Redigerer Holstein

{{koord|54|10|N|9|40|E|scale:1000000|vis=tittel}}
[[Fil:Jutland Peninsula map.PNG|mini|Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland]]
'''Holstein''' (dansk: ''Holsten'' (uttales med lang e), [[nedertysk]] ''Holsteen'') er et område i Nord-[[Tyskland]], i delstaten [[Schleswig-Holstein]].

== Tidlig historie ==
[[Fil:AreasSettlementSchleswig-HolsteinText.png|mini|Folkegrupper i området i tiden 800-1100]]
Etter [[Folkevandringstiden]] i [[Tidlig middelalder|den tidlige middelalderen]] var Holstein grenseområde mellom [[Nordalbingien]] (del av [[Gamle Sachsen]]) på kysten av [[Nordsjøen]], områdene til den slaviske folkegruppa [[wagriere|wagrierne]] i [[Wagrien]] som var en undergruppe under [[obodritere]] på kysten av [[Østersjøen]], mot [[Daner|danene]] i [[Jylland]].

Da [[Karl den store]] erobret hele Gamle Sachsen rundt år [[800]], garanterte han området nord for [[Eider]] til danene gjennom traktaten i [[Heiligen]] av [[811]] med [[Hemming av Danmark]] og i tidlig middelalder ble Holstein delt i [[grevskap]]ene [[Stormarn]], Holstein og [[Ditmarsken]].

== Grevskap ==
[[Fil:Grafschaften Holstein Ratzeburg Schwerin Dannenberg Luechow 1250.png|mini|Grevskapet Holstein med nabostater, ca 1250]]
På [[1100-tallet]] ble hele Holstein samlet som et grevskap (tysk: ''Grafschaft Holstein'') under grev [[Adolf II av Holstein]], men på slutten av samme århundre ble dette satt under press fra danskene og grev Adolf III av Holstein måtte i 1203 gi fra seg landet til [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seier]]. Etter Valdemar Seiers nederlag i [[slaget ved Bornhøved (1227)|slaget ved Bornhøved]] i [[1227]] ble Holstein igjen under grevenes besittelse, bortsett fra Ditmarsken, som ble en del av [[Bremen]].

Grevene av Holstein fikk etter hvert en stor innflytelse i Danmark, særlig i [[Slesvig]], hvor de støttet hertugene når de var i konflikter med den danske kongen.

== Hertugdømme ==
{{hovedartikkel|Hertugdømmet Holstein}}
Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen overfor den danske tronen. 5. mars 1460 ble derfor [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til [[hertug]] av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[greve]] av [[Holsten]]. Slik kom disse områdene i [[personalunion]] med Danmark. Christian (også kalt Christiern) var samtidig konge av Norge fra 1450.<ref name="nasjonene">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Nasjonenes historie: en verdenshistorie fra oldtiden til nu | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071305007 | side = }}</ref> Forutsetningen var at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året.{{tr}} 

Holstein ble i 1474 opphøyet til et [[hertugdømme]] ([[tysk]]: ''Herzogtum Holstein'') av keiser [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike]] ved å gjøre Christian I til hertug av Holstein, som ble en del av det [[tysk-romerske rike]] som et [[Riksumiddelbarhet|riksumiddelbart]] område. Holstein beholdt denne statusen helt fram til oppløsningen av [[Det tysk-romerske rike]] i 1806. Regjeringsmakten ble gitt ved [[lenshyldning]] direkte til [[keiser]]en. Valget av [[hertug]] eller [[greve]] skjedde på [[landsting]]ene som ble holdt ved [[Bornhöved]]. Folkeforsamlingene på landstingene utviklet seg til [[stenderforsamling]]er, kalt [[landdag]]er.

