Redigerer Hospitalskirken (Trondheim)

{{se også|Gamlebyen kirke|Lepramuseet}}
{{Infoboks kirke
| bilde = Hospitalskirken Trondheim.jpg
| sted = Kongens gate 70A, Hospitalløkka, Trondheim
| dato = 
| byline = 
| byggeår = 1705–1706
| endringer = 
| viettil = 
| periode = Barokk
| plassering = Trondheim
| arkitekt = [[Johan Christopher Hempel|J. C. Hempel]]
| materiale = 
| teknikk = laftet tømmerkirke
| kirkegård = Nei
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = 
| døpefont = 
| alter = 
| sitteplasser = 250<ref>{{Kilde bok|tittel = Trondheim byleksikon|etternavn = Bratberg|fornavn = Terje T.V.|utgiver = Kunnskapsforlaget|år = 1996|isbn = 8257306428|utgivelsessted = Oslo|sider = 75|kapittel = }}</ref>
| diverse = 
| kategori = Hospitalskirken
|zoom = 13
}}
'''Hospitalskirken''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] [[kirke|trekirke]] i [[Trondheim]]. Kirken har alltid hørt til [[Trondhjems Hospital]] og var tidligere også kjent som Trondhjems Hospitals kirke. Den ble bygget i 1705–1706 og erstattet en middelalderkirke på samme sted. Kirken er den eldste av Norges over 60 oktogonale kirker. Den har senere blitt modell for mer enn 60 åttekantede kirker i Norge, blant annet [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hospitalskirken|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Hospitalskirken|besøksdato=2018-12-29|etternavn=Rosvold|fornavn=Knut A.|dato=2013-03-07|språk=no}}</ref> Hospitalskirken er en [[sentralkirke]] med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten.

== Arkitektur ==
Kirkens byggmester og arkitekt var [[Johan Christopher Hempel]], som også tegnet [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i Trondheim. Bakke kirke er nesten identisk med Hospitalskirken, men har blant annet én alen bredere vegger og andre [[Sprosse|sprosser]] i vinduene.

Hospitalskirken er en [[sentralkirke]] med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Ideen til den åttekantede formen kan ha kommet fra Holland.<ref>{{Kilde bok|tittel = Arkitektur i Trondheim. En kort innføring i byens stilhistoriske utvikling|etternavn = Aas|fornavn = Eyvind|utgiver = Brundalen videregående skole|år = 1998|isbn = |utgivelsessted = Trondheim|sider = |kapittel = }}</ref> 

Hospitalskirken er en av de få relativt bygningene i Trondheim fra tidlig 1700-tall som ikke har endret seg betydelig, til tross for bybranner og ombygginger som har endret byens preg. Kirken ble ikke berørt av [[Bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]], og unnslapp også [[Bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/670471845|tittel=Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim|etternavn=R.|fornavn=Christiansen, Per|dato=2009|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|isbn=9788251924757|utgivelsessted=Trondheim|oclc=670471845}}</ref> Bygget er oppført i [[tømmer]] som er kledd med panel. Takene over kor og våpenhus er [[Valmet tak|valmet]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim|etternavn = Trondhjems arkitektforening|fornavn = |utgiver = Trondhjems arkitektforening|år = 1999|isbn = 8299543304|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Pedersen beskriver skipet som en svakt langstrakt åttekant.<ref name="Pedersen">Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, 1992.</ref>

Ifølge Harry Fett fikk Hospitalskirken adskillig å bety for utforming av de åttekantede kirkene i Norge. Tegningene viser ifølge Fett at bygget var preget av de klassiske strømningene i Trondheim tidlig på 1700-tallet.{{Trenger referanse}} Hempel skapte et «overordentlig karakteristisk anlæg» i den nye formen.<ref name=Fett/> Omkring 60 oktogonale kirkebygg i Norge ble trolig oppført etter mønster av Hospitalskirken.<ref name=":1" /> Hospitalskirken var trolig forbilde for [[Norddal kirke]] på Sunnmøre, etter at byggmesteren for Norddal kirke i «nærheten» av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.<ref>Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Bla: Larsnes.</ref>

==Historie==
{{refforbedre|seksjonen|dato=2018-12}}
[[File:Interiør fra Hospitalskirken 1965.jpg|thumb|Kor, prekestol og en av de fire søylene som bærer tak og tårn.]]
[[File:Hospitalskirken 1898.jpg|mini|høyre|Hvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)]]
Da Trondhjems Hospital ble grunnlagt i 1277, hadde det egen prest og kirke. Denne opprinnelige kirken ble bygd før 1280 og sto i over 400 år. 

