Redigerer Hu Yaobang

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Young Hu Yiaobang.jpg|thumb|Den unge Hu Yaobang, 1940-tallet.]]
'''Hu Yaobang''' ([[kinesisk]]: 胡耀邦, [[pinyin]]: ''H&#250; Y&#224;ob&#257;ng''; født [[20. november]] [[1915]] i [[Liuyang]] i provinsen  [[Hunan]] i [[Kina]], død [[15. april]] [[1989]] i provinsen [[Jiangxi]]) var en kinesisk politiker hvis død våren [[1989]] utløste en serie begivenheter som munnet ut i studentprotestene på [[Den himmelske freds plass]] noen måneder etter.  

Han var generalsekretær for [[Det kinesiske kommunistparti]] fra 1980 til 1987, og partiets formann fra 1981 til 1982.

Hu Yaobang tilhørte annen generasjon kinesiske kommunistledere i [[Folkerepublikken Kina]] og reformfraksjonen i [[1980-årene]].  Hu var lenge [[Deng Xiaoping]]s ønskekandidat som  potensiell etterfølger. Han tapte i [[1987]] politisk troverdighet i ledende partikrefter fordi mer dogmatisk orienterte sosialister mente at han hadde opptrådt for ettergivende under studentdemonstrasjonene i [[1986]]. 

== Politisk virke ==
[[Fil:Huyaobang at yanan.jpg|thumb|Hu Yaobang mellom 1937 og 1940 i [[Yan'an]]]]
=== Tidlig karriere ===
Det er noe sprikende fortellinger om Hus første kontakter til de kinesiske kontakter. Han skal ha sluttet seg til et barnekorps (de såkalte «små små djevler» allerede i 1927, under [[Høstoppstanden|innhøstningsopprøret]]. Men andre kilder fremholder at han sluttet seg til kommunistene i 1929, etter at han hadde forlatt foreldrehjemmet. 

I alle fall er det klart at han fremstod i 1933 i [[Jiangxisovjetet]] og som medlem av kommunistpartiet deltok i ''[[den lange marsjen]]''. Allerede den gang var han politisk offiser under Deng Xiaoping. 

[[Fil:1953 huyaobang.jpg|thumb|Hua (til venstre i første rekke) i 1953]]
Da Deng Xiaoping for tredje gang steg til maktens høyeste nivåer i 1977 og 1978 trakk han også med seg sin mangeårige protesje og medkjemper Hu. Under det tredje plenum av [[Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite|den XI. sentralkomite]] i desember 1978 ble han sammen etter påtrykk fra Deng Xiaoping med [[Chen Yun]], [[Wang Zhen (visepresident)|Wang Zhen]] og [[Deng Yingchao]] utsett til medlem av [[Det kinesiske kommunistiske partis politbyrå|Politbyrået]]. Deretter ble Hu partiets generalsekreter og avløste [[Zhang Pinghua]] som direktør for sentralkomiteens propagandaavdeling.

=== Mot makt ===
Mellom 1977 og 1981 avanserte Hu Yaobang innen Partiet gjennom en rekke verv opp til selve ledervervet i det kinesiske kommunistiske parti. Hans raske avansement skjedde i takt med [[Hua Guofeng]]s fall. Hu fikk til å etablere rundt seg et intellektuelt nettverk, med blant andre [[Wang Ruoshui]], [[You Zhang]] og [[Su Shaozhi]]. 
[[Fil:Hua Guofeng-1.jpg|thumb|left|120px|<small>Hua Guofeng (1978), kommunistpartiets formann 1976–81</small>]]
Under den XI. sentralkomités femte plenum i februar 1980 klarte reformfraksjonen med Deng Xiaopings støtte å fjerne den såkalte [[den lille firerbanden|lille firerbanden]] fra lederskapet. [[Wang Dongxing]] ble sjaltet ut, og Hu Yaobang og [[Zhao Ziyang]] kom slik begge inn i [[det kinesiske kommunistiske partis politbyrås stående komite]]. 

Mot slutten 1980 var trykket på kommunistpartiets formann, [[Hua Guofeng]], blitt så sterkt at denne så seg nødt til å øve selvkritikk for partiets veteraner. Politbyrået kom til at Hua Guofeng aldri burde ha blitt Partiets formann. Vel hadde han også gjort meget godt for Partiet, men han manglet ledelseskvaliteter, mente man. 

Hua fortsatte riktignok nominelt som formann, med allerede på dette tidspunkt trådte Hu Yaobang til ved hans side som arvtaker til stillingen, og Deng Xiaoping ble utpekt som arvtaker til formannsskapet for [[Den sentrale militærkommisjon]].

I 1980 ble stillingen som generalsekretær for det kinesiske kommunistiske parti gjenopprettet (vervet hadde sist eksistert årene 1921–43). Hu Yaobang ble satt til dette vervet.  Under den XI. sentralkomités sjette plenum i den 29. juni 1980 ble Hu dessuten gjort til formann for kommunistpartiet. Dette embedet ble allerede i 1982 avskaffet, og funksjonene ''[[de facto]]'' overført til generalsekretærsembedet.

=== Virke som generalsekretær for kommunistpartiet ===
Hu gikk inn for en liberal politikk overfor intellektuelle og en pragmatisk reformorientert politikk som også skulle innebære politiske reformer innenfor det bestående system. Med støtte fra sitt intellektuelle nettverk formildet han styrken i de forskjellige kampanjer som mindre reformvennlige partikrefter satte i gang, som for eksempel kampanjen rettet mot [[Bai Hua]] i 1981, «kampanjen mot åndelig forurensning» i 1983 og «kampanjen mot borgerlig liberalisering» i 1985. Med dette ble han stadig mer uglesett av de politiske tradisjonalistiske «hardliners» i kommunistpartiet.

I 1980 innsatte han [[Yin Fatang]] som Partiets førstesekretær i [[den autonome region Tibet]], Han avløste [[Ren Rong]]. Yin var til forskjell fra sin forgjenger bevandret i [[tibetansk|det tibetanske språk]] og hadde svært god innsikt i tibbetanske forhols. Ett år etter hadde Hu Yaobang et møte med Jiale Dunzhu, storebroren til [[den  14. Dalai Lama]] (Tendzin Gyatsho).

=== Avsettelse ===
Flere faktorer bidro til Hu Yaobangs fall fra makten. Partiets tradisjonalister, som for eksempel [[Bo Yibo]], [[Deng Liqun]], Wang Zhen og [[Hu Qiaomu]], angrep heftig den liberale og reformorienterte partifløy - og dermet også Hu Yaobang - ved at de fremholdt at [[reform og åpning|Deng Xiaopings reform- og åpning-politikk]] hadde negative økonomiske og sosiale følger.

Det bestod også en revalisering mellom Hu og [[Zhao Ziyang]], og den hadde negativ innvirkning på Hus stilling. I 1982 var Hu og Zhao svært uenige om viktige sider ved styringen av økonomien.

Studentdemonstrasjonene i desember 1986 satte fart i planene hos partitradisjonalistene om å få fjernet Hu. Det var også kompliserende at Hu øyensynlig hadde (feil)tolket en personlig samtale med Deng Xiaoping dit hen at denne snart ville kunngjøre sin fratreden og overlate tøylene helt og holdent til Hu. 

Ved et utvidet møte i den sentrale rådgivende komite den 16.&nbsp;januar 1987 ble det besluttet å løse Hu fra vervet som partiets generalsekretær. Uoffisielt er det blitt fremholdt at Zhao var en av dem som gikk inn for dette skritt. Hu reagerte med offentlig selvkritikk og forhindret slik at han ble ekskludert fra kommunistpartiet. Han kunne frem til sin død den 15. april 1989 beholde sin plass i Politbyrået.

== Død og begravelse ==
[[File:Huyaobanghouse.jpg|thumb|Gravmæle]]
Meldingen om Hu Yaobangs død utløste de skjebnesvangre studentdemonstrasjonene i 1989. Studentene samlet seg før begravelsen på [[Den himmelske freds plass]] i Beijing for å sørge over den avdøde generalsekretæren. De mange titusener demonstranter krevde at Hu fikk statsbegravelse. Samtidig krevde de at dommen over Hu Yaobang omgjort, for snart også demonstrerte de for å få fornyet fokus på grunnlaget for demokratiprotestene i 1986-87 og muligens også for [[Demokratimuren|demokratimur]]-protestene i 1978-79. Det hele endte i [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass|massakren på Den himmelske freds plass]] i juni.

Hu var da forlengst blitt kremert, og blitt gravlagt på [[Babaoshan revolusjonære gravlund]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Richard Baum: ''Burying Mao – Chinese Politics in the age of Deng Xiaoping'', Princeton University Press
* Joseph Fewsmith: ''Dilemmas of Reform in China – Political Conflict and Economic Debate'', M. E. Sharpe Inc. 
* Wolfgang Bartke: ''Die großen Chinesen der Gegenwart'', Insel Verlag, 1985
* Liu Jen-Kai: ''Chinas zweite Führungsgeneration – Biographien und Daten zu Leben und Werk von: Li Peng, Qiao Shi, Tian Jiyun, Zhao Ziyang, Hu Qili, Hu Yaobang, Wang Zhaoguo'', Mitteilungen des Instituts für Asienkunde Hamburg
* Pang Pang: ''The Death of Hu Yaobang''. Center for Chinese Studies, School of Hawaiian, Asian, and Pacific Studies. University of Hawai'i. University of Michigan. 1998.

