Redigerer Horror vacui

'''Horror vacui''', [[latin]] for «frykt for det tomme rom», var en forestilling i eldre tiders [[naturfilosofi]] som hevdet at [[naturkraft|krefter i naturen]] alltid vil fylle tomrom med materie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jakobsen, Trond Gansmo (1952-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Vitenskapsfilosofi: for natur- og humanvitenskapene | isbn = 8245601241 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031300053 | side = }}</ref> Uttrykket brukes også om menneskers angst for åpne tomrom, stillhet og så videre,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berggrav, Eivind (1884-1959) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Religionens terskel: et bidrag til granskningen av religionens sjelelige frembrudd | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121100020 | side = 144}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svendsen, Lars Fr.H. (Lars Fredrik Händler) (1970-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Kjedsomhetens filosofi | isbn = 8200129985 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100104069 | side =116 }}</ref> særlig tendensen til å ville dekorere nakne flater og om overfylt [[billedkunst]].

[[Aristoteles]] mente at [[naturen]] «frykter» tomrom og alltid vil prøve å unngå [[tomhet]] ved å absorbere [[gass]] eller [[væske]]. Hele [[universet]] er fylt av en [[materie]] som verken kan ødelegges eller forandres, og det kan derfor ikke eksistere et absolutt [[ingenting]].

Denne forestillingen uttrykkes også i [[:Kategori:Latinske ord og uttrykk|det latinske ordtaket]] ''natura abhorret vacuum'', «naturen avskyr tomrom». Uttrykket er kjent blant annet fra [[Rabelais]]' fortelling om et av drikkegildene med kjempene [[Pantagruel og Gargantua]], utgitt første gang 1532. Rabelais ivret for å hente [[låneord]] fra latin inn i [[fransk]] dagligspråk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Evensberget, Snorre (1923-2010) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Bevingede ord: nær 8000 litterære sitater, historiske ytringer, ordtak og talemåter, sentenser og fyndord | isbn = 8252510604 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071606073 | side = 378}}]</ref>

== I naturfilosofien==
Horror vacui, også kalt [[plenisme]], var et [[prinsipp]] i [[mekanikk]]en før [[Isaac Newton]]s tid (1643–1727). Uttrykket stammer fra den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles (384–322 fvt.) som mente det finnes en kraft i naturen som forsøker å fylle tomrom med materie. Dette var blant annet grunnen til at et [[vakum|lufttomt]] rør blir fylt med væske som står i forbindelse med røret. Ifølge plenismen eksisterer det derfor ikke et absolutt ingenting i universet. 

Også [[Descartes]] (1596–1650) var plenist og benektet eksistensen av tomt rom i sine mekanistiske bevegelseslover. Heller ikke [[Galileo Galilei]] (1564–1642) avviste denne forestillingen, og først hans nærmeste etterfølgere [[Evangelista Torricelli]] (1608–1647) og [[Blaise Pascal]] (1623–1664) lyktes å kartlegge den betydningen [[lufttrykk]]et har for for eksempel vann som stiger i en [[pumpe]]. [[Hypotese]]n om horror vacui ble derfor erstattet av [[Newtons bevegelseslover]] og naturlovene som er avledet fra disse.

==I kunsten ==
I billedkunsten kan ''horror vacui'' betegne menneskers generelle «tomromredsel», den utrivelige følelsen tomme, nakne vegger kan gi<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Breivik, Thomas (1923-1999) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Billedgrammatikk | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806070 | side = 13}}</ref> og lysten til å pynte med bilder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegnar, Trygve (1943-) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Kunst og kunstkjøp | isbn = 8271460102 | utgivelsessted = [Oslo] Kapital's litteraturservice | forlag = Kapital's litteraturservice | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050206001 | side = 58}}</ref> 

Mer spesielt kan begrepet brukes om et formprinsipp for [[bilde]]r og [[dekorasjon]]er der [[Tegnekunst|tegning]]er og detaljer helt dekker flater og gjenstander. Slik ''horror vacui'' kan være et bevisst estetisk valg som følger designmoter i samtiden. Tett dekor kan også skyldes ønsket om å skjule arkitektoniske eller andre formsvakheter ved noe. Formgrepet kan dessuten rett og slett uttrykke en mer eller mindre ubevisst skrekk eller sterk uvilje mot tomme områder og det grenseløse.{{tr}} 

''Horror vacui'' kjennetegner flere kunstretninger og stilistiske tradisjoner gjennom historien. Eksempler er alt fra overfylt [[kirkekunst]], [[naivistisk]] [[folkekunst]] og «[[primitiv kunst]]» der utøveren mangler sansen for «kunstnerisk økonomi»,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bakken, Hilmar | utgivelsesår = 1940 | tittel = Snorretegningene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forening for norsk bokkunst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102148032 | side = 66 }}</ref> til [[ekspresjonistisk]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gotfredsen, Lise | utgivelsesår = 1987 | tittel = Bildets formspråk | isbn = 8200431541 | isbn = 9788200431541 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050906053 | side = 167}}</ref> og [[psykedelisk kunst]], [[myldrebøker]], [[undergrunn]]stegneserier og [[drodling]]. Ornamentale uttrykk i for eksempel [[barokk]] og [[rokokko]] har i særlig grad vært preget av overlesset dekor og «[[maksimalisme]]». Også [[historisismen]] hadde en ustyrlig trang til rike og varierte effekter i tråd med dette dekorasjonsprinsippet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan (1923-2007) | utgivelsesår = 1969 | tittel = Statsråd Astrups villa på Drammensveien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052300036 | side =28 }}</ref> En tvangsmessig utfylling av bildeflater med overdrevent mange streker og detaljer kan også sees ved enkelte psykiske lidelser.{{tr}} 

===Eksempler===
<gallery widths="190px" heights="190px">
File:Meister des Book of Lindisfarne 002.jpg|«Teppemaleri» fra ''Lindisfarne Gospels'', et [[manuskript|illuminert manuskript]] fra den engelske øya [[Lindisfarne]] omkring år 700
Fil:Ytterlännäs gamla kyrka 20090715 Valve.jpg|Takvelvning fra 1400-talet i den svenske kirken [[Ytterlännäs gamla kyrka]] dekorert etter prinsippet om ''horror vacui'', altså «redsel for tomme flater».
Fil:Bote de Zamora (M.A.N. Madrid) 01.jpg|Smykkeskrin av [[elfenbein]] med islamistisk relieffdekor fra [[Córdoba-kalifatet]] i Spania på 900-tallet.
Fil:M73 13.jpg|[[Kobberstikk]]et ''Babylons fall'' av [[Jean Duvet]] fra hans Apocalypse-serie, ca. 1555.
Fil:Image-Dadd - Fairy Feller's.jpg|''The Fairy Fellers Master-Stroke'' (1855–64) av maleren og mentalpasienten [[Richard Dadd]] bærer preg av nesten overdreven detaljrikdom.
Fil:Adolf Wölfli General view of the island Neveranger, 1911.jpg|Maleriet «Oversyn over øya Neveranger» av den sveitsiske kunstneren [[Adolf Wölfli]] 1911. Wölfli fylte ofte tomme flater i bildene sine med mønstre, tekst og noter.
File:Psychedelic mural.jpg|''Psychedelic mural'', maleri av Alain Bertrand (født 1946), viser veggmaleri inspirert av den [[psykedelisk kunst|psykedelisk]]e [[popkunst]]ens ofte overdrevne bruk av detaljerte mønstre og farger uten tomme flater.
|Den østafrikanske [[Tingatinga]]-stilen, «turistbilder» fylt av mønstre og farger, er et moderne eksempel på ''horror vacui'' i kunsten.
</gallery>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Naturfilosofi]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Fysikkens historie]]