Holstein hadde en særegen statsrettslig stilling ved at det var et len i det tyske keiserriket og samtidig var i [[personalunion]] med kongeriket Danmark. [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] hadde bakgrunn fra Slesvig-Holstein og hadde [[plattysk]] som morsmål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ellingsen, Terje | utgivelsesår = 1997 | tittel = Reformasjonen i Norge: da kirken valgte kurs | isbn = 8276340938 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Høyskoleforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031304035 | side = }}</ref>

På 1500-tallet ble Slesvig og Holstein del i en del direkte under den danske kongen ([[Huset Oldenburg|oldenborgerne]]), mens en del under den [[Slesvig-Holsten-Gottorp|«gottorpske» gren]] av kongefamilien. I Slesvig var kongen hertug i et hertugdømme under den danske kongen, mens i Holstein var den danske kongen hertug under den tyske keiseren. Den gottorpske del var formelt len under den danske kongen, men fungerte etter hvert som en egen stat. Oldenborgerne og gottorperne ble fiender, og gottorperne var alliert med Sverige og var en slags trojansk hest innenfor oldenborgernes imperium. Etter [[den skånske krig]] fikk hertugen av Holstein-Gottorp tilbake fulle retter over besittelsene i Slesvig. Den danske kongen hevdet enerett på å holde festninger og militære styrker i hertugdømmene, og kongen skulle ifølge dette ha sin del av skatteinntektene. Den gottorpske hertug Christian Albrecht utfordret kongens enerett på dette området. I 1683 brukte den danske kongen militærmakt og okkuperte de gottorpske delene. Gottorperne søkte støtte hos Sverige og hos sine tyske forbundsfeller. På slutten av 1680-tallet var det en ny krise og den danske kongen måtte bøye av da gottorperne hadde fått England som alliert. Ved Altonaforliket 20. juni 1689 måtte den danske kongen oppgi den hertugelige delen av Slesvig og Christian Albrecht kunne gjeninnta rollen som hertug. I 1725 ble fronten skjerpet da gottorperne opprettet forbindelse med den russiske tsaren gjennom ekteskap og en gottorper ble tronfølger i Sverige. Ved langvarig diplomatisk arbeid overfor tsaren ble problemet løst og i 1773 gottorperne ble kjøpt ut av Slesvig og Holstein i en byttehandel.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Cappelens historiske atlas | isbn = 8202125553 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404047 | side = 38}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Handbok i Norges historie|forfatter= Knut Mykland (red.) | isbn = 8200014940 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804034 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ersland, Geir Atle  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Krigsmakt og kongemakt 900-1814 | isbn = 8251405580 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011407018 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle | utgivelsesår = 1998 | tittel = Truede tvillingriker 1648-1720 | isbn = 8200126765 | isbn = 8750035150 | isbn = 9788200126768 | isbn = 8200127222 | isbn = 8750035177 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504024 | side = 331}}</ref><ref name="nasjonene" /><ref name="Helle" />{{rp|186}}

Den danske kongen av oldenborgdynastiet var fra 1460 også hertug av Holstein (formelt valgt). Personalunionen mellom Danmark og Slesvig og Holstein ble etablert ved Ribe-traktaten av 1460 (tysk: ''Vertrag von Ripen''; dansk: ''Ribebrevet''). Det var danskekongen som i 1773 sørget for at Holstein ble en administrativ enhet. Samtidig som Holstein var underlagt oldenborgerne, var Holstein nært knyttet til de tyske områdene sør for Elben.<ref>Czech, Hans-Jörg mfl (2015): ''350 Jahre Altona''. Altonaer Museum/Sandstein Verlag.</ref>

== Under oldenborgerne ==
Da Christian I døde, ble regjeringsmakten nok en gang delt mellom sønnene [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] og [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]]. Det førte til delingen i [[1490]], som fikk konsekvenser for [[Sønderjylland]]. Fellesregjeringen opphørte i Slesvig etter [[1713]], da den [[gottorp]]ske del av Slesvig ble erobret av den danske kongen, [[Frederik IV]], under [[den store nordiske krig]]. Dansk kontroll over Slesvig og Holstein ble stadfestet ved [[Freden i Frederiksborg]].<ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Slesvig-Holsten_-_historie|tittel=Slesvig-Holsten - historie {{!}} lex.dk|besøksdato=2020-11-10|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> Det er uklart om Holstein på 1600-1700-tallet hadde en selvstendig folkerettslig stilling.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Handbok i Norges historie: redaksjon: Knut Mykland ... [et al.] | isbn = 8200014940 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804034 | side = 65}}</ref> Slesvig hadde fra gammelt vært et len under den danske krone, mens Holstein var tilsluttet den tysk-romerske rike. Den danske kongen var i Holstein keiserens lensmann som kunne holdes ansvarlig ved hoffretten i [[Wien]] og ved rikskammerretten i [[Wetzlar]], dette hadde vesentlig betydning for [[Enevelde|enevoldskongens]] maktkamp med de mektige godseierne i Holstein.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780-1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref> Den danske kongen overtok i 1773 den [[Slesvig-Holsten-Gottorp|gottorpske]] del av Holstein mot å avgi Oldenburg-Delmenhorst til gottorpene, og hele Holstein var med det under den danske kongen.<ref name="SDE" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Gyldendals nye konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015101648062 | side = 1793}}</ref>

