Redigerer Horats

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Quinto Orazio Flacco.jpg|right|thumb|upright|Horatius, som [[Giacomo Di Chirico]] tenkte seg ham.]]
'''Quintus Horatius Flaccus''' (født [[65 f.Kr.]], død [[8 f.Kr.]]), som regel bare kalt '''Horats''', var blant de aller fremste [[romerriket|romerske]] [[dikter]]e og en betydelig [[Litteraturteori|litteraturteoretiker]].

==Liv==
Horats ble født i [[Venosa]] syd i dagens [[Italia]] i [[65 f.Kr.]], som sønn av en [[løysing|frigitt slave]]. Foreldrene bekostet en utdannelse først i [[Roma]], siden i [[Athen]] der han studerte [[gresk]] og [[filosofi]]. Etter mordet på [[Julius Cæsar]] sluttet Horats seg som [[romerske republikk|republikaner]] til [[Marcus Junius Brutus|Brutus]]' hær, og deltok i [[slaget ved Filippi]] – på den tapende siden. Han hevdet selv at han kun berget livet fordi han kastet skjoldet sitt og løp sin vei. Da [[Octavian]], som seiret, lovet [[amnesti]] til alle som hadde kjempet, vendte Horats tilbake til Italia, men var blitt en fattig mann, for jordeiendommene hans var beslaglagt. Han fikk en stilling som ''scriba quastorius'', en lavere [[tjenestemann]]<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 76), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> i [[statskassen]].

Horats tilhørte den samme krets som [[Vergil]] og [[Lucius Varius Rufus]], og her ble han introdusert for [[Maecenas]], som òg var en venn av [[Augustus]]. Maecenas ble velgjører for Vergil og Horats, periodens ledende diktere.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 72-73)</ref> Horats døde i Roma i [[8 f.Kr.]], kun få måneder etter Maecenas' død.
[[Fil:Horatii Flacci Sermonum.tif|thumb|''Saturae'', 1577]]
== Diktning ==
Som de fleste tidlige romerske poeter, brukte også Horats [[heksameter]]et, den greske seksstavete verselinjen, som versemål, siden det passer godt til [[syntaks]] og struktur i [[latin]]. Men Horats tok også i bruk versemål som det [[sapfo|det sapfiske]] og det [[alcaisk versemål|det alcaiske]]. 

Han skrev brev på vers til venner, og [[satire]]r i form av [[monolog]]er og [[samtale]]r, oftest rettet mot rene typer, som gjerrigknarken og snylteren. Noen er [[selvbiografi]]ske. Siden [[Arkhilokhos]] var [[jambe]]r i Hellas [[synonym]]t med [[nidvise|smededikt]], men Horats skriver uten vrede og voldsomhet, nærmest som stilistiske øvelser. I år 23 utga han tre bøker med oder, ''carmina''. Gledesangen over [[Kleopatra VII|Kleopatras død]] i år 30 kan dateres sikkert. Enda tydeligere blir det at han nå er keiser Augustus' mann i de seks «romerodene», en hyllest til de gamle romerske dyder - nøysomhet, fromhet og ekteskapelig trofasthet - fra den [[romerske republikk]]s dager. Odene avsluttes med Horats' overbevisning om at han her har reist seg et monument mer varig enn [[kobber]]. Skuffende nok var publikum lite begeistret, kanskje fordi de omtalte dydene stod i kontrast til Horats' egen livsstil. Han tegnet et [[ironi]]sk selvportrett med ordene:
:Kom hit og se på min glinsende [[fedme]].
:Her kan du se en gris fra [[Epikur]]s store flokk.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 76-77)</ref>  

Her videreutvikler han de klassiske greske [[komedie]]ne, og ble senere inspirasjonskilde for franske [[klassisismen|klassisister]] som blant andre [[Molière]]. Horats skrev [[ode]]r, satirer, [[jambe|epoder]] og [[brev]].

Horats har øvet stor innvirkning på vestlig litteratur gjennom sitt brev til pisonerne, kjent som ''[[Ars Poetica]]'', der han gjør rede for sine teorier om litteratur og diktning, spesielt om epos og [[drama]]. I den franske [[klassisisme]]n ble hans tanker opphøyd til ufravikelige regler.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 78)</ref>

[[Folkevise]]n ''[[Astri, mi Astri]]'' er en [[oversettelse]] av en ode av Horats.<ref>Horats: Brevet om dikterkunsten. Tanum. kommentert av Svein Østerud. Forordet, s 7.</ref> Horats skiller seg fra mange av [[antikken]]s diktere ved at han har hatt plass i europeisk litterær tradisjon nærmest uavbrutt.<ref>Ibid. s. 8</ref> Omreisende [[skald]]er i [[middelalderen]] lot seg inspirere av livsgleden i Horats' oder, mens man i [[renessansen]] gikk til Horats' regler for diktekunsten.<ref>Ibid. s. 8</ref> 

Horats er også opphavet til [[ordtak]]et ''Carpe diem!'' («Grip dagen!»), og sangen ''Integer vitae'' («Uberørt av livet») som synges ved offisielle høytideligheter. 

''Utile dulci'' er en oppfordring til å forene det nyttige med det behagelige. Oppdraget å skrive en [[kantate]] til offerfesten i år 17 som skulle innlede en ny romersk [[gullalder]], gjorde Horats til Vergils etterfølger som Romas nasjonalskald.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 78)</ref> Diktet ''Carmen saeculare'' er formet som en [[bønn]] eller [[hymne]] rettet til [[Apollon|Phoebus]] og [[Artemis|Diana]].<ref>[https://www.ancient-literature.com/rome_horace_carmen.html Horats: ''Carmen saeculare]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Horats: ''Brevet om dikterkunsten'', Tanum, oversatt og kommentert av Svein Østerud.
* Weidemann, Einar: ''Antikken i perspektiv. Kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma''. Aschehoug, 1991. ISBN 82-03-13030-5

==Eksterne lenker==
* {{wikikilden forfatter|Horats}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Horatius}}
[[Kategori:Fødsler i 65 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 8 f.Kr.]]
[[Kategori:Personer fra Venosa]]
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]