Redigerer
Hot cross bun
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Hot cross bun.jpg|mini|Hot cross buns med kors av lys deig.]] '''Hot cross bun''' er en krydret [[Bolle (bakverk)|bolle]] som kjennetegnes av et [[kors]] på oversiden. Bollen er knyttet til [[påske]], særlig [[langfredag]], i [[Storbritannia]] og land i [[det britiske samveldet]], som [[Australia]], [[Canada]], [[India]], [[New Zealand]] og [[Sør-Afrika]]. == Ingredienser og tilberedelse == Hot cross bun er en søt [[Bolle (bakverk)|hvetebolle]] laget med krydder som [[kanel]], [[kardemomme]], [[muskat]], [[ingefær]] og [[allehånde]]. Bollen inneholder typisk [[rosin]]er eller [[korint]]er og ofte også tørkede fruktbiter, som [[apsikat]]. Korset kan lages av lys deig eller glasur. I eldre oppskrifter blir korset ganske enkelt skåret ut i deigen.<ref>Cassell's Dictionary of Cookery with Numerous Illustrations [Cassell, Petter, Galpin & Co.:London] 1875 ved http://www.foodtimeline.org/easter.html</ref> ==Historie== [[Fil:Nursery rhymes pg 16.jpg|mini|upright|Illustrasjon til barnerimet «[[Hot Cross Buns]]».]] I [[England]] kan skikken med å spise krydret bakverk med et kors på føres tilbake til 1300-tallet. Det er dokumentert at en munk ved [[St Albans katedral|St Albans Abbey]] i [[London]], Thomas Rocliffe, fikk bakt «små, søte, krydrede kaker merket med et kors» som ble delt ut ved kirkedøren på langfredag i 1361.<ref>{{citation|title=Mary Berry's Easter Feast, Episode 1|publisher=BBC Two|date=15. mars 2016 }}</ref> Bollene som blir solgt ved St Albans i dag blir kalt ''Alban buns'' og er bakt etter en hemmelig oppskrift.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=https://www.stalbanscathedral.org/news/archive/2014/the-city-of-st-albans-claims-the-original-hot-cross-bun |accessdate=2016-03-25 |archive-date=2018-03-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180316214718/https://www.stalbanscathedral.org/news/archive/2014/the-city-of-st-albans-claims-the-original-hot-cross-bun |url-status=yes |archivedate=2018-03-16 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180316214718/https://www.stalbanscathedral.org/news/archive/2014/the-city-of-st-albans-claims-the-original-hot-cross-bun }}</ref> I [[tudortida]] ble brød og boller med krydder og frukt svært populære. Under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] ble det lagt ned forbud for [[baker]]e mot å selge krydrede boller, brød, kaker eller kjeks bortsett fra til begravelser, jul eller langfredag. Et lignende forbod under [[Jakob I av England|Jakob I]] viste seg å være fånyttes. I [[Georgiansk tid|den georgianske tiden]] ble Chelsea Bun House et populært utsalgssted for boller, og ble blant annet besøkt av de kongelige. Chelsea Bun House solgte blant annet hot cross buns, særlig på langfredagen, da store folkemengder samlet seg rundt huset og kjøpte boller fra vinduene. Den siste gangen stedet hadde langfredagsutsalg, i 1839, ble det solgt oppimot en kvart million boller.<ref>{{citation |title=Chelsea, in the Olden & Present Times |author=George Bryan |year=1869 |chapter=The Original Chelsea Bunhouse |pages=200-202 |place=London}}</ref> Den første kjente gangen begrepet ''hot cross buns'' er brukt, er i ''Poor Robin's Almanack'' fra 1733: ''Good Friday comes this month, the old woman runs, with one or two a penny hot cross buns''.<ref>{{kjelde www|etternamn=Ayto|fornamn=John|tittel=hot cross bun.|verk=The Diner’s Dictionary|utgjevar=Oxford University Press|dato=2012|serie=Oxford Reference|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199640249.001.0001/acref-9780199640249-e-623}}</ref> En annen variant av dette verset, opprinnelig brukt av gateselgere, er i dag et kjent barnerim, «[[Hot Cross Buns]]». Bakverket ble også omtalt som ''cross bun'', uten ''hot'', men siden bollene gjerne ble solgt varme ble dette en fast del av navnet i løpet av 1800-tallet. Hot cross buns er blitt populære i store deler av den engelsktalende verden, og blir ikke bare spist rundt påske. Noen steder blir de spist året rundt.<ref name="news.bbc.co.uk">{{cite web|last=Rohrer |first=Finlo |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/8598312.stm |title=BBC - How did hot cross buns become two a penny? |publisher=BBC News |date=1. april 2010 |accessdate=26. april 2014}}</ref> I Australia og New Zealand kan de være til salgs fra jul<ref name=chron-xmas>{{cite news |author=Dodd, Kate |url=http://www.thechronicle.com.au/news/were-only-just-getting-over-christmas-and-new-year/2130077/ |title=Easter's come early: hot cross buns already on shelves |work=The Toowoomba Chronicle |date=3. januar 2014 |accessdate=30. april 2014 |archive-date=2015-06-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150601052915/http://www.thechronicle.com.au/news/were-only-just-getting-over-christmas-and-new-year/2130077/ |url-status=yes |archivedate=2015-06-01 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150601052915/http://www.thechronicle.com.au/news/were-only-just-getting-over-christmas-and-new-year/2130077/ }}</ref> eller [[første nyttårsdag]] av.<ref>{{cite web |publisher=au.tv.yahoo.com |url=http://au.tv.yahoo.com/sunrise/soapbox/article/-/12491864/hot-cross-buns-on-sale-already-is-this-wrong/ |title=Hot Cross Buns on sale already |date=4. januar 2012| accessdate=28. desember 2013}}</ref> ==Tro og betydning== Bollen blir tillagt ulike former for symbolikk. [[Kors]]et på toppen blir ikke uventet sammenlignet med det kristne korset. Krydderne kan sammenlignes med krydderne som ble brukt til å svøpe [[Jesus Kristus|Jesus]] da han ble gravlagt. Den søte frukten kan symbolisere slutten på [[fastetiden]], der man tradisjonelt har spist enkel mat.<ref name="TurnerTaylor1999">{{cite book|last1=Turner|first1=Ina|last2=Taylor|first2=Ina|title=Christianity|year=1999|publisher=Nelson Thornes|isbn=9780748740871|page=50|quote=To mark the end of the Lent fast Christians eat hot cross buns. These have a special meaning. The cross in the middle shows how Jesus died. Spices inside remind Christians of the spices put on the body of Jesus. Sweet fruits in the bun show that Christians no longer have to eat plain foods.}}</ref><ref name="Fakes1994">{{cite book|last=Fakes|first=Dennis R.|title=Exploring Our Lutheran Liturgy|url=https://archive.org/details/exploringourluth0000fake|date=1994|publisher=CSS Publishing|isbn=9781556735967|page=[https://archive.org/details/exploringourluth0000fake/page/33 33]|quote=Since people often gave up meat during Lent, bread became one of the staples of Lent. Bakers even began making dough pretzels--a knotted length of dough that represented a Chrsitian praying, with arms crossed and hands placed on opposite shoulders. Hot cross buns are popular during Lent. The cross of course reminds the eater of Christ's cross.}}</ref> I engelsk folketro er det knyttet mange tradisjoner til hot cross buns. Blant annet skal en slik bolle som er bakt på langfredag ikke bli dårlig i hele det følgende året. En slik bolle skulle også kunne hjelpe de syke.<ref name='practically'>{{cite web |url=http://www.practicallyedible.com/edible.nsf/pages/hotcrossbuns |title=Hot Cross Buns |accessdate=9. mars 2009 |work=Practically Edible: The Web's Biggest Food Encyclopedia |publisher=Practically Edible |archive-date=2009-04-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090403185509/http://www.practicallyedible.com/edible.nsf/pages/hotcrossbuns |url-status=yes }}</ref> En langfredagsbolle hengt opp i et kjøkken skulle verne mot brann og gjøre slik at alle brød hevet seg. Tatt med på et skip skulle bollen hindre [[forlis]].<ref name="practically"/> == Galleri == <gallery> Fil:Hotcrossbuns-14022804243 22ee03d011 o (1).jpg|Hot cross buns med kors av [[Glasur (mat)|glasur]]. Fil:Scottish hot cross buns in basket.jpg|Skotske hot cross buns Fil:Hot Cross Buns Ad for Good Friday 1884.jpg|Reklame for hot cross buns på langfredag i en hawaiisk avis fra 1884. </gallery> == Referanser == <references /> ==Bakgrunnsstoff== *[https://en.wikibooks.org/wiki/Cookbook:Hot_Cross_Bun Oppskrift på hot cross bun] ved Wikibooks Cookbook *[http://www.bbc.co.uk/food/recipes/search?keywords=hot+cross+bun Hot cross bun-oppskrifter] ved BBC Food *[http://www.jamieoliver.com/recipes/bread-recipes/hot-cross-buns/#ma6bVy1SO2u7zcDQ.97 Oppskrift] ved jamieoliver.com {{autoritetsdata}} [[Kategori:Boller]] [[Kategori:Påske]] [[Kategori:Britisk mat]] [[Kategori:Engelsk mat og drikke]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Citation
(
rediger
)
Mal:Citation/core
(
rediger
)
Mal:Citation/make link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kjelde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon