Redigerer Homer

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Homere.jpg|thumb|Denne marmorbysten av Homer er utstilt i [[Louvre]].]]'''Homer''' ([[gresk]] ''Homēros'' / <SPAN STYLE="font-family:Palatino Linotype">Ὅμηρος</SPAN>) var en [[Hellas|gresk]] forfatter som antas å ha levd rundt år [[800 f.Kr.]], og som tradisjonen oppgir som forfatter av [[epos]]ene ''[[Odysseen]]'' og ''[[Iliaden]]''. Spørsmålet om hvorvidt Homer var en virkelig person eller ikke, «det homeriske spørsmål», er ubesvart, selv om de fleste forskere har konkludert med at han var en virkelig person.

Eposene som tilskrives Homer, er de eldste greske verkene som er bevart til vår tid, og de innleder følgelig [[den greske antikkens litteratur]]. ''Iliaden'' og ''Odysseen'' er de gjenværende delene av [[Den episke syklus]], hvor de utgjør henholdsvis andre og sjuende delen. I eldre tid ble Homer også tillagt en rekke andre dikt, hvorav flere nå er tapt.

== Verkene ==
''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' er blant de første nedskrevne historier man kjenner til i [[Europa|europeisk]] litteratur, og viderefører en [[Muntlig litteratur|muntlig fortellertradisjon]] der få andre verker er bevart. Allerede i klassisk gresk tid var de høyt skattet, og deres betydning for gresk og hele den vestlige kulturutvikling er umåtelig. 

Verkene er utmerkede representanter for klassisk heltediktning, fulle av [[dramatikk]] og [[tragedie]], seire og heltemot. ''Odysseen'' er knyttet til heltens evne til å takle vanskelige situasjoner; ''Iliaden'' til heltens raseri og dets konsekvenser. Allerede i første linje slås tonen an: 
:''Syng, gudinne, om vreden som tok peleiden [[Akilles]]. 

Formmessig er skriftene [[epikk|episke]] fortellinger skrevet på [[heksameter]]vers, et strengt oppbygget [[Metrikk|metrisk]] system.

== Personen ==
Uklarhetene rundt Homers identitet kalles for «det homeriske spørsmålet». Han nevnes noen steder av greske forfattere på 600-tallet f.Kr, så senere kan han ikke ha levd. Noen kilder mener han kom fra eller hadde bodd på [[Khios]], og navnet «Homer» er [[jonere|jonisk]]. Ifølge overleveringen var han en blind ''aoide'' (sanger), trolig basert på en linje fra hymnene der sangeren - som imidlertid <u>ikke</u> er Homer - beskriver seg selv slik: «''Blind er mannen og bor på det sønderrevne Khios''».<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 240), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0062-9</ref> Dikteren Kreofilos, sønn av Astykles, ble sagt å komme fra Samos eller Khios, og har vært utlagt som Homers svigersønn. Andre kilder hevder at de var venner, og at Homer hadde vært gjest hos ham og som takk ga ham eposet ''Oikhalia'' (også kalt ''Oikhalias tilfangetakelse'').<ref>[https://www.loebclassics.com/view/creophylus-capture_oichalia/2003/pb_LCL497.175.xml? «Creophylus», ''loebclassics.com]</ref> Den geografiske horisont i ''[[Iliaden]]'' tyder på at eposet er oppstått et sted i det vestlige [[Lilleasia]] ([[Tyrkia]]).

Den romerske keiser [[Hadrian]] var svært opptatt av Homer, og spurte [[oraklet i Delfi]] hvor Homer var født. [[Pythia]] svarte at Homer kom fra [[Ithaka]], som sønn av [[Nestor]]s datter Epikaste og [[Telemakhos]] (og ville dermed vært sønnesønn av [[Odyssevs]]). Dette var et særdeles overraskende svar, for Homer ble regnet for å ha vært [[Jonia|joner]], trolig fra [[Ios]], Khios eller [[Smyrna]]. Men kanskje visste presteskapet i Delfi hvilket svar keiseren ville sette størst pris på.<ref>[http://www.kildehaefter.dk/wp-content/uploads/Oraklet%20i%20Delfi.pdf Jens Barfoed: ''Oraklet i Delfi'' (s. 72)]</ref>

Om orakler sier Homer selv lite, men stedet [[Delfi]] nevnes to ganger i ''Iliaden'' og to ganger i ''Odysseen'', hver gang under sitt gamle navn Pytho.<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 5)</ref> Noen linjer av Homer ble avgjørende i striden mellom Athen og [[Megara]] om retten til «[[Salamis|Salamis' øyland]]». Når [[voldgift]]smennene som var fra Sparta, fattet vedtak i Athens favør, var det på bakgrunn av følgende linjer:
:Tolv var de skip som [[Ajax (mytologi)|Ajax]] tok med fra Salamis' øyland.
:Dem lot han trekke på land hvor athenernes tropper var samlet.<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 28)</ref>

