apulia og Calabria]], da under Roger Borsas sønn [[Vilhelm II av Puglia|Vilhelm II]] og [[Taranto]], som var blitt gitt til Bohemond som forsoning etter å ha blitt berøvet Apulia, med hans eget Sicilia.

== Kongedømmet Sicilia ==
[[Fil:Southern Italy 1112.svg|right|300px|thumb|Sørlige Italia og Sicilia i 1112 som viser de fremste statene og byene.]]
Da Vilhelm døde i [[1127]] ble unionen mellom hertugdømmet og grevskapet gjennomført, og Rogers søken etter kongekronen begynte. I den forestilling at konger hadde styrt i [[Palermo]] i [[antikken]], ga Roger sin støtte til [[Kletus (motpave)|motpave Kletus]] og motpaven tronet pliktskyld ham som konge av Sicilia på juledagen 1130.

Roger tilbrakte det meste av tiåret som begynte med hans kroning og som endte med hans store ''Assise di Ariano'' («rettsmøtene i Ariano»), en rekke lover som ble proklamert i [[Ariano]] sommeren [[1140]], ved å bekjempe den angriperen etter den andre og slå ned opprør fra hans fremste vasaller, Grimoald av Bari, Robert II av Capua, Ranulf II av Alife, Sergius VII av Napoli og videre. I 1139 mottok Roger ved fredsavtalen i Mignano anerkjennelse og aksept for sitt kongedømme fra den lovlige paven. Det var gjennom hans admiral Giorgio av Antiokia at han deretter kunne erobre byen [[Mahdia]] (i dagens [[Tunisa]]) og tok da den høyest uoffisielle tittelen «konge av Afrika». I henhold til den muslimske forfatteren [[Ibn al-Athir]] ville han ha erobret 'hele Afrika' om han ikke hadde vært forhindret ved en 'stor krig' med Bysants<ref>Houben, Hubert (2002): [https://books.google.no/books?id=Duwowbx1vuQC&pg=PA84&lpg=PA84&dq=Roger+II+%2B+%22king+of+Africa.%22&source=bl&ots=id5YPyiBJ2&sig=8eue-8KPcEL9zIWZm2V-cdHqo80&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiytofI6JXLAhUEYJoKHaWECE4Q6AEIIjAD#v=onepage&q=Roger%20II%20%2B%20%22king%20of%20Africa.%22&f=false ''Roger II of Sicily: A Ruler Between East and West''], Cambridge University Press, s. 84</ref>

Rogers sønn og etterfølger var [[Vilhelm I av Sicilia|Vilhelm den dårlige]] (1131–1166), skjønt hans nedsettende tilnavn er avledet hovedsakelig fra hans mangel på popularitet hos krønikeskriverne som støttet opprør blant vasallene som han knuste. hans styre endte i fred i 1166, men hans sønn, [[Vilhelm II av Sicilia|Vilhelm den gode]] var mindreårig. I løpet av guttens regentstid var kongeriket rystet av en uro som nesten veltet den herskende familie overende, men til sist roet det seg og styret til Vilhelm er husket for to tiår med bortimot sammenhengende fred og framgang. For dette fikk han tilnavnet «den gode» (og i kontrast til farens tilsvarende nedsettende). Hans død uten arvinger i [[1189]] kastet derimot riket på nytt inn i kaos.

[[Tancred I av Sicilia|Tancred av Lecce]] grep tronen, men måtte forsvare den mot opprøret til sin fjerne fetter Roger av Andria, og invasjon fra [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike]] på vegne av sin hustru [[Constance av Sicilia|Constance]], datter av Roger II. Henriks styrker ble for overveldende og kongeriket Sicilia falt i [[1194]].

== Korstogene ==
Den førnevnte Bohemond fikk i [[1088]], som en forsoning, fyrstedømmet Taranto, som ble utskilt fra hertugdømmet Apulia ved hans fars død. Bohemond ble ikke værende lenge, for da han var med på å beleire [[Amalfi]] i provinsen [[Salerno]] sammen med sin onkel og bror, slo han seg sammen med en passerende gruppe [[korsfarer]]e på vei til [[Det hellige land]]. Med seg fikk han sin unge nevø [[Tancred, prins av Galilea|Tancred]].

Bohemond var den naturlige lederen av korsfarerne, og ved hjelp av list erobret han [[Antiokia ved Orontes]], og ble ikke med korsfarerne videre til [[Jerusalem]] med resten av hæren, men ble værende i den nyerobrede byen for å hamre ut et fyrstedømme for seg selv der. Tancred forlot også hovedgruppen av korsfarere ved Heraklea Kybistra for å slåss for området [[Kilikia]], ikke langt fra Antiokia. Å skaffe seg en stor stat som det som hans fettere hadde hamret ut i Europa var det ikke mulig for Bohemond å skaffe seg. Han ble tungt beseiret i [[slaget ved Harran (1104)|slaget ved Harran]] i 1104,<ref>Richard, Jean (1999): The Crusades, C. 1071-c. 1291'', Cambridge University Press, s. 128</ref> og tvunget til i 1108 å inngå fredsavtalen i Devol med Det bysantinske rike. Hans sønn [[Bohemund II av Antiokia|Bohemund II]] arvet uansett korsfarerriket, som på sin side ga det videre til sin datter [[Constance av Antiokia|Constance]], som styrte det fram til 1163.

== Genealogi ==
[[Vilhelm av Hauteville]] regnes som slektens grunnlegger. Med sin hustru Muriel (eller Muriella) hadde han følgende etterkommere:

* [[Vilhelm I av Hauteville|Vilhelm Jernarm]], den første greve av [[Hertugdømmet Puglia|Puglia og Calabria]], i årene [[1042]] til [[1046]].
* [[Drogo av Hauteville]], den andre greve av Puglia og Calabria, i årene [[1046]] til [[1051]].
* [[Humfred av Hauteville]] den tredje greve av Puglia og Calabria, i årene [[1051]]–[[1057]].
* [[Robert Guiscard]], ble den fjerne greve av Puglia og Calabria i [[1057]] og to år senere hertug samme sted. 
** Roberts sønn [[Bohemond I av Antiokia]] ble i [[1098]] [[fyrstedømmet Antiokia|fyrste av Antiokia]] hvor hans etterkommere etter ekteskapet med datteren Constanse til [[Filip I av Frankrike]] regjerte fram til [[1268]]. Se også [[Bertha av Holland]].
** Sønnen [[Guy av Hauteville]] deltok ved den katastrofale [[Beleiringen av Antiokia]] [[1097]]–[[1098]] under [[Det første korstoget]] sammen med broren Bohemond.
** Datteren Emma fikk sønnen [[Tancred, prins av Galilea|Tancred]] som også ble regent av [[Fyrstedømmet Antiokia]]
** Sønnen [[Roger Borsa]] overtok som hertug av Puglia i årene [[1085]] -[[1111]]
*** Roger Borsas sønn [[Vilhelm II av Puglia]] døde barnløs og hertugdømmet gikk over til fetteren [[Roger II av Sicilia]].
* [[Roger I av Sicilia|Roger Bosso]] erobret resten av [[Calabria]] og [[Sicilia]] sammen med broren Robert Guiscard; og ble i [[1072]] greve av [[Kongedømmet Sicilia|Sicilia]]. Roger fikk med sin tredje hustru [[Adelaide del Vasto]] blant andre sønnene:
** [[Simon, greve av Sicilia]], som regjerte som greve i fire år, fram til sin død, med moren som regent.
** [[Roger II av Sicilia]] ble greve etter broren død i [[1105]] og konge i [[1130]] og regjerte fram til sin død i [[1154]]. 
*** Roger IIs sønn [[Vilhelm I av Sicilia|Vilhelm den onde]] (konge 1154-1166)
**** Vilhelms sønn [[Vilhelm II av Sicilia|Vilhelm den gode]] (konge 1166-1189), gift med [[Joan av England, dronning av Sicilia|Joan av England]]
*** Roger II sønn [[Roger III, hertug av Puglia]] døde mens faren fortsatt satt på tronen
**** Roger IIIs sønn [[Tancred I av Sicilia]] (konge 1189-1194)
***** Tancreds sønn [[Vilhelm III av Sicilia|Vilhelm III]] var konge i 10 måneder i 1194
*** Roger IIs datter [[Constance av Sicilia]] sammen med sin ektemann, den [[Hohenstaufen|hohenstaufiske]] keiseren [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike]] lyktes å erobre øya i [[1194]]
**** Constances sønn [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik]] var konge i årene 1198-1220, da han ble [[tysk-romersk keiser]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Norwich, John Julius (1967): ''The Normans in the South 1016-1130''.
* Norwich, John Julius (1970): ''The Kingdom in the Sun 1130-1194''. London: Longmans.
* Aubé, Pierre (2001): ''Roger II de Sicile''.
* Matthew, Donald (1992): ''The Norman Kingdom of Sicily''. Cambridge University Press.
* Houben, Hubert (2002): ''Roger II of Sicily: A Ruler between East and West''. Overs. G. A. Loud ogDiane Milbourne. Cambridge University Press.
* Raoul av Caen (2005): ''Gesta Tancredi'', overs. Bernard S. og David S. Bachrach. Ashgate Publishing.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [[Europakommisjonen]]s presentasjon [http://www.mondes-normands.caen.fr/angleterre/index.htm «The Normans»] {{Wayback|url=http://www.mondes-normands.caen.fr/angleterre/index.htm |date=20151128221234 }}, ''Norman Heritage''
* [http://www.fordham.edu/halsall/basis/AnnaComnena-Alexiad.html Alexiad&mdash; fullstendig tekst] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/AnnaComnena-Alexiad.html |date=20140814180000 }}, overs. til engelsk av Elizabeth A. Dawes, ''Medieval Sourcebook''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Hauteville| ]]
[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Sicilias historie]]
[[Kategori:Adelige slekter]]