Redigerer Homogenitet og heterogenitet

[[File:Homogène hétérogène.png|thumb|Homogenitet og heterogenitet; bare løsningen i reagensglass «b» er homogen (helt igjennom ensartet og likeartet) med bestanddeler i samme fase. I «a» og «c» er innholdet heterogent. {{byline|Nicolas Maurin}}]]

'''Homogenitet and heterogenitet''' er konsepter som ofte brukes i [[vitenskap]] og [[statistikk]] med henvisning til uniformiteten av en [[Kjemisk substans|substans]], en [[organisme]] eller et annet forhold. Et [[materiale]] eller [[bilde]] som er '''homogent''' er uniformt, ensartet og likeartet i sin sammensetning eller karakter (eksempelvis farge, form, størrelse, vekt, høyde, fordeling, tekstur, språk, inntekt, sykdom, temperatur, radioaktivitet, arkitektonisk design, etc.); er det i stedet '''heterogent''' er det tydelig ikke-uniformt og av forskjellige typer i en av disse kvalitetene. <ref name=websters-hetrogeneity>Heterogene blandinger i kjemi har egenskapen at noen deler er uvillige til å kombinere, og vil skille seg hvis det er mulig.

{{cite web 
 |title=Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913 + 1828) 
 |work=Heterogeneity 
 |publisher=The ARTFL Project, University of Chicago 
 |date=September 2010 
 |url=http://machaut.uchicago.edu/?resource=Webster%27s&word=Heterogeneity&use1913=on&use1828=on 
 |format=Deler av dette avsnittet er public domain materiale med opphavsrett fra 1828 og 1913 
 |access-date=2010-09-10 
 |url-status=dead 
 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110728124025/http://machaut.uchicago.edu/?resource=Webster%27s&word=Heterogeneity&use1913=on&use1828=on 
 |archive-date=2011-07-28 
 }} {{Kilde www |url=http://machaut.uchicago.edu/?resource=Webster%27s&word=Heterogeneity&use1913=on&use1828=on |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-19 |arkiv-dato=2011-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728124025/http://machaut.uchicago.edu/?resource=Webster%27s&word=Heterogeneity&use1913=on&use1828=on |url-status=unfit }}</ref><ref name=Heterogeneous>
{{cite web
 |title=Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913 + 1828) 
 |work=Heterogeneous 
 |publisher=The ARTFL Project, University of Chicago 
 |date=September 2010 
 |url=http://machaut.uchicago.edu/?action=search&word=heterogeneous&resource=Webster%27s&quicksearch=on 
 |format=Deler av dette avsnittet er public domain materiale med opphavsrett fra 1828 og 1913
 |access-date=2010-09-10 
 |url-status=dead 
 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110728124031/http://machaut.uchicago.edu/?action=search&word=heterogeneous&resource=Webster%27s&quicksearch=on 
 |archive-date=2011-07-28 
}}</ref>

==Etymologi==
Ordene ''homogeneitet'' og ''heterogenitet'' kommer fra [[Middelalderlatin]] ''homogeneus'' og ''heterogeneus'', og [[Gammelgresk]] ὁμογενής (''homogenēs'') og  ἑτερογενής (''heterogenēs''), fra ὁμός (''homos'', “samme”) og ἕτερος (''heteros'', “andre, forskjellige”) respektivt, fulgt av γένος (''genos'', “type”); -genitet er at adjektivssufiks.

==Skala==
Konseptene er de samme på alle nivåer av kompleksitet fra [[atom]]er til [[befolkning]]er av [[dyr]] eller [[menneske]]r, og [[galakse]]r. Følgelig kan et element være homogent på en større skala selv om det er heterogent på en mindre skala. Dette er kjent som en [[effektiv middel approksimering| effektiv middel]] tilnærming.<ref name=Gueguen>
{{Cite book
  | last = Guéguen
  | first =Yves
  |author2=Palciauskas, Victor
  | title =Introduction to the physics of rocks
  | publisher =Princeton University Press
  | date =mai 1994
  | pages = 53–72 (Chapter 3)
  | url =https://books.google.com/books?id=fCP5qyRyX-oC&q=heterogeneous+physics&pg=PA53
  | isbn =978-0-691-03452-2}}Google Books preview download available</ref><ref name=Effective-medium>{{Cite journal| last1 = Shadrivov| first1 =Ilya V.| title =Nonlinear magnetic metamaterials|journal =Optics Express| volume =16| format =Introduction section. Free PDF download |pages =20266–71| date =2008-11-24| url =http://assets0.pubget.com/pdf/19065165.pdf
|doi =10.1364/OE.16.020266| access-date =2009-11-26| pmid = 19065165| last2 = Kozyrev| first2 = AB| last3 = Van Der Weide| first3 = DW| last4 = Kivshar| first4 = YS| issue = 25|bibcode = 2008OExpr..1620266S | hdl =10440/410| doi-access =free}}{{dead link|date=July 2016}}</ref>

==Eksempler==
=== Homogenitet i tidsserier ===

Dersom en ved gjentatte målinger av en parameter ønsker å studere utvikling over tid, vil det være nødvendig i størst mulig grad å sørge for ensarta (''homogene'') måleforhold. Dette er for å få hindre «støy» fra utenforliggende forhold, slik at målingene blir sammenliknbare.

Eksempel: For å kunne vurdere om det skjer [[klimaendringer]], trenger en målinger av [[temperatur (meteorologi)|temperatur]] over lang tid. Det er i denne sammenheng viktig med [[meteorologisk stasjon|meteorologiske stasjoner]] som har levert data sammenhengende i flere titalls år. I løpet av en slik periode vil det skje endringer ved stasjonen. Det kan være mindre flyttinger av måleutstyret, som gjør stasjonen mer eller mindre eksponert for [[vær (meteorologi)|vær]] og [[vind]]. Det kan være endringer i omgivelsene med samme effekt (vegetasjon eller bygninger som fjernes eller kommer til, asfaltering osv). Nye instrumenter kan være mer eller mindre nøyaktige. En ny observatør kan følge en annen rutine ved observasjonen. 

Disse og andre omstendigheter kan gjøre at målingene over tid ikke er direkte sammenliknbare. Et visst slingringsmonn må alltid påregnes, og det vil være opp til fagfolk (eller oppdragsgiver) i hvert enkelt tilfelle å vurdere om en måleserie faktisk er homogen eller ikke. For å bidra til slik vurdering er det viktig at målingene skjer etter nøye fastlagte rutiner, og at det føres logg over de endringer som skjer i rutiner og måleforhold.

Dersom en må gjøre endringer, vil det være nyttig over en periode å foreta parallelle målinger under gamle og nye forhold. Det kan f.eks gjøres om en flytter en værstasjon 200 meter lenger inn i et dalføre, eller om en går over fra manuelle til automatiske målesystemer. Det blir da mulig å se hvor mye utslag endringa eventuelt gir. En kan så velge å justere verdiene fra den ene halvdelen av serien. Dette kalles å ''homogenisere'' serien. Det vil ofte være et svært omfattende og komplisert arbeid.

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Kjemiske reaksjoner]]
[[Kategori:Vitenskapelig terminologi]]