Redigerer Huanghuagangoppstanden

'''Huanghuagangoppstanden'''  i 1911 ([[tradisjonell kinesisk]]: 黃花崗起義, [[forenklet kinesisk]]: 黄花岗起义, [[pinyin]]: ''Huánghuāgǎng Qǐyì''), også kjent som  '''3.29-Guangzhouoppstanden''' eller '''Guangzhouoppstanden''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 黃花岡之役, [[forenklet kinesisk]] 黄花岗起义) ble ledet av [[Huang Xing]], og var den siste mislykkede revolusjonære oppstanden mot [[Qing-dynastiet]] før dette dynastiet falt som følge av [[Wuchangoppstanden]] senere samme år.

==Planleggingen==
Den [[13. november]] [[1910]] møttes [[Sun Yat-sen]] og andre ledende skikkelser fra  [[Tongmenghui]]bevegelsen som [[Zhao Shen]], Huang Xing, [[Hu Hanmin]] og [[Deng Zeru]] i [[Britisk Malaya|Malaya]] der de planla å innlede et avgjørende slag mot Qing-regjeringen i [[Guangzhou]] (Kanton). I januar [[1911]] opprettet Huang Xing, Zhao Shen og Hu Hanming hovedkvarter for opprøret i [[Hongkong]]. Planen var å sette i gang den [[13. april]], men dette måtte utsettes noe på grunn av noen planleggingsproblemer. 

==Oppstanden==
Den [[27. april]] startet oppstanden nær guvernør Zhang Minqis kontorer i Kanton. Han var guvernør for ''de to Guang'', det vil si de to provinsene [[Guangdong]] og [[Guangxi]]. De revolusjonærene prøvde å ta ham til fange, men Zhang klatret over en mur og kom seg unna. 

Huang Xing og nesten hundre andre revolusjonære trengte seg inn i boligen til guvernøren. Opprørerne klarte seg i begynnelsen, men forsterkninger av Qing-[[soldat]]er omringet stedet, og det ble kjempet desperat i gatene. Regjeringsstyrkene overmannet de revolusjonære og slo brutalt ned opprøret. De fleste opprørerne ble drept, bare noen få klarte å flykte. Huang Xing ble selv såret i slaget, og han mistet en av sine [[finger|fingre]] da den ble truffet av en [[Kule (ammunisjon)|kule]]. Blant de drepte var Lin Chueh Min.

Opprøret endte i katastrofe for de revolusjonære. 

Før anslaget innså de fleste av de revolusjonære at de ikke hadde noen egentlig sjanse til å gå seirende ut av opprør, siden de var i sterkt mindretall, men de gikk til angrep likevel. Senere ble det funnet brev opprørerne hadde skrevet til sine etterlatte.

Bare 86 [[lik]] ble funnet (men bare 72 kunne identifiseres), og likene av de øvrige ble aldri funnet. De drepte var hovedsakelig ungdom med forskjellig sosial bakgrunn, tidligere [[student]]er, [[lærer]]e, [[journalist]]er og [[emigrasjon|emigrerte]] kinesere. Alle var medlemmer av ''Tongmenghui'' som var  blitt stiftet i 1905 i [[Tokyo]] og som fra utenlandske celler organiserte illegal politisk virksomhet mot Qing-dynastiet.

==Etterspill==
[[Fil:Huanghuagang Mausoleum of 72 Martyrs.jpg|thumb|Det nasjonale minnesmerket]]
Opprøret var det første organiserte anslag utført av medlemmer av ''Den revolusjonære allianse''. Noen historikere mener at opprøret var en direkte årsak til [[Wuchang-opprøret]], som til slutt førte til [[Xinhairevolusjonen]] og opprettelsen av [[Republikken Kina]].

Etter oppstanden samlet medlemmer av Tongmenghui 72 døde og gravla dem sammen i Honghuagang ved Xianlie-gaten nord i byen. Det var en haug i nærheten av hvor de kjempet og mistet livet.

Etter [[Qing-dynastiet]]s fall i [[1911]] ble opprørerne æret som [[martyr]]er. Noen år etter oppstanden, i 1918, gjorde man om stedet til et nasjonalt minnesmerke og endret navnet fra Honghuagang til Huanghuagang. I 1932 ble tallet på døde revolusjonære under oppstanden justert opp til 86. Men da hadde allerede uttrykket  ''«De 72 Huanghuagang-martyrene»'' 黄花崗七十二烈士 (''Huánghuāgǎng Qishíer Lìeshì'') festnet seg, og ble også i fortsetningen brukt på folkemunne.

==Litteratur==
* [https://web.archive.org/web/20080829191346/http://www.chinaculture.org/gb/en_travel/2003-09/24/content_33894.htm Gravfeltet for de 72 martyrene på Huanghuagang-kollen]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.huanghuagang.org Huanghuagang.org] (kinesisk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Guangdongs historie]]
[[Kategori:Guangzhou]]
[[Kategori:Konflikter i 1911]]
[[Kategori:1911 i Kina]]