Redigerer Hugh Trevor-Roper

{{Infoboks biografi}}
'''Hugh Redwald Trevor-Roper''', [[baron]] Dacre av Glanton, (født [[15. januar]] [[1914]] i Glanton i [[Northumberland]] i [[England]], død [[26. januar]] [[2003]] i [[Oxford]]) var en [[Storbritannia|britisk]] historiker. Trevor-Roper var [[professor]] ved [[University of Oxford]]. Han spesialiserte seg på tidlig-moderne britisk historie og [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s historie.

== Liv og gjerning ==
Trevor-Roper ble født i Glanton i [[Northumberland]] som sønn av en lege. Han ble utdannet i [[Oxford]] i klassisk og moderne historie. I 1940 fikk han publisert et verk om [[William Laud]] som utfordret de rådende oppfatninger av Laud.{{Tr}}

Under [[andre verdenskrig]] jobbet Trevor-Roper i ''[[Secret Intelligence Service]]'', britisk [[etterretning]], der han en tid arbeidet med å sikre radiokommunikasjonen, senere med å dekode meldinger fra den tyske [[kontraspionasje]]n, ''[[Abwehr]].

Høsten 1945 da han oppholdt seg i det okkuperte Tyskland, fikk han i oppdrag å undersøke hva som hadde skjedd med [[Adolf Hitler]] i krigens sluttfase. Etterretningsrapporten ble til hans mest kjente bok, ''The Last Days of Hitler'', der han beskrev Hitlers ti siste levedager.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2016/sep/05/last-days-of-hitler-hugh-trevor-roper-100-best-nonfiction-books|tittel=The 100 best nonfiction books: No 32 – The Last Days of Hitler by Hugh Trevor-Roper (1947)|besøksdato=2020-09-12|forfattere=|dato=2016-09-05|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=When hostilities ended, Trevor-Roper found himself in occupied Germany. He was appointed by Dick White, then head of counterintelligence in the British zone, to find out what had happened to Hitler.}}</ref> Sovjetiske myndigheter var vage i sine opplysninger om hva de hadde funnet i [[førerbunkeren]] i [[Berlin]].<ref>{{Kilde avis|tittel=God and monsters|avis=Financial Times|url=|etternavn=Buruma|fornavn=Ian|dato=18. mars 2005|side=|sitat=Please use the sharing tools found via the share button at the top or side of articles. Copying articles to share with others is a breach of FT.com T&Cs and Copyright Policy. Email licensing@ft.com to buy additional rights. Subscribers may share up to 10 or 20 articles per month using the gift article service. More information can be found at https://www.ft.com/tour. https://www.ft.com/content/69dfc1f6-95e7-11d9-ae9d-00000e2511c8 The first writer to describe Hitler’s end was the British historian, Hugh Trevor-Roper. His book, The Last Days of Hitler, published in 1947, was commissioned by British intelligence in an attempt to demystify the circumstances of Hitler’s demise. The Soviets, who conquered Berlin, were being deliberately vague about it. Trevor-Roper guessed that they were afraid that Hitler’s suicide by shooting would seem too heroic, a soldier’s death, and thus a potential source of glorification. The bunker, they seem to have worried, might easily become a place of pilgrimage. And so the Oxford historian was asked to cast his sober analysis on these matters and make sure that Hitler was truly dead, as a murderous leader and a figure of myth.}}</ref> Etter utgivelsen mottok Trevor-Roper [[drapstrussel|drapstrusler]] fra [[Stern-banden]], som mente Trevor-Roper la for mye vekt på Hitlers angivelige [[karisma]], og dermed fritok det tyske folk for noe ansvar for [[jødeforfølgelse]]ne.<ref>[https://www.amazon.com/Explaining-Hitler-Search-Origins-updated/dp/0306823187 Ron Rosenbaum: ''Explaining Hitler: The Search for the Origins of His Evil'' (s. 63)]</ref> Det er vanskelig å skjønne at Trevor-Ropers bok kan leses slik. Den ender med en beskrivelse av [[Heinrich Himmler]]s [[selvmord]], der Himmler beskrives som «''en vandrende skygge som krampaktig rumsterte rundt det [[alter]]et han ikke lenger kunne betjene. Nå var guden selv'' [Hitler] ''omkommet; tempelet'' [Tyskland] ''fullstendig rasert; de troende spredt eller omvendt; og selvmordet til den [[eksil|landflyktige]] yppersteprest den naturlige slutten på et kapittel i historien - som hørtes som beretningen om en vill stamme og en primitiv [[overtro]].''»<ref>[https://press.uchicago.edu/ucp/books/book/chicago/L/bo3626997.html Hugh Trevor-Roper: ''The last days of Hitler]</ref>

Hovedtemaene i tidlig europeisk historie var for Trevor-Roper intellektuell vitalitet, religionsstrider og ulikheten mellom protestantiske og katolske stater, hvor de sistnevnte ble forbigått både økonomisk, politisk og [[konstitusjon]]elt.{{Tr}} Europeisk oversjøisk ekspansjon var en av flere konsekvenser av dette. Ekspansjon var et hovedelement i tidlig moderne europeisk historie. Her siktet han både til [[koloni]]ene og den intellektuelle utviklingen som fulgte [[reformasjonen]], [[nasjonalisme]]n og [[opplysningstiden|opplysningsideene]]. I 1967 utga han et essay med en analyse av det han mente var det <u>religiøse</u> opphav til den ellers fornuftsbaserte opplysningstiden.<ref>[https://www.jstor.org/stable/25639853 John Robertson: ''Hugh Trevor-Roper, Intellectual History and «The Religious Origins of the Enlightenment»'', 2009]</ref>

[[Hekseprosessene]] på 1500- og 1600-tallet kalte han ''witch-craze'' («heksegalskap») og tolket dem som en forfølgelse av avvikere og [[syndebukk]]er, foretatt av katolsk og protestantisk [[overklasse]] som konkurrerte om makten.<ref>{{Kilde www |url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/135211/witchcraze_as_holocaus_wrd.pdf?sequence=1 |tittel=Raisa Maria Trevo: ''Witch-craze as holocaust'' (s. 5) |besøksdato=2024-02-01 |arkiv-dato=2024-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240201100318/https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/135211/witchcraze_as_holocaus_wrd.pdf?sequence=1 |url-status=yes }}</ref> 

Trevor-Roper uttalte at historie må forstås som [[kunst]] og ikke som [[vitenskap]], og at forestillingsevne er en historikers viktigste redskap.<ref>[https://archives.history.ac.uk/makinghistory/historians/trevor-roper_hugh.html «Historians: Hugh Trevor-Roper», ''Making history]</ref> Historien var full av kontingens og fortellingen om fortiden var verken om vedvarende framgang eller om forfall, men utslag av hendelser og særlig av personer sine valg på gjeldende tid.{{Tr}} Selv om Trevor-Roper erkjente sosiale trender sin påvirkning på historien, var det individuelle handlinger som utgjorde forskjellen.{{Tr}}

Trevor-Roper foretrakk artikkelen fremfor boka som medium. I sine artikler om sosialhistorie i 1950- og 1960-årene var han under sterk påvirkning fra den franske «Annales-skolen», særlig [[Fernand Braudel]], og gjorde mye for å introdusere Annales-skolen til den engelskspråklige verden.

Trevor-Roper fant i disputten mellom [[puritaner]]e og arminiere den viktigste grunnen til [[den engelske borgerkrigen]].{{Tr}} Uenigheten handler om saker som [[fri vilje]] kontra [[predestinasjon]], om [[preken]]er og betydningen av [[sakrament]]ene, senere handlet striden om [[Church of England|den engelske kirke]]. Puritanerne ønsket ei desentralisert og mer likeverdig kirke med vekt på lekfolket, mens arminierene ønsket en ordnet kirke med et fast [[hierarki]] med [[biskop]]er øverst og vektlegging på guddommelig rett og frelse gjennom den frie viljen.

