Redigerer Horst Wessel

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-0025B, Horst Wessel.jpg|miniatyr|Horst Wessel på et bilde fra 1929{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
'''Horst Ludwig Wessel''' ([[1907]]–[[1930]]) var en tysk jusstudent og [[SA-Sturmführer]] i det beryktede [[Sturmabteilung]] (SA), [[NSDAP|det tyske nasjonalsosialistiske partiets]] gatetropper. Han ble dyrket som [[De nasjonalsosialistiske martyrene|«nazimartyr»]] etter at han ble skutt av to [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunister]] i sitt hjem i 1930. Wessel skrev teksten til «[[Horst-Wessel-Lied]]» under tittelen «Die Fahne Hoch», en nazistiske kampsang som ble regnet som uoffisiell nasjonalsang i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fra 1933 til 1945.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 147-0503, Nürnberg, Horst Wessel mit SA-Sturm.jpg|miniatyr|SA-Sturmführer Horst Wessel i Nürnberg 1929. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Wessel ble født i Bielefeld i [[Westfalen]], men familien flyttet til [[Berlin]] i 1913 da faren Ludwig Wessel, som var [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] prest, fikk en stilling i Berlins eldste kirke, [[Nikolaikirche (Berlin)|Nikolaikirche]], en stilling han hadde fram til sin død i 1930. Moren Luise Margarete Wessel kom også fra en familie med en rekke lutherske prester. Familien bodde i gaten Judenstraße («Jødegaten») i nærheten av kirken, en gate som siden middelalderen hadde vært et sentrum for byens jødiske befolkning.

Han gikk på ''Volksschule des Köllnischen Gymnasiums'' (grunnskole) i årene 1914 til 1922 og gikk deretter ved Gymnasium (videregående skole) i Königstadt. Det siste året før han tok [[abitur]] var ved ''Luisenstadt Gymnasium''. Fra april 1926 studerte han [[rettsvitenskap|juss]] ved Friedrich-Wilhelm-universitetet (dagens [[Humboldt-Universität zu Berlin]]) i [[Unter den Linden]].

== Politisk arbeid ==
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1988-0727-507, Berlin, Horst Wessel mit 34. SA-Sturm.jpg|miniatyr|left|Horst Wessel med 34. SA-Sturmgruppe i 1929.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Han viste tidlig politisk engasjement, med en far som deltok aktivt i ''[[Deutschnationale Volkspartei]]'' («Tysk-nasjonalt folkeparti»). Da Horst Wessel var 15 år, gikk han inn i deres ungdomsgruppe, ''Bismarckjugend''. Han ble en lokal ungdomsleder, og deltok i gatekonfrontasjoner med ungdom fra ''[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]'' og ''[[Kommunistische Partei Deutschlands]]. Deutschnationale Volkspartei'' var imidlertid ikke radikalt nok for Wessel, og han meldte seg fire år senere inn i NSDAP og ''[[Sturmabteilung]]'' i 1926. 

Han var en slåsskjempe og tilhørte ''Rollkommando [[Friedrichshain]]'' som jaktet på kommunistiske og sosialdemokratiske ungdommer. Våren 1924 tok han et kurs over flere uker i «det svarte ''[[Reichswehr]]''».<ref>[https://www.topographie.de/veranstaltungen/detail/horst-wessel-tod-und-verklaerung-eines-nationalsozialisten ''Horst Wessel. Tod und Verklärung eines Nationalsozialisten.'' Siedler, München 2009 (s. 52-55)]</ref>

Fram til dette tidspunktet hadde ikke [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] stått særlig sterkt, men etter at [[Joseph Goebbels]] hadde tatt over som ''[[Gauleiter]]'' skjøt rekrutteringen fart, og Wessel var blant de mange nye, unge medlemmene som sluttet seg til. I 1928, under en periode da Berlins myndigheter la ned et forbud mot SA i et forsøk på å redusere gatevolden, sendte Goebbels ham til [[Wien]] for å organisere den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen der. I mai 1929 var Wessel tilbake i Berlin og ble utnevnt til leder for ''34. SA-Sturmgruppe'' («SA-tropp 34»), som dekket bydelen Friedrichshain hvor han bodde. I oktober samme år sluttet han ved [[universitet]]et for å være virksom i SA på heltid.

Wessel hadde interesse for musikk, spilte selv [[skalmeie]], og han organiserte et lite blåseensemble i SA, det såkalte ''SA Schalmeienkapelle'' som blant annet spilte under opptog og andre tilstelninger i SA. 