* [https://web.archive.org/web/20090417084512/http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,25326971-12335,00.html "China Braces for Tiananmen Square Massacre Anniversary"]. ''The Australian''. 13 April 2009.
* Bass, Catriona. ''Education in Tibet: Policy and Practice Since 1950''. Zed Books. 1998.  ISBN 978-1-85649-674-2
* Becker, Jasper. [http://www.independent.co.uk/news/obituaries/zhao-ziyang-487131.html "Zhao Ziyang: Chinese Leader Who 'Came too Late' to Tiananmen Square"]. ''The Independent''. 18 January 2005. Retrieved 20 October 2011.
* [[Timothy Brook (historian)|Brook, Timothy]]. ''[[Quelling the People: The Military Suppression of the Beijing Democracy Movement]]''. Stanford University Press. 1998. ISBN 978-0-8047-3638-1
* [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/274138/Hu-Yaobang "Hu Yaobang"].  ''Encyclopædia Britannica Online''. 2011. Retrieved 21 October 2011.
* Fan, Maureen. [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/12/27/AR2008122701218.html?hpid=sec-world "In China, Media Make Small Strides"]. ''Washington Post''. 28 December 2008. Retrieved 23 October 2011.
* Forney, Matthew. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1132856,00.html "Speed Read: Hu Yaobang"] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1132856,00.html |date=20130613000755 }}, ''[[TIME Magazine]]''. 20 November 2005. Retrieved 23 October 2011.
* Kristof, Nicholas D. [http://www.nytimes.com/1989/04/16/obituaries/hu-yaobang-ex-party-chief-in-china-dies-at-73.html "Hu Yaobang, Ex-Party Chief in China, Dies at 73" (Obituary)], ''[[The New York Times]]'', 16 April 1989. Retrieved 23 October 2011.
* Lam, Willy. [http://www.atimes.com/atimes/China/LE01Ad01.html "Chinese Leaders Revive Marxist Orthodoxy"] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/China/LE01Ad01.html |date=20150923190123 }}.  ''Asia Times Online''. 1 May 2010. Retrieved 23 October 2011.
* Lee, Khoon Choy. [http://books.google.ca/books?id=1jlOQc8BumIC&pg=PA315&lpg=PA315&dq=hu+yaobang+cremated+and+buried&source=bl&ots=qbEMeAKK8z&sig=Wpfo6uXz3yrNwpy-dr4pN5eNH4w&hl=en&ei=WByjTpP8G-PWiAL8vfxw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CEUQ6AEwBQ#v=onepage&q&f=false ''Pioneers of Modern China: Understanding the Inscrutable Chinese'']. Singapore: World Scientific Publishing.  2005.  ISBN 981-256-464-0.
* MacFarquhar, Roderick.  "Foreword".  In Zhao Ziyang, ''[[Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang]]''. New York, NY: Simon and Schuster.  2009.  ISBN 1-4391-4938-0.
* Pan, Philip P. [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/09/08/AR2005090802120.html "China Plans to Honor a Reformer"]. ''Washington Post''. 9 September 2005. Retrieved 22 October 2011.
* [http://english.peopledaily.com.cn/200511/19/eng20051119_222524.html "Glorious Life of Hu Yaobang Marked"]. ''[[People's Daily]]''. 19 November 2005. Retrieved 22 October 2011.
* Nathan, Andrew James, & Gilley, Bruce. "China's New Rulers: The Secret Files". ''New York Review of Books''. 2003.  ISBN 978-1-59017-072-4
* Tilly, Charles. ''The Politics of Collective Violence''. Cambridge University Press. 2003. ISBN 978-0-521-53145-0
* Vogel, Ezra F. ''Deng Xiaoping and the Transformation of China''. Cambridge, MA: The Belknap Press of Harvard University Press. 26 September 2011.
* Wen Jiabao. [https://web.archive.org/web/20111002123814/http://paper.people.com.cn/rmrb/html/2010-04/15/nw.D110000renmrb_20100415_1-02.htm?div=-1 "Recalling Hu Yaobang When I Return to Xingyi"]. [Chinese: 再回兴义忆耀邦]. ''People's Daily''. 15 April 2010. Retrieved 23 October 2011.
* Wu Zhong. [http://www.atimes.com/atimes/China/LD21Ad02.html "Hu, Wen, and Why"] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/China/LD21Ad02.html |date=20160303193601 }}.  ''Asia Times Online''. 21 April 2010. Retrieved 26 October 2011.
* [http://news.xinhuanet.com/english/2005-11/18/content_3799474.htm "Birth Anniversary Marked for Late Leader Hu Yaobang"]. ''[[Xinhua]]''. 18 November 2005. Retrieved 23 October 2011.
* Wen Jiabao. [https://web.archive.org/web/20141017130242/http://www.claudearpi.net/maintenance/uploaded_pics/1980HuavisittoTibet.pdf "Premier Wen Jiabao's article on Hu Yaobang's Visit to Tibet"].''People's Daily''.15 April 2010.

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hua Guofeng]]|Hva=[[Formann for Det kinesiske kommunistparti]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[1982]]|Etterfølger=ingen (embedet avskaffet)|}}
{{Verv|Forgjenger=vakant (sist innehatt av [[Deng Xiaoping]])|Hva=[[Generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti]]|Startår=[[1980]]|Sluttår=[[1987]]|Etterfølger=[[Zhao Ziyang]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hu Yaobang}}
[[Kategori:Kinesiske revolusjonære]]
[[Kategori:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Hakkaer]]
[[Kategori:Personer fra Changsha]]