På begynnelsen av [[1700-tallet|1700-tallet,]] ble den{{Klargjør}} beskrevet som meget forfallent og «brøstfeldig» slik at den ikke lot seg reparere.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Nogle oplysninger om Trondhjems hospitals historie og virksomhet|etternavn=Bortinus|fornavn=Haave|utgiver=Trondhjems hospital|år=1931|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|sider=|kapittel=}}</ref> Planer for en ny kirke tok form fra 1702 og utover.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/670471845|tittel=Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim|etternavn=R.|fornavn=Christiansen, Per|dato=2009|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|isbn=9788251924757|utgivelsessted=Trondheim|oclc=670471845}}</ref> En begynte i borgerskapet å samle inn penger til et nybygg, og fikk med kongelig befaling fra 20. januar 1705 tillatelse til å bygge en ny kirke.

=== Utkast til kirken ===
Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort åttekantet kirkerom og store vindusflater som ga rikelig lys til kirkerommet. De første forslagene ble utarbeidet av P.A. Cramer. Det var trolig også Cramer som foreslo korskirke. Et av Hempels utkast viser en oktogon med kor i kvadratisk tilbygg og uten våpenhus. Opprinnelig ble bygget tenkt reist i stein, men ble i stedet oppført i tømmer som var billigere. Det store luftige rommet må ha vært svært forskjellig fra de ofte trange og mørke middelalderkirkene folk var vant til. Grankvist tror det var lettere for en stiftelse enn de tradisjonsbundne menighetene å lage et slikt «revolusjonært» bygg.<ref name="Grankvist" />

=== Bygging og den ferdige kirken ===
Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod råbygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt månedskiftet april/mai 1706.

Biskop Krog skal ha blitt så grepet av den nye stilen at han ville ha [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i samme stil. Fra kirkens kor gikk det dør rett inn i Margretes kirkestue som ble revet i 1745. På loftet over våpenhuset var det egne plasser for de spedalske, og det var laget åpning i veggen slik at leprapasientene på «lemmen» kunne se inn i kirkerommet. I Hospitalskirkens tårn er det en messingplate med innskrift til minne om oppføringen. Kostnaden ved ferdig bygg var på 1100 riksdaler og 16 sk.<ref name="Grankvist" />

Til det åttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i øst ([[Kor (arkitektur)|koret]]) og vest (langhuset). Bygget skulle også tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Plass for de spedalske hadde man funnet i langhusets andre etasje som var åpnet mot hovedrommet.

Bevart fra den gamle kirken er døren i vest, deler av kirkespiret og noe treverk. Dessuten er altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 og har altså vært brukt i middelalderkirken. Kirkeklokken er fra 1653. Hospitalets øvrige bygninger av tre gikk tapt sammen med 300 bygårder ved [[Bybranner i Trondheim|brannen 22. januar 1842]], mens kirken som eneste bygning ble reddet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel = Trondheim i 1000 år - historisk guide|etternavn = Trondhjems historiske forening|fornavn = |utgiver = F. Bruns bokhandel|år = 1973|isbn = 8270283606|utgivelsessted = Trondheim|sider = |kapittel = }}</ref> Tårnet ble antent under brannen. [[Gerhard Schøning]]s tegning viser kirkens langside mot sør med en gavl. Denne gavlen ble fjernet etter brannen i 1842.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi|etternavn=Schøning|fornavn=Gerhard|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref>

== Kirkegård ==
[[Hospitalets kirkegård]] lå ved kirken fra middelalderen og frem til sommeren 1822. Denne ble så flyttet til ''ytre Løkkan'' ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] før den i 1882 ble flyttet ytterligere til området [[Marienborg]]. I 1914 ble hele kirkegården ved Marienborg ekspropriert av [[Norges Statsbaner]] til bruk for [[Marienborg verksteder]].<ref>Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Hospitalskirken kirkegård» s. 240.</ref> Området rundt kirken ble opparbeidet til park under navnet [[Hospitalsparken]] i 1827.