I august 1929 fikk han trykt sitt [[dikt]] ''Die Fahne Hoch, die Reihen fest geschlossen!'' («Fanen høyt [til værs], rekkene fast sluttet!») i [[partiavis]]en ''Der Angriff'' («Angrepet»). Dette ble teksten til ''[[Horst-Wessel-Lied]]'', SAs kampsang og NSDAPs partihymne. For en stor del er det snakk om et [[plagiat]], der linjer er tyvlånt fra ''Königsberg-Lied'' som ble sunget av [[reservist]]ene på [[krigsskip]]et «[[Königsberg (skip, 1927)|Königsberg]]», av [[frikorps]] som Bund Wiking og av [[Marinebrigade Ehrhardt]] som Wessel var medlem av.<ref>[https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/das-horst-wessel-lied/ Das Horst-Wessel-Lied, ''Zukunft durch Erinnerung'' 2. november 2022]</ref> 

28. September 1933, åtte måneder etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]], ble Friedrichshain omdøpt til ''Horst-Wessel-Stadt'' («Horst Wessel-byen»), senere endret til ''Verwaltungsbezirk Horst Wessel'' («[[forvaltning]]sområde Horst Wessel»). Rommet der Wessel døde på [[sykehus]]et ''Friedrichshainer Krankenhaus'', ble omgjort til minnested, og hele sykehuset oppkalt etter ham.<ref>[https://www.tagesspiegel.de/berlin/hebt-ihn-hoch-den-toten-3521506.html ''Nationalsozialistische Kultfigur Horst Wessel: «Hebt ihn hoch, den Toten»,] [[der Tagesspiegel]]'' 26. september 2013</ref>

== Drapet ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-09303, Berlin, Beisetzung von Horst Wessel.jpg|miniatyr|Fra Horst Wessels begravelse.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Wessels tropp dekket blant annet området rundt [[Alexanderplatz]], som på den tiden var sentrum for Berlins uteliv. Her møtte han i september 1929 den 18 år gamle [[prostitusjon|prostituerte]] Erna Jänicke, og flyttet snart inn hos henne i Große Frankfurter Straße (i dag [[Karl-Marx-Allee]]). Det gikk senere rykter om at slåsskjempen Wessel hadde fungert som [[hallik]]en hennes. Huseieren Elisabeth Salm var imidlertid enke etter en kommunist og mislikte Wessel, ikke minst da han skyldte flere måneders [[husleie]]. Om kvelden 14. januar 1930 ble han skutt i ansiktet da han åpnet døren i Jänickes leilighet, og tre menn trengte seg inn og rasket til seg papirer og et skytevåpen før de flyktet. Han som ble dømt for drapet, [[kelner]]en og halliken Albrecht «Ali» Höhler, var medlem av kommunistpartiet; men om overfallet var politisk motivert, er fortsatt ukjent. Det kan like gjerne ha vært strid om ubetalt husleie, eller to hallikers sammenstøt om den samme prostituerte. Dette fikk [[Berthold Brecht]] til å utbryte: «''I sin jakt på en helteskikkelse...valgte nasjonalsosialistene...å satse på en hallik.''»<ref>[[Torgrim Eggen]]: ''Berlin'' (s. 89-90), Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-43770-1</ref> 

Wessel døde 23. februar 1930 på sykehuset av [[blodforgiftning]] fra skuddsåret. Höhler fikk seks års fengsel for drapet, men ble drept etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933. 17 personer måtte møte i retten. Hovedanklagede, Albrecht Höhler, hadde tilstått drapet. I likhet med sin medanklagede Erwin Rückert (<ref>[https://blha-recherche.brandenburg.de/detail.aspx?ID=759025 Rückert, Erwin, 9.2.1903, ''verurteilt wegen gemeinschaftlichen Totschlags des Studenten Horst Wessel am 14.1.1930 und unerlaubten Waffenbesitzes''; 1931-36 (''Akte'') «Rückert, Erwin, f. 9. februar 1903», medvirkning til drap og ulovlig våpenbesittelse» (sakspapirer),] ''Landesregierung [[Brandenburg]]</ref> var han kjent i miljøet rundt Alexanderplatz, og fra 1924 medlem av kommunistpartiet og aktiv i den forbudte, kommunistiske ''Sturmabteilung [[Berlin-Mitte]]'', samt ulovlige rødfrontkjemperforbund. Videre tiltalt stod Hermann Kupferstein (leder for kommunistenes ''Sturmabteilung Mitte''), Wessels vertinne Elisabeth Salm, arbeidersken Else Cohn og arbeiderne Max, Walter og Wili Jambowski, Josef Kandulski og Walter Junek. Også flere som Höhler hadde hjulpet med å flykte til utlandet, måtte forklare seg for retten.<ref>[https://www.lexikon-der-politischen-strafprozesse.de/glossar/hoehler-albrecht-u-a/ Prof. dr. Daniel Siemens: «Höhler, Albrecht m.fl.», ''Lexikon der politischen Strafprozesse]</ref>

