Redigerer Hungersnøden i Russland 1891–1892

[[File:Golod1891-02.jpg|thumb|300px|Foto: [[Maksim Petrovitsj Dmitrijev]], 1892.]]
[[File:The famine in Russia (1892)- "famine stricken villagers who have left their homes on the way to St. Petersb." LCCN2007681693.jpg|thumb|300px|«»Famine-stricken villagers who have left their homes on the way to St. Petersburg», [[litografi]] av [[Richard Caton Woodville (1856–1927)|Richard Caton Woodville]] i ''[[Illustrated London News]]'', 27. februar 1892.]]
'''Den russiske hungersnød i 1891-1892''' og dens medfølgende epidemier forårsaket sa. 375.000 - 400.000 dødsfall. Katastrofen var størst langs elven [[Volga]]s midtparti. Sytten guvernementer med 36 millioner innbyggere mellom [[Ural]] og [[Svartehavet]] ble rammet av hungersnøden.
==Forløp==
På grunn av den tørre høsten i 1890 kunne såingen først skje sent. Det begynte å fryse før frøene hadde spiret. Dette førte til stor plantedødelighet fordi det ikke var nok snø som normalt ville ha beskyttet de unge plantefrøene og-spirene om vinteren. Temperaturen falt under -30 grader [[Celsius]]. Den sterke vinden om våren blåste vekk den fruktbare matjorden på åkrene, inkludert frøene. En lang tørr sommer begynte i april, noe som førte til at vannkilder tørket inn. For eksempel hadde det ikke regnet i [[guvernementet Saratov]] på 88 dager. Det meste av husdyrene døde. Rughøsten i de verst rammede områdene var mindre enn en tjuendedel av gjennomsnittsavlingen.

Befolkningen var sint på regjeringen fordi regjeringen først innførte eksportforbud for kornprodukter i midten av august. Korneksportører ble informert på forhånd og hadde tilstrekkelig tid til å eksportere kornproduktene sine før forbudet trådte i kraft. Aviser ble forbudt å skrive «hungersnød» (Голод, ''golod'') og brukte i stedet begrepet «dårlig høsting» (неурожай, ''neoerozjaj''), og etterhvert å omtale det i det hele tatt.

Den 17. november 1891 ble innbyggerne oppfordret av [[tsar Aleksander III]] til å etablere hjelpeorganisasjoner. «[[Zemstvo]]»enes hjelpeorganisasjoner var de viktigste hjelpetilbyderne. Paraplyorganisasjonen for disse ''zemstvo''ene (Земство), ledet av [[Georgij Lvov]], koordinerte bistanden. Forfatteren [[Lev Tolstoj]] etablerte hundrevis av suppekjøkken.

Ved slutten av 1892 var anslagsvis 400.000 mennesker døde, hovedsakelig av sykdommer som [[kolera]] og [[tyfus]]. Mangelen på mat hadde svekket mange menneskers immunforsvar, noe som gjorde dem mer utsatt for sykdom.

== Litteratur ==
* Johnson, Eric M. (2015) «Demographics, Inequality and Entitlements in the Russian Famine of 1891«" ''The Slavonic and East European Review'' 93, no. 1 (2015): 96–119.
* {{cite book |title=Russia Then and Now, 1892–1917; my mission to Russia during the famine of 1891–1892, with data bearing upon Russia of to-day (1917) |first=Francis B. |last=Reeves |location=New York, London |publisher=G.P. Putnam's Sons |date=1917 |url=https://archive.org/details/russiathennow18900reev}}
* {{cite book |first=Richard G. |last=Robbins |title=Famine in Russia, 1891–1892 |location=New York |publisher=Columbia University Press |date=1975 |isbn=0-231-03836-4 |url=https://archive.org/details/famineinrussia180000robb |url-access=registration}}
* {{cite journal |first=J. Y. |last=Simms |title=Economic Impact of the Russian Famine of 1891–1892 |journal=[[The Slavonic and East European Review]] |volume=60 |issue=1 |date=1982 |pages=63–74 |jstor=4208433}}
* {{cite journal |first=J. Y. |last=Simms |title=The Crop Failure of 1891: Soil Exhaustion, Technological Backwardness, and Russia's 'Agrarian Crisis' |url=https://archive.org/details/sim_slavic-review_summer-1982_41_2/page/236 |journal=[[Slavic Review]] |volume=41 |issue=2 |date=1982 |pages=236–250 |doi=10.2307/2496341 |jstor=2496341|s2cid=163328399 }}


[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Hungersnøder]]