Redigerer Holocaust i Hellas

[[Fil:WannseeList.jpg|thumb|[[Adolf Eichmann]]s anslag over jøder i Europa lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i 1942. Hellas (Griechenland) er oppgitt med nær 70&nbsp;000 jødiske innbyggere.]]
[[Fil:Listen der ermordeten Juden von Thessaloniki 07.JPG|thumb|Holocaust-minnesmerke i [[Thessaloniki]] med navnene på de drepte inngravert.]]
'''Holocaust i Hellas''' var utryddelsen av jødene i [[Hellas]] under [[andre verdenskrig]]. De fleste ble drept etter deportasjon til Auschwitz under den [[Tysklands historie (1933-1945)|tyske]] og [[Bulgaria|bulgarske]] okkupasjonen av landet. Mellom 80 og 90 % av landets rundt {{formatnum:75000}} jødiske innbyggere, hvorav to tredjedeler bodde i [[Thessaloniki]], ble drept på etter deportasjon til utryddelsesleirene [[Auschwitz]] og [[Treblinka]]. I Thessaloniki overlevde 5 % og det gamle jødiske samfunnet der ble utslettet.<ref name=":3" /><ref name="Bowman" /> Dette var den laveste andelen overlevende på Balkan og blant de laveste i Europa.<ref name=":2" />

De fleste jødene i Hellas ble deportert til dødsleirene i perioden mars-august 1943, noen også sommeren 1944.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Transporten gikk med kuvogner på jernbanen via Serbia, Kroatia og Wien.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 64</ref> Deportasjonene ble organisert av [[Adolf Eichmann]] og hans medarbeidere i [[Gestapo]]. Den italienske okkupasjonsmakten tillot ikke deportasjoner fra sin sone. Deportasjoner i den tidligere italienske sonen fortsatte sommeren 1944 etter at de allierte hadde inntatt [[Roma]].

==Bakgrunn==
[[Fil:David Altchek (second from right, back row) with neighbors-the Kovo family (3534314886).jpg|thumb|Familien Kovo i Thessaloniki, 1908.]]
Etter Italias invasjon av [[Albania]] i oktober 1940 angrep Italia også [[Hellas]] som slo tilbake og tok en del av Albania. I april 1941 fikk den italienske hæren bistand av tyske styrker og tross britisk støtte ga greske styrker opp.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 15</ref> [[Thessaloniki]] ble okkupert av [[Wehrmacht]] 9. april 1941 som den første greske byen. Hitler sørget for at Hellas ble delt i tre soner der Italia etter avtale tok kontroll over den største delen inkludert de fleste øyer og Bulgaria tok Trakia og det østlige Makedonia. Tyske styrker beholdt Pireus, det sentrale Makedonia og noen strategiske øyer inkludert mesteparten av [[Kreta]]. Før krigen bodde det mellom 72&nbsp;000 og 77&nbsp;000 i Hellas, av disse om lag 50&nbsp;000 i Thessaloniki.<ref name=":2" /><ref name="Chandrinos" />

Rhodos ble okkupert av italienske styrker i 1912 og i 1923 gjort til koloni under sivilt styre i 1923.<ref name="Guidi" />

===Jødene i Hellas===
[[Fil:CimetièreJuifSaloniquefin19e.jpg|thumb|[[Jødiske gravlunder|Den jødiske gravplassen]] i Thessaloniki (fotografert rundt 1900) var med omkring en halv million graver på 350 dekar den største jødiske gravlunden i Europa.<ref name="Saltiel" /> Gravene ble slettet av kommunale myndigheter under tysk okkupasjon og tomten overlatt til [[Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki]].]]
====Thessaloniki ====
De fleste jødiske grekere var av [[Sefarder|sefardisk]] opphav og snakket [[ladino]] (også kjent som ''judezmo''), Thessaloniki ble sentrum for sefardiske jøder som ble fordrevet fra spansk territorium i 1492 etter [[Alhambradekretet]] utstedt av [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]] [[Isabella I av Castilla|Isabella]], og tatt i mot av den [[Det osmanske rike|osmanske]] sultanen. Byen hadde før den sefardiske innvandringen et jødisk samfunn med over 2000 års historie. Thessalonikis befolkning vokste betydelig fra rundt år 1500 og innbyggerne var for en stor del jødiske. De sefardisk jødene satte sterkt preg på byen og dominerte etterhvert byens økonomiske, kulturelle og politiske liv.<ref name=":2" /><ref name="Chandrinos" /><ref name="Saltiel" /> Det første trykkeri for tekster på hebraisk og ladino ble etablert omkring 1513. Salonika var 1500 til rundt 1900 et betydelig sentrum for utgivelse av jødiske religiøse tekster. Biblioteker og private hadde omfattende samlinger av jødiske bøker.<ref name="Kerem2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vk42x|tittel=The Holocaust and the Book: Destruction and Preservation|etternavn=Kerem|fornavn=Yitzchak|dato=2001|utgiver=University of Massachusetts Press|isbn=978-1-55849-253-0|redaktører=Jonathan Rose|kapittel=THE CONFISCATION OF JEWISH BOOKS IN SALONIKA IN THE HOLOCAUST}}</ref>