Etter [[reformasjonen]] ble tysk bevart som kirkelig språk i Slesvig og Holstein.<ref name="Helle">Helle, K., Grønlie, T., Dyrvik, S., & Hovland, E. (2016). ''Grunnbok i Norges historie: fra vikingtid til våre dager.'' Universitetsforlaget.</ref> I Holstein snakket de fleste tysk, mens i Slesvig snakket de fleste dansk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skjønsberg, Harald | utgivelsesår = 1997 | tittel = Historie 8 | isbn = 8205229317 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal undervisning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507033 | side = }}</ref> I Holstein var tysk administrasjonsspråk og sentraladministrasjonen i København var tospråklig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nakken, Alfhild  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660-1814 | isbn = 8251840368 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Riksarkivaren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011706092 | side = }}</ref> Den tysktalende befolkningen i Sør-Slesvig og i Holstein utgjorde en tredjedel av folkemengden i Danmark.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øverås, Asbjørn | utgivelsesår = 1968 | tittel = Norges historie: med hoveddrag av de andre nordiske lands historie ; for gymnas og lærerskoler | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050400039 | side = }}</ref>

I sin rolle som hertug av Holstein var den dansk-norske konge [[vasall]] under det tyske rike. Da dette ble oppløst i [[1806]] innlemmet den danske kongen Holstein i Danmark. Etter Napoleonskrigene fra [[1815]] var Holstein, og Frederik 6. som hertug av Holstein, tilsluttet det [[tyske forbund]].<ref name="SDE">{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Holsten|tittel=Holsten {{!}} lex.dk|besøksdato=2020-11-09|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041600078 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Belonging, Migration, and Profession in the German-Danish Border Region in the 1830s|publikasjon=Journal of Borderlands Studies|doi=10.1080/08865655.2017.1402193|url=https://doi.org/10.1080/08865655.2017.1402193|dato=2019-08-08|forfattere=|fornavn=Levke|etternavn=Harders|via=|serie=4|bind=34|hefte=|sider=571–585|issn=0886-5655|besøksdato=2020-11-08|sitat=Although a unit of the Danish composite state, Holstein was a part of the German Confederation (Deutscher Bund). Based on dynastic claims of a premodern state, this division became more and more problematic in the “national” 19th century. Two wars (in 1848–51 and 1864) were waged to solve the dilemma, but in the end, these violent conflicts only ended up (re–)defining “national” borders (Göttsch-Elten 2011, 177).}}</ref> I [[1848]] utbrøt åpent opprør, som ble slått ned i [[treårskrigen]]. Forsøk på å innføre en fellesforfatning for kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble stoppet av motstand fra de tyskdominerte stenderforsamlingene i Holstein og Slesvig (tysk ''Schleswig''), som ønsket en sammenslutning av Schleswig og Holstein til en stat. Disse ble støttet av [[Østerrike]] og [[Preussen]], som erobret hertugdømmene i [[1864]]. Schleswig og Holstein ble i [[1867]] forent til [[provinsen Schleswig-Holstein]] og innlemmet i kongeriket Preussen. Nordslesvig ble i [[1920]] igjen dansk etter [[folkeavstemmingen om Slesvig]]. Det øvrige [[Schleswig-Holstein]] ble fra [[1946]] en egen tysk delstat.

== Litteratur ==
* Gregersen, H. V.: ''Slesvig og Holsten før 1830'', Politikens Forlag, 1981
* Lange, Ulrik: ''Geschichte Schleswig-Holsteins: Von den Anfängen bis zur Gegenwart'', Wachholtz, 2004
*Frandsen, Steen Bo: ''Holsten i helstaten. Hertugdømmet inden for og uden for det danske monarki i første halvdel af 1800-tallet'', Museum Tusculanums Forlag, 2008
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.hoeckmann.de/germany/schleswig-en.htm Kart over Schleswig-Holstein i 1730]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Schleswig-Holsteins historie]]
[[Kategori:Schleswig-Holsteins geografi]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1474]]