Som historiker i engelsk historie ble Trevor-Roper berømt for sine disputter med samtidige historikere som [[Lawrence Stone]] og [[Christopher Hill]], der han angrep deres materialistiske forklaring på den engelske borgerkrigen. Trevor-Roper var uenig med kristensosialisten Richard Tawney, Hill og Stone, som la til grunn at britisk [[adel]] økonomisk tok seg opp i hundreåret før borgerkrigen. I deres øyne bidro dette til å utløse borgerkrigen i [[1642]]. Trevor-Roper hevdet derimot at mens folk i embetsposisjon og sakførere ble rikere, opplevde [[lavadel]]en nedgang, og at dette bidro til borgerkrigen.{{Tr}} En tredje gruppe, J.H. Hexter og Geoffrey Elton, hevdet borgerkrigen ikke skyldtes noen av delene.

Trevor-Roper angrep historiefilosofer som [[Arnold J. Toynbee]] og marxisten [[E.H. Carr]], samt kollegaen A.J.P. Taylor for deres oppfatninger om årsakene til andre verdenskrig.

I 1979 ble han adlet, og valgte tittelen [[baron]] Dacre av Glanton.<ref>[https://archives.history.ac.uk/makinghistory/historians/trevor-roper_hugh.html «Historians: Hugh Trevor-Roper», ''Making history]</ref> Han døde i Oxford i 2003.

== Verker på norsk av og om Trevor-Roper ==
* ''Hitlers siste dager'', 1948 og 1966
* ''Om hekser og heksejakt'', 1968
* [[Johan Scharffenberg]]: ''[[Folke Bernadotte]] og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte'', 1958

== Bibliografi ==
* ''Archbishop Laud, 1573-1645'', 1940. 
* ''The Last Days of Hitler'', 1947.
* ''Historical Essays'', 1957.
* [https://academic.oup.com/past/article-abstract/16/1/31/1433797?redirectedFrom=fulltext&login=false ''The General Crisis of the Seventeenth Century]
* «A.J.P. Taylor, Hitler and the War» side 86-96 fra ''Encounter'', Volume 17, juli 1961. 
* ''[[Blitzkrieg]] to Defeat: Hitler's War Directives, 1939-1945'', 1965, 1964. 
* ''The Rise of Christian Europe'', 1965.
* ''Hitler's Place In History'', 1965.
* [http://oll.libertyfund.org/Home3/Author.php?recordID=0256  ''The Crisis of the Seventeenth Century: Religion, the Reformation, and Social Change, and Other Essays'', 1967. full text online]
* ''The Age of Expansion, Europe and the World, 1559-1600'', ed. Hugh Trevor-Roper, 1968.
* ''The Philby Affair : Espionage, Treason, And Secret Services'', 1968.
* ''The Romantic Movement And The Study Of History: the John Coffin memorial lecture delivered before the University of London on 17 February 1969'', 1969.
* ''The Plunder Of The Arts In The Seventeenth Century'', 1970. 
* ''Queen Elizabeth's First Historian: William Camden and the Beginning of English «Civil History»,'' 1971.
* ''A Hidden Life: The Enigma of Sir Edmund Backhouse'', 1976.
* ''Princes and Artists: Patronage and Ideology at Four [[Habsburg]] Courts, 1517-1633'', 1976.
* ''History and Imagination: A Valedictory Lecture Delivered before the University of Oxford on 20 May 1980'', 1980.
* ''Renaissance Essays'', 1985. 
* ''Catholics, Anglicans and Puritans: Seventeenth Century Essays'', 1987.
* ''From [[motreformasjonen|Counter-Reformation]] to Glorious Revolution'', 1992.
* ''Letters from Oxford: Hugh Trevor-Roper to Bernard Berenson''. ed. Richard Davenport-Hines. L.: Weidenfeld & Nicolson, 2006 (ISBN 0-297-85084-9).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Trevor-Roper, Hugh}}
[[Kategori:Britiske historikere]]
[[Kategori:Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)]]
[[Kategori:Personer fra Northumberland]]