== Restaurering ==
I 1929 var arkitekt [[Kirsten Wleügel Knutssøn]] ansvarlig for restaureringen av Hospitalskirkens [[sakristi]].<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kirsten_Knutss%C3%B8n_Wle%C3%BCgel|tittel=Kirsten Knutssøn Wleügel|besøksdato=2017-03-05|forfattere=|dato=|forlag=lokalhistoriewiki.no|sitat=(---) ho restaurerte sakristiet i Hospitalskjerka i Trondheim i 1929.}}</ref>

== Prester ved Hospitalet og i Hospitalskirken ==
[[File:Interiør fra Hospitalskirken ca 1965.jpg|mini|høyre|Interiør ca. 1965 (usikkert år, ukjent fotograf)]]
[[File:Hospitalskirken tegning.jpg|thumb|Tegning av kirken, ukjent år, ukjent tegner, fra Byarkivet i Trondheim.]]I dag (2018) betjenes kirken av sykehuspresten ved [[St. Olavs hospital|St. Olavs Hospital]]. Tidligere har følgende prester vært ved Hospitalet og i Hospitalskirken:

* ca. 1303 Endrid
* ca. 1612 Jon Jonssen
* [[1625]]&ndash;[[1627]] Christopher
* &ndash;[[1629]] [[Peder Hansen Bernhoft]]
* ca. 1630&ndash;1659 [[Bernt Brunsmand]]
* [[1660]]&ndash; Jens Grøn
* &ndash;[[1675]] Erik Andersen Opdal
* [[1676]]&ndash;[[1691]] [[Edvard Hansen Meyer]]
* [[1692]]&ndash;[[1701]] [[Peder Henriksen Ascanius]]
* [[1701]]&ndash;[[1719]] [[Niels Larsen Smidt]]
* [[1719]]&ndash;[[1722]] [[Eiler Wessel]]
* [[1722]]&ndash;[[1731]] [[Jacob Hansen Thode]]
* [[1731]]&ndash;[[1739]] [[Ole Kempe]]
* [[1739]]&ndash;[[1740]] [[Marcus Frederik Bang]]
* [[1740]]&ndash;[[1743]] [[Jørgen Fog]]
* [[1743]]&ndash;[[1747]] [[Laurits Lund]]
* [[1747]]&ndash;[[1752]] [[Jens Jensen Saxe]]
* [[1752]]&ndash;[[1775]] [[Daniel Busch]]
* [[1760]]&ndash;[[1764]] [[Hans Hammond]]
* [[1764]]&ndash;[[1771]] [[Andreas Porsanger]]
* [[1771]]&ndash;[[1773]] [[Christian Weldingh]]
* [[1773]]&ndash;[[1787]] [[Henrik Tostrup]]
* [[1787]]&ndash;[[1794]] [[Frederik Julius Bech]]
* [[1795]]&ndash;[[1815]] [[Bendix Støren]]
* [[1815]]&ndash;[[1827]] [[Hans Severin Arentz]]
* [[1827]]&ndash;[[1835]] [[Gustav Adolph Lammers]]
* [[1836]]&ndash;[[1837]] [[Jens Matthias Pram Kaurin]]
* [[1837]]&ndash; [[Frederik Elias Storm]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Fett>{{Kilde bok|tittel = Norsk kunsthistorie|etternavn = Fett|fornavn = Harry|utgiver = Gyldendal|år = 1927|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |url = https://www.nb.no/items/452c6951dd1425705957d1c658131eab?page=60}}</ref>
<ref name=Grankvist>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Rolf Grankvist | redaktør= | utgivelsesår= 1982 | tittel= Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277-1977 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Trondheim | forlag= F. Bruns bokhandels forlag | side= | isbn= 82-7028-464-5 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806022}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=239–240
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{Kilde bok
| forfatter=Støren, Wilhelm K.
| utgivelsesår=1983
| tittel=Sted og navn i Trondheim
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Brun Bokhandels forlag
| side=136–137
| isbn=82-7028-471-8
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84638}}
* [https://snl.no/Hospitalskirken Hospitalskirken] i [[Store norske leksikon]]

{{Kirker i Nidaros domprosti}}
{{Kirker i Trondheim}}
{{kirkearkitektur}}
{{Portal|Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Trondheim]]
[[Kategori:Kirker i Nidaros domprosti]]
[[Kategori:Severdigheter i Trondheim]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker fra 1706]]
[[Kategori:1706 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Gustav Adolph Lammers]]
[[Kategori:Johan Christopher Hempel]]
[[Kategori:Kongens gate (Trondheim)]]
[[Kategori:Hospitalsløkkan]]