Fra middelalderen av innvandret enkelte [[askenaser]] til Thessaloniki. Det var senere en viss innvandring av jøder fra andre deler av Balkan til Thessaloniki særlig etter at sultanen på 1800-tallet mistet herredømmet over Bulgaria, Serbia og Hellas mens Thessaloniki forble osmansk. Jødene søkte tilflukt i områder under osmansk kontroll. Etter pogromene i Russland i 1881 og 1903 søkte en del jøder fra Russland tilflukt. Thessaloniki kom under gresk herredømme i 1913 etter [[Balkankrigene]]. Etter [[første verdenskrig]] gjorde tilstrømming av etniske grekere fra det østlige Trakia og fra [[Anatolia]] til at jødene ble i mindretall i Thessaloniki. Blant grekerne vokste det i mellomkrigstiden frem nasjonalistiske og tildels antisemittiske bevegelser som angrep jødiske innbyggere.<ref name=":2" /><ref name="Chandrinos" /><ref name="Saltiel" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The “Mother of Israel” or the “Sephardi Metropolis”? Sephardim, Ashkenazim, and Romaniotes in Salonica|publikasjon=Jewish Social Studies|doi=10.2979/jewisocistud.22.1.03|url=https://www.jstor.org/stable/10.2979/jewisocistud.22.1.03|dato=2016|fornavn=Devin E.|etternavn=Naar|serie=1|bind=22|sider=81–129|issn=0021-6704|besøksdato=2021-06-10}}</ref>

====Hellas ellers====
Fra rundt 1500 innvandret anslagsvis 125.000 sefardiske jøder til Hellas. Den eksisterende jødiske befolkningen i blant annet Thessaloniki ble for en stor del assimilert i tilflytternes språk og religiøse tradisjon. I blant annet [[Epirus]] besto romaniotes som en adskilt folkegruppe. På [[Dodekanesene]] og [[De joniske øyer]] ble italienske tradisjoner populære blant jødene der på 1800-tallet, mens fransk ble det intellektuelle språket blant overklassen i Thessaloniki.<ref name="Bowman1986" />

Øvrige jødiske grekere (omtrent 10 %) tilhørte hovedsakelig ''romaniote'' ([[Romaniotisk jødedom|det romaniotiske jødiske samfunn]]) - en gresktalende (innslag av hebraiske, [[arameisk]]e og [[tyrkisk]]e ord) folkegruppe med over 2000 års historie i Hellas (fra [[romertiden]]). Det var et titalls små samfunn av romaniote spredt rundt i Hellas.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/B259B4BB77AC98B6CD1DFAE4252236B9|tittel=The Holocaust in Greece|dato=2018|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-108-47467-2|redaktør-etternavn=Antoniou|redaktør-fornavn=Giorgos|redaktør2-etternavn=Moses|redaktør2-fornavn=A. Dirk|utgivelsessted=Cambridge|doi=10.1017/9781108565776}}</ref><ref name="Chandrinos" /><ref>Ikonomopoulos, M. H. (2007). The Romaniote Jewish Community in New York. ''The Journal of Modern Hellenism,'' 23, 141-168.</ref> Benevnelsen romaniote skriver seg fra romersk tid eller det etterfølgende bysantiske keiserriket. Romaniote skilte seg fra majoritetsbefolkningen primært ved sin religion og ikke ved sitt språk. Innvandringen fra Spania skapte et spenningsforhold og konflikt med romaniote. De sefardiske jødene fra Spania og Portugal skilte seg fra romaniote i språk, [[liturgi]] og tradisjoner. Byen Ioannina (også kalt Janina eller Yannena) i [[Ioannina (prefektur)|Ioannina-distriktet]] var en av de viktigste bosetningen av romaniote.<ref name="Fleming">Fleming, K.E. (2008): ''Greece. A Jewish History.'' Princeton University Press.</ref><ref>Angel, M. D. (2009). ''Foundations of Sephardic spirituality: The inner life of Jews of the Ottoman Empire''. Jewish Lights Publishing.</ref>

Det osmanske riket (som inkluderte store deler av Hellas) var multietnisk og de etniske gruppene var ofte offisielt anerkjent med en viss grad av selvstyre. Under den greske staten fra 1821 ble jødisk identitet og minoritet mer utsatt. Salonika (gresk: Thessaloniki) ble annektert av Hellas i 1912 etter [[Balkankrigene]] og på det tidspunktet utgjorde de sefardiske jødene knapt halvparten av byens innbyggere. Jødene i Thessaloniki merket den greske statens tiltak for «hellenisering» av byen. Et stort antall greske ortodokse flyktninger ankom fra Anatolia etter uroligheten 1919-1922 noe som gjorde Thessaloniki til en overveiende gresk by.<ref name="Fleming" /> I 1927 stiftet etnisk greske kjøpmenn som flyttet inn fra Anatolia det nasjonalistiske partiet ''Εθνική Ένωσις Ελλάδος'' (Ethniki Enosis Ellados, EEE, den nasjonale union for Hellas). Partiet var antisemittisk og motstandere av byens store jødiske befolkning.<ref name="Bowman1986">{{Kilde artikkel|tittel=Jews in Wartime Greece|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4467317|dato=1986|fornavn=Steven|etternavn=Bowman|serie=1|bind=48|sider=45–62|issn=0021-6704|besøksdato=2021-06-21}}</ref>

På [[Rhodos]] var jøder bosatt særlig i [[La Juderia]] etter at de ble [[Alhambra-dekretet|fordrevet fra Spania i 1492]]. Jødene ble ønsket velkommen av islamske herskeren av det ottomanske riket.<ref>{{Kilde www|url=https://jewishrhodes.org/la-juderia/|tittel=La Juderia|besøksdato=2021-12-10|språk=en-US|verk=Jewish Community of Rhodes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=jAX2AwAAQBAJ&pg=PA26&dq=la+juderia+rhodes&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjmq9uEv9n0AhVWQ_EDHb-UABAQ6AF6BAgDEAI#v=onepage&q=la%20juderia%20rhodes&f=false|tittel=Rhodes, Greece Island Travel Guide 2014|etternavn=Davidsbeenhere|dato=2014-07-06|utgiver=Davidsbeenhere.com, LLC.|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=McF3DwAAQBAJ&pg=PA23&dq=la+juderia+rhodes&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjmq9uEv9n0AhVWQ_EDHb-UABAQ6AF6BAgHEAI#v=onepage&q=la%20juderia%20rhodes&f=false|tittel=Reise Know-How InselTrip Rhodos|etternavn=Israel|fornavn=Juliane|dato=2018-05-14|utgiver=Reise Know-How Verlag Peter Rump|isbn=978-3-8317-4946-1|språk=de}}</ref><ref name="Benatar" />

==Forfølgelse og deportasjon==
[[Fil:Stolpersteine in Thessaloniki 01.JPG|thumb|[[Snublestein]]er i Thessaloniki med navn på de drepte.]]
Eichmann sendte i slutten av 1942 assistentene [[Dieter Wisliceny]] og [[Alois Brunner]] til Athen der de informerte den tyske militære ledelsen i Hellas om at jødene var en femtekolonne som måtte evakueres i tilfelle allierte landgang. Wisliceny, leder for ''Sonderkommando der Sicherheitspolizei für Judenangelegenheiten in Saloniki- Ägais Kommando'', fortalte at jødene skulle flyttes til et «kompakt bosettingsområde» der de skulle arbeide for den tyske krigsindustrien. De militære hadde allerede vist liten vilje til å gjennomføre en fullstendig «jødeaksjon» i Hellas. Günther Altenburg, den sivile tyske administratoren i Hellas, forsøkte å begrense aksjonene ved å bruke samme uthalingstaktikk som sin italienske motpart i den italienske sonen.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref><ref name="Chandrinos" />

===Trakia og Makedonia===
[[Bulgaria]] var alliert med [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitlers Tyskland]] og det bulgarske regimet satte seg mot utlevering av sine egne jødiske borgere. I den østlige delen av [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og i gresk [[Trakia]], som Bulgaria annekterte i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Myndighetene i Sofia trakk et skarp skille mellom jødene i de annekterte områdene og jødene i «det gamle kongedømmet Bulgaria». Fra disse områdene ble det deportert {{formatnum:11000}} jøder til utryddelsesleirene i mars 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av [[Theodor Dannecker]], [[Adolf Eichmann]]s utsending i Bulgaria. Eichmann reserverte 26 tog til operasjonen. Transporten gikk til [[Treblinka]] der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto.<ref>Gilbert, M. (2015). ''Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe''. Rosetta Books.</ref> Deportasjoene skjedde etter tysk press samt politiske planer om å skaffe nye områder for bulgarske bosettere. Den bulgarske okkupasjonsmakten deporterte alle jødiske innbyggere fra det østlige Makedonia og fra Trakia i en stor synkronisert operasjon. Klokken 4 om morgenen 3. mars stormet bulgarske soldater og politi alle jødiske boliger i byene [[Kavala]], [[Sérres]], Drama, Xanthi og Komotini. I løpet av formiddagen var alle jødiske innbyggere i bulgarskkontrollert Makedonia inkludert [[Skopje]] og [[Bitola]] internert. De internerte ble fratatt penger og andre verdisaker. Dannecker noterte at aksjonen ble gjennomført uten særlig reaksjon fra den øvrige befolkningen noe som ifølge Dannecker skyldtes at jødene ikke var særlig assimilert. Ingen deporterte overlevde og detaljene omkring denne massakren er derfor lite kjent. De sefardiske samfunnene i området ble med dette utslettet.<ref name="Chandrinos" />

===Thessