Redigerer Hupfeld AG

[[File:Hupfeld.jpg| thumb|Ludwig Hupfelds fabrikk, anno 1911.]]
[[File:Phonola.jpg| thumb |Et ''Phonola'' fra 1900.]]
'''Ludwig Hupfeld AG''' var et firma som ble etablert i 1892 av Ludwig Hupfeld (26. nov 1864 – 8. okt 1949), tysk musikkinstrumentmaker og industrimann fra Maberzell (i dag [[Fulda]] i [[Hessen]]), Tyskland. Firmaet stod sentralt i produksjon av mekaniske musikkinstrumenter og [[pianoruller]] i første halvdel av 1900-tallet. 

Etter studier i Köln overtok Hupfeld i 1892 musikkhandelsfirmaet J. M. Grob & Co i bydelen Eutritzsch i Leipzig . Det var opprinnelig en musikkbutikk og produsent av mekaniske instrumenter. Firmaet endret navn til ''Hupfeld Musikinstrumentenwerke'' og i 1904 til ''Ludwig Hupfeld [[Aktiengesellschaft|AG]]''. I 1911 flyttet Hupfeld AG til en ny stor fabrikk i Böhlitz-Ehrenberg, Leipzig.  Over tid ekspanderte firmaet med filialer i en rekke land og med salg utenfor Europa til blant annet Indonesia og Egypt. 

På 1892-tallet handlet Hupfeld med [[platespilledåser]] og andre mekaniske instrumenter. I 1901–1902 ble instrumentet [[Phonola]] presentert. Det var en pneumatisk drevet, automatisk mekanikk, enten montert inn i et piano, eller et kabinett med mekaniske fingrer, en [[pianospiller]], som ble plassert foran et piano eller en flygel. Musikken var programmert ved å lage hull i papirruller som ble avlest inne i mekanikken og overført til pianoets hammere. Ved å trø på to pedaler ble pneumatikken og rullene drevet fremover. Grøndahl Flygel- og Pianolager annonserte instrumentet i norske aviser i tidlig på 1900-tallet. Noe senere ble Phonolist lansert, en elektrisk variant av Phonola, og deretter modellene DEA og Triphonola med kvaliteter for dynamisk gjengivelse av musikken. Hupfeld samarbeidet både med pianomakerne Rönisch og Blüthner. 

Til Hupfelds studio i Leipzig kom fremstående pianister og komponister for «spille inn» sin musikk; egentlig ved å fremføre musikken et spesiallaget piano som registrerte toner og dynamikk, oftest med hjelp av assistenter som parallelt noterte dynamikk, tempoendringer etc. Det ble også brukt fonograf- eller grammofonopptak for å kunne redigere master-rullene i ettertid. [[Edvard Grieg]] var der i 1906, og det finnes fremdeles noen opptak av ham. 

I Europa ble «phonola» tildlig på 1900-tallet et begrep som omfattet alle selvspillende pianoer. I USA dekker «pianola» fortsatt den samme.<ref>Frank W Holland. Player piano ur “The New Grove Dictionary of Musical Instruments” Bd III 1984. Sid. 132.</ref>

==Fotnoter==
<references/>

== Litteratur ==
* Eszter Fontana (red.): ”Namhafte Pianisten im Aufnahmesalon Hupfeld”. Halle. 2001. ISBN 3-932863-34-8 oder ISBN 3-9804574-4-3
* Frank W. Holland: «Player piano» i “The New Grove Dictionary of Musical Instruments”, bind III 1984
* Peter Andreas Kjeldsberg. “Piano i Norge – et unnværlig instrument” Trondheim. 1986.
* Mats Krouthén & Leif Jonsson. Självspelande pianon på Ringve museum. Fra ”Mangfold og vidsyn” Trondheim : Tapir forlag. 2011.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkinstrumentprodusenter]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]