== «Martyr» for nasjonalsosialistene ==
[[Fil:Bundesarchiv DVM 10 Bild-23-63-31, Segelschulschiff "Horst Wessel".jpg|miniatyr|Det militære skoleskipet «Horst Wessel» ble bygget i [[1936]] for ''[[Kriegsmarine]]'', og er nå [[skoleskip]] i ''[[United States Coast Guard]]'' under navnet «USCGC Eagle».{{Byline|Deutsches Bundersachiv}}]]
Wessel ble begravet under en storstilt seremoni og prosesjon gjennom Berlins gater, med anslagsvis 30&nbsp;000 mennesker til stede, blant dem [[Hermann Göring]] og [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Wilhelms]] sønn [[August Vilhelm av Preussen]]. Den [[jødisk]]e politisjefen i Berlin, [[Bernhard Weiss]], nedla forbud mot marsjering i liktoget, tillot bare ti biler i følget, og kun en mindre seremoni inne på [[gravlund]]en ved Prenzlauer Allee. [[Hakekors]]fanen som var lagt på kisten, ble belaglagt av politiet, og kommunister stod langs ruten, sang ''[[Internasjonalen]]'' og stjal kranser fra kisten, der de kom til. Vel fremme stod det malt på en husvegg: «Et siste [[heil Hitler]] til halliken Wessel».<ref>Torgrim Eggen: ''Berlin'' (s. 90)</ref>

Den første filmen som ble laget i [[det tredje rike]], var basert på Wessels liv, men Goebbels fikk den forbudt «''fordi Wessels heroiske skikkelse var ufullstendig tolket, og truet dermed statens interesser og tysk prestisje''». En klippet versjon ble senere sluppet, der hovedpersonen kommer tilbake til Berlin fra et opphold i [[Wien]], og forferdes over at en [[jazz]]band bestående av negre får herje med ''[[Die Wacht am Rhein]]''.<ref>[https://www.nytimes.com/1934/02/04/archives/film-news-of-the-german-capital-the-widely-read-story-of-horst.html ''The Widely Read Story of Horst Wessel, the Nazi Movement's Almost Legendary Hero, Reaches the Screen,] [[New York Times]]'' 4. februar 1934</ref> Hovedpersonen og filmen var omdøpt fra ''Horst Wessel'' til ''Hans Westmar''.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0024087/ ''Hans Westmar'' (1933), IMDb]</ref><ref>[https://mubi.com/en/no/films/hans-westmar ''Hans Westmar'', ''mubi.com]</ref>

Etter [[den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 ble det reist et stort monument på Wessels grav, som ble åsted for store årlige markeringer. Etter det tyske sammenbruddet i 1945 ble alle spor etter dette minnesmerket fjernet.

Nasjonalsosialistene regnet Wessel som en av sine fremste «[[De nasjonalsosialistiske martyrene|martyrer]]».  ''Die Fahne Hoch'' ble omdøpt til ''[[Horst-Wessel-Lied]]'', og brukt som NSDAPs partisang. Etter maktovertagelsen fungerte denne som uoffisiell [[nasjonalsang]] ved siden av den offisielle nasjonalsangen ''[[Deutschlandlied]]. 

I  april 1935 ble to unge mennn, den jødiske maleren Solly Epstein og en «arisk» barber, Hans Ziegler,<ref>[https://www.nytimes.com/1935/04/10/archives/two-face-axe-in-horst-wessel-murder-termed-aides-in-1930-killing-of.html ''Two face axe in Horst Wessel murder, New York Times]</ref> [[halshugning|halshogd]] ved daggry i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzensee-fengselet]] i Berlin, siktet for delaktighet i drapet på Wessel fem år tidligere.  Epstein skal ha vært den første jøden i tysk historie som døde på [[skafott]]et. Han og Ziegler ble arrestert i 1934 da Horst Wessel-saken ble gjenåpnet, og dømt fordi de angivelig skulle ha holdt utkikk i gaten da Wessel ble drept.<ref>[https://www.jta.org/archive/nazis-behead-2-for-role-in-wessel-death To halshogd for rolle i Wessels død, ''Jewish telegraph agency]</ref>

I 1944 ble [[Waffen-SS]]-divisjonen [[18. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Horst Wessel]] opprettet og oppkalt etter ham.

== Forbud ==
Etter andre verdenskrig ble det gjennom denazifiseringen forbudt å fremføre sangen «Horst Wessel-Lied» offentlig i Tyskland, på lik linje med forbudet mot andre nasjonalsosialistiske symboler. Dette forbudet gjelder fortsatt.

== Se også ==
* [[De nasjonalsosialistiske martyrene]]
* [[Horst Wessel Lied]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Snl}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Horst}}
[[Kategori:Personer fra Bielefeld]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:SA-offiserer]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]