Det er imidlertid usikkert om Homer i det hele tatt er en historisk person, og om han i så fall skrev disse eposene eller i det minste ett av dem, eller om han var den som samlet dem og skrev dem ned. Men han virker ukjent med [[skrift]], annet enn i omtalen i ''Iliaden'' av [[Bellerofon]]s besøk hos kongen av [[Lydia]], sendt av Proteus «''med bitre tegn, risset i en foldet tavle mange dødelige ting''». (Da kongen mottok «dette onde varsel», skal han ha prøvd å drepe Bellerofon.)<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 91), Fontana ''paperbacks'', 1980</ref> Noen forskere tror det fantes en historisk Homer på 700-tallet f.Kr., mens andre mener at diktene oppstod i en muntlig tradisjon ivaretatt av ulike [[rapsode]]r, som siden ble husket som «Homer», og at de senere ble nedskrevet – muligens etter ønske av [[Athen]]s hersker [[Peisistratos]], for å sikre dem for ettertiden.

Spørsmålet om Homers identitet ble mye diskutert på [[1800-tallet]], og i mangel av sikker kunnskap har man spøkefullt sagt at «versene ikke er skrevet av Homer, men av en mann med samme navn».
[[Fil:Homère déifié, dit aussi L'apothéose d'Homère - Jean-Auguste Dominique Ingres - Musée du Louvre Peintures INV 5417 ; C 196.jpg|thumb|300px|''L'Apothéose d'Homère'' («Homers [[apoteose]]») av [[Jean Auguste Dominique Ingres]] ([[1827]]), [[Louvre]].]]
=== Det homeriske spørsmålet === 
I [[antikkens Hellas]] var den allmenne oppfatningen at en mann ved navn Homer hadde skrevet både ''Iliaden'' og ''Odysseen''. Ganske tidlig oppstod det riktignok tvil om at én og samme person hadde skrevet begge verkene. De som hevdet at to ulike personer hadde skrevet eposene, ble omtalt som οἱ χωρίζοντες (''hoi khorizontes''), «separatorene».<ref name="Pulleyn">Simon Pulleyn, «Introduction» i ''Homer: Iliad I. Edited with an introduction, translation and commentary by Simon Pulleyn''. Oxford University Press 2000. ISBN 0-19-872186-2</ref> 

Det finnes likheter i stil mellom de to verkene, men også forskjeller. I ''Odysseen'' opptrer lurvete tiggere, fulle [[sjøfolk]] og andre tvilsomme personer, mens ''Iliaden'' utspiller seg blant [[adel]]en og lederskikkelser. Da Thersites tar ordet og kritiserer [[Agamemnon]] og hele [[felttog]]et til [[Troja]], drar Odyssevs til ham. Allerede i antikken la tilhørerne merke til at [[ridning]], [[trompet]]spill og kokt kjøtt bare opptrer i ''Iliaden''s [[lignelse]]r, mens det er vesentlig færre slike i ''Odysseen''.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 239)</ref> Mange av de poetiske formlene forekommer i begge verkene, men det finnes ulikheter i ordforråd og oppbygning, og forskjeller i beskrivelsene av gudene og deres interesse for menneskenes gjøren og laden. I ''Iliaden'' griper gudene ofte inn i handlingen, men bråker også seg imellom. I ''Odysseen'' er deres inngripen sjeldnere, og gudene mer fredelige. En tidlig oppfatning var at de to verkene ble skrevet i ulike perioder av Homers liv.<ref name="Garvie">A. F. Garvie, «Introduction», i ''Homer: Odyssey, Books VI-VIII''. Cambridge University Press 1994. ISBN 0-521-33840-9</ref>

På 1700-tallet ble det som kom til å kalles «det homeriske spørsmålet», om verkenes enhet, først stilt av François Hédelin d'Aubignac (i ''Conjectures académiques'', publisert i 1715) og senere av [[Friedrich August Wolf]] (i ''Prolegomena ad Homerum'', 1795). De hevdet at de tekstene vi kjenner, er et verk av en senere redaktør.<ref name="Pulleyn" />  

Fra 1700-tallet ble det homeriske spørsmålet diskutert livlig og to skoler skilte seg ut. En retning,  «analytikerne», forsøkte å skille ut et opprinnelig dikt som skulle ha vært skrevet av Homer selv fra senere tillegg og endringer, og trakk fram usammenhengende innslag i teksten, eksempelvis at den trojanske helten Pylemenes blir drept i den femte boken, men opptrer igjen senere. Den andre retningen, «unitarierne», understreket på sin side enheten i verkenes komposisjon og stil og forsvarte tesen om en enkelt forfatter, Homer, som hadde forfattet verkene med utgangspunkt i ulike kilder som fantes på hans tid. Forskjellene mellom de to verkene kan forklares med at ''Iliaden'' ble skrevet av en ung forfatter, og ''Odysseen'' av samme forfatter i eldre utgave, eller av en etterfølger i hans skole. Den vanligste oppfatningen blant dagens forskere er at de to verkene ikke er skrevet av samme person.<ref name="Garvie"/> 

Ytterligere idéer om Homers identitet har også blitt lagt fram. Det kan tenkes at Homer ikke var én forfatter, men et samlenavn for et kollektiv. Et forslag er at Homer er et navn som i ettertid har blitt laget for å betegne en tenkt [[stamfar]] til en gruppe sangere, «homeridene» fra øya [[Khíos]], og at eposene skulle være en samling av deres dikt.

== Homers ettermæle ==
Etter det vestromerske keiserdømmets kollaps på 400-tallet forsvant greskkunnskapene i Vest-Europa gradvis. Lærdom ble formidlet på [[latin]]. Selv de hellige skriftenes greske og [[hebraisk]]e originaltekster ble erstattet med den latinske oversettelsen ''[[Vulgata]]''. Da [[Petrarca]] gjennom en [[Det bysantinske riket|bysantinsk]] ambassadør fikk tak i et Homer-manuskript, kunne han ikke lese det, noe han beklagende skrev til forfatteren med adresse i dødsriket. Vinteren [[1358]]/59 lærte Petrarca imidlertid den greskkyndige Leontius Pilatus fra [[Calabria]] å kjenne, som også tilskyndet at [[Boccaccio]] oversatte ''Iliaden'' og ''Odysseen'' til latin i årene frem til [[1362]]. 

Da [[Konstantinopel]] ble erobret av [[Tyrkia|tyrkerne]] i [[1453]], flyktet mange lærde til Vesten, medbringende bøker og dokumenter. Disse [[eksil]]-grekerne under [[Medici]]-familiens beskyttelse slo seg for en stor del ned i [[Firenze]], som ble et sentrum for [[renessanse]]ns blomstring. Nylesingen av de greske klassikerne fikk avgjørende betydning i den prosessen. Den første boken trykt med greske bokstaver ble utgitt i [[Brescia]] i [[1474]]. Det var en [[parodi]] på Homer, ''[[Batrachomyomachia]]'' («Krigen mellom frosker og mus»), og etter alt å dømme skrevet til greskundervisning. Først i [[1488]] utkom en førsteutgave av Homer i [[Firenze]]. Eksilgrekeren Demetrios Khalkondyles hadde samlet ''Iliaden, Odysseen, Batrachomyomachia'' og de homeriske hymnene. 

Da vesteuropeere på [[1500-tallet]] for alvor begynte å lese Homer, ble han likevel utklasset av [[Vergil]]. I sine syv bøker om diktekunst, ''Poetices libri septem'' fra [[1561]], kritiserte Julius Cæsar Scaliger (1484-1558)<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13506a.htm «Julius Caesar Scaliger», ''Catholic encyclopedia]</ref> Homer for umoral. Gudene gir seg av med [[utukt]] og [[incest]], og inkonsekvensene får diktene til å fremstå dumme i Scaligers øyne, som når [[solgud]]en, som angivelig «''allting kan se og allting kan høre''», får høre av andre at Odyssevs' menn har stjålet oksene hans, for selv verken så eller hørte han det. Attpåtil beskriver Homer Akilles som «rappfotet» når helten sitter oppløst i tårer.<ref>[[Jon Haarberg]]: «Brennende kjærlighet», ''Antikken i ettertiden'' (s. 80-4), Universitetsforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-15-01482-1</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;På dansk
* Per Krarup, ''Homer og det homeriske Spørgsmaal'', København: Gyldendal 1945.
* Minna Skafte-Jensen, ''Homer og hans tilhørere: Iliaden og Odysseen'', København: Gyldendal 1992.
* Giuseppe Torresin, ''Homer'', Hjørring: Klassikerforeningen 1989.

; På engelsk og tysk 
* Joachim Latacz, ''Troia und Homer. Der Weg zur Lösung eines alten Rätsels'', München: Koehler & Amelang 2001, 2. utgave München: Piper Verlag 2003.
* Gregory Nagy, ''Homeric Questions'', Austin: University of Texas Press 1996.
* Minna Skafte-Jensen, ''The Homeric Question and the Oral-Formulaic Theory'', Copenhagen: Museum Tusculanum 1980.

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-språk|el|Όμηρος|Homer}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]