Redigerer Horaer

{{Infoboks gud
|navn= Horaer
|bilde=Dionis i Hore.jpg
|bildetekst=Horaene, ledet av [[Dionysos]]<br />(romersk relieff fra 100-tallet e.Kr.)
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ὧραι
|foreldre= [[Zevs]] og [[Themis]]
|søsken= Se liste under
|make=
|barn= 
|aspekt= Årstider, tid, rettferdig og orden
|bosted=
|symboler=
|tekster= Hesiod<br />Pausanias<br />Hyginus
|andremytologier= Horae ([[romersk mytologi]])
}}
{{se også|Huri}}
'''Horaer''' ([[gresk]]: Ὧραι, ''Hōrai'', «sesongene/årstidene»; [[latin]]: ''Horae'') var i henhold til [[gresk mytologi]] gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger. De var opprinnelig personifiseringer av [[naturen]] i dens ulike sesongmessige aspekter, men i senere tid ble betraktet som gudinner av [[Lov (jus)|orden]] generelt og naturlig rettferdighet. «De bringer og skjenker modenhet, de kommer og går i henhold til den urokkelige lov om naturens og livets periodisk veksling,» observerte den [[Ungarn|ungarske]] forskeren [[Károly Kerényi]]: «Horai betyr 'det korrekte øyeblikk'.»<ref>[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): [http://www.goodreads.com/book/show/1080876.Gods_of_the_Greeks ''Gods of the Greeks''], s. 101f og passim (index, «Horai»).</ref> Tradisjonelt er de voktere av portene til [[Olympos]], beskyttere av jordens fruktbarhet og samler [[stjerne]]ne og [[stjernebilde|stjernekonstellasjonene]].

Årstidene ble også symbolsk beskrevet som dansen til horaene, og de ble følgende gitt egenskapene til vårblomster, vellukt og yndig friskhet. Eksempelvis i [[Hesiod]]s ''[[Arbeid og dager]]'' er det de lyshårete horaerne, som sammen med [[khariter|kharitene]] og [[Peitho]], som kronet hun med «alle gaver»  — [[Pandora]] — med blomsterkranser.<ref>Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]'', linjene 74-75.</ref> Tilsvarende oppsto [[Afrodite]] fra havet og kom i land på kysten av [[Kypros]] kledd og utsmykket av horaene,<ref>[[De homeriske hymnene|''Homeriske hymne'']] 6.5-13.</ref> og i henhold til en bevart fragment av eposet ''[[Kypria]]'',<ref>''Kypria'', fragment 4.</ref> bar Afrodite klær gjort for henne av kharitene og horaene, dynket med vårblomster, slike som horaene selv bar.

== De arakiske horaer ==
Antallet horaene varierer i henhold til de ulike kildene. De eldste synes å ha vært kun to, hvilket var tilfellet i Athen,<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] 18. § 7, ix. 35. § 1</ref> men senere ble de som oftest til tre stykker, hvilket også andre mytologiske kvinnegrupper var. De var enten trioen Thallo, Auxo og Karpo, gudinner av naturens orden; eller Eunomia, Dike, og Eirene, gudinner for lov og orden. Forfatteren [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] i sett verk ''Fabulæ'' bidro derimot til forvirringen ved å sammenblande navn og kom fram til hele ti stykker.<ref name="Hyginus: Fabulæ 183">Hyginus: ''Fabulæ'' 183</ref>

I byen [[Argos]] på [[Peloponnes]] var det anerkjent to, framfor tre, horaer, antageligvis representerte de henholdsvis [[vinter]] og [[sommer]]: Auxesia (muligens et annet navn for Auxo) og Damia (muligens et annet navn for Karpo). De ble også dyrket i [[Athen]] og deres tempel hadde også et alter for [[Dionysos]] [[Orthos]]. De ble også dyrket i [[Korint]] og i [[Olympia (Hellas)|Olympia]].<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Ouranios/Horai.html «Horai»], ''Theoi Project''</ref>

I senere [[Evhemerisme|evhemeristiske]] fortolkninger ble de sett på som unge kvinner fra [[Kreta]] som ble dyrket som gudinner at de uskyldig hadde blitt steinet til døde.<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ii. 20. § 4</ref>

== De klassiske horaiske triader ==
[[Fil:Horae Serenae - Edward John Poynter.jpg|thumb|''Horae Serenae'' (utsnitt), Edward Poynter, 1896]]
[[Fil:Kersting - Apoll mit den Stunden.jpg|thumb|''Apoll mit den Stunden'' («Apollon med timene»), Georg Friedrich Kersting, 1822]]
De tidligste skriftlige omtalene av horaer er i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' hvor de opptrer som [[Zevs]]' porter i skyene:<ref>Homer: Iliaden, femte sang, 749-751. P. Østmoes oversettelse, Oslo 1980, s. 90.</ref>

:''...åpnet seg himmelens port som årstidsgudinnene vokter.''
:''Dem er det givet å vokte den himmelske hall og Olympen,''
:''både å åpne den stengende sky og å lukke dens forheng.''

«Knapt noe spor av denne funksjoner er funnet i den påfølgende tradisjonen,» har den amerikanske forskeren [[Karl Galinsky]] kommentert.<ref>Galinsky, Karl (juli 1992): «Venus, Polysemy, and the Ara Pacis Augustae» i: ''American Journal of Archaeology'' '''96'''.3 (s. 457-475) s. 459.</ref> De var oppgitt som døtre av [[Zevs]] og [[Themis]], og således halvsøstre til [[Moirer|moiraiene]].<ref>Hanfmann, G.M.A. (1951): ''The Seasons Sarcophagus at Dumbarton Oaks'',Cambridge, Massachusetts); Machaira, V. (1990): ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' 5.1, s. 502f.</ref>

Horaene er nevnt i to aspekter hos [[Hesiod]] og i de [[De homeriske hymnene|''Homeriske hymner'']]: I en variant ble deres fruktfulle aspekt framhevet, Thallo, Auxo, og Karpo — gudinner fra de tre årstidene som antikkens grekere gjenkjente: våren, sommeren og høsten — ble dyrket hovedsakelig blant bønder på landsbygda over hele Hellas. I en annen variant ble den «rette orden» framhevet, og Hesiod fortalte at Zevs giftet seg med «den skinnende Themis» som fødte Dike, Eunomia, og Eirene, og som var gudinner for lov og orden og opprettholdt samfunnets stabilitet. De ble dyrket hovedsakelig i byene [[Athen]], [[Argos]] og [[Olympia (Hellas)|Olympia]].

=== Første triade ===
En av de første og mer kjente triader var assosiert med Afrodite og Zevs, og var knyttet til livets tid og vekst (og de klassiske tre greske årstidene):

* '''Thallo''' (Θαλλώ, bokstavelig «Den som skaffer blomster»; eller [[Flora (gudinne)|Flora]] for romerne) eller '''Thalatte''', gudinne for våren, knopper og blomster, en beskytter av ungdommen.
* '''Auxo''' (Αὐξώ, «Øker» som i plantevekst) eller '''Auxesia''', ble dyrket (sammen med Hegemone) i Athen som den ene av deres to khariter.
* '''Karpo''' (Καρπώ), '''Karfo''' eller '''Xarpo''', var en av de som skaffer mat (skjønt [[Robert Graves]] i ''The Greek Myths'' (1955) oversatte dette navnet til «drepende/knusende») og hadde ansvaret for høsten, modningen og høstingen, foruten også å være vokter av ankomsten til fjellet Olympos, og slapp skyene som omga fjellet om den ene av gudene forlot gudeboligen. Hun var en terne av [[Persefone]], [[Afrodite]] og [[Hera]], og var også assosiert med [[Dionysos]], [[Apollon]] og [[Pan (mytologi)|Pan]].

Thallo og Karpo opptrer også i ritualene i [[Attika]], i henhold til Pausanias på 100-tallet e.Kr.<ref>Pausanias, 9.35.2. Sammenlign med Hyginus, ''Fabulæ'' 183.</ref>

=== Andre triade ===
I den andre triade assosiert med Themis og Zevs som gudinner for lov og orden:
* '''[[Dike (gudinne)|Dike]]''' (Δίκη, «Retteferdighet» ; romerske [[Justitia|Iustitia]]) var gudinne for moralsk rettferdighet: hun hersket over menneskelig rettferdighet og rett slik hennes mor [[Themis]] hersket over guddommelig rett. Personifiseringen av Dike som en evigung kvinne boende i menneskenes byer var som gammel og sterk at på 200-tallet f.Kr. at poeten [[Aratos]]<ref>[[Aratos]]: ''Faenomena'' 96</ref> hevdet at hun var født som et jordisk, dødelig menneske og at selv om Zevs plasserte henne på jorden for å sørge for at menneskeheten var rettferdige, lærte han at det var umulig og plasserte henne deretter ved siden av seg på Olympos, da som det greske stjernebildet ''[[Jomfruen]]''.
* '''[[Eunomia (gudinne)|Eunomia]]''' (Εὐνομία, «Orden», styre i henhold til gode lover) var gudinnen for lov og lovgivning. Den samme eller en annen gudinne kan ha vært tenkt som en datter av [[Hermes]] og [[Afrodite]].
* '''[[Eirene (gudinne)|Eirene]]''' eller Irene (Εἰρήνη. «Fred»; det romerske motstykket var [[Pax (mytologi)|Pax]]) var personifiseringen av fred og rikdom, og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et [[overflødighetshorn]], et [[septer]], og en fakkel eller ''[[rhyton]]'' (drikkekar).

=== Tredje triade ===
[[Fil:Eirene Ploutos Glyptothek Munich 219 n4.jpg|thumb|[[Eirene (gudinne)|Eirene]] med barnet [[Plutos]] (romersk kopi etter [[Votivgave|votivstatue]] av  [[Kefisodotos den eldre]], ca. 370 f.Kr.]]
Hyginus<ref name="Hyginus: Fabulæ 183"/> klarte å identifisere et tredje sett med horaer:
* '''Pherusa''' («substans, jordbrukseiendommer»),
* '''Euporie''' eller '''Euporia''' («overflod»), og
* '''Orthosie''' («framgang»).

=== De fire årstidene ===
[[Nonnos]] i sitt verk  ''Dionysiaka'' nevner et særskilt sett av fire horaer, de gresk ordene for de fire årstidene er:
* '''Eiar''' (Våren),
* '''Theros''' (Sommeren),
* '''Fthinoporon''' (Høsten), og
* '''Kheimon''' (Vinteren).

=== Timene ===
Til sist, en ganske særskilt følge av horaene er personifiseringen av de tolv timene (opprinnelig kun ti) som titulære gudinner for dagens timer. Timene løper fra rett før [[soloppgang]] til rett etter [[solnedgang]], skjønt vintertimene er korte og sommertimene er lange:

=== De ni timene ===
I henhold til [[Hyginus]], listen består av kun ni stykker, lånt fra de tre klassiske triader:
* '''Auco''', eller kanskje '''Auxo''' («Vekst», fra første triade),
* '''Eunomia''' («Orden», fra andre triade),
* '''Ferusa''' («Substans», fra tredje triade),
* '''Karpo''' («Frukt», fra første triade),
* '''Dike''' («Rettferdighet», fra andre triade),
* '''Euporie''' eller '''Euporia''' (fra tredje triade),
* '''Eirene''' eller '''Irene''' («Fred», fra andre triade),
* '''Orthosie''' («Framgang», fra tredje triade) og
* '''Thallo''' («Flora», fra første triade).<ref name="Hyginus: Fabulæ 183"/>

=== De ti eller tolv timene ===
Den siste særskilte settet av ti eller tolv timer langt mindre kjent:
* '''Auge''', første lys (opprinnelig ikke en del av settet),
* '''Anatolê''' eller '''Anatolia''', soloppgang,
* '''Mousikê''', morgentimen for musikk og studier,
* '''Gymnastikê''', morgentimen for utdannelse, trening, gymnastikk/øvelser,
* '''Nymphê''', morgentimen for (rituell) vasking,
* '''Mesembria''', midt på dagen,
* '''Sponde''', drikkoffer etter lunsj,
* '''Elete''', bønn, den første av arbeidstimene om ettermiddagen,
* '''Aktê''', eller '''Kypris''', spising og nytelse, the second of the afternoon work hours,
* '''[[Hesperidene|Hesperis]]''', slutten av ettermiddagens timer, begynnelsen på kvelden,
* '''Dysis''', solnedgang,
* '''Arktos''', natthimmelen, stjernebildet (opprinnelig ikke en del av settet).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Grimal, Pierre (1996): [http://books.google.com/books?id=iOx6de8LUNAC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q=Horae&f=false «Horae»] i: ''The Dictionary of Classical Mythology'', s. 217, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1. 
* Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DH%3Aentry+group%3D16%3Aentry%3Dhorae-bio-1 «Horae»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London.
* [http://www.theoi.com/Ouranios/Horai.html «Horai»], ''Theoi Project''
* [http://www.theoi.com/Titan/Horai.html «Twelve Horae»], ''Theoi Project''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/H/Horae.html «Horae»] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/H/Horae.html |date=20170730080714 }}, Greek Myth Index
* [http://www.maicar.com/GML/HORAE.html «Horae»], ved Carlos Parada
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Jordbruksgudinner]]
[[Kategori:Rettferdsguddommer]]
[[Kategori:Fredsgudinner]]
[[Kategori:Tids- og skjebnegudinner]]
[[Kategori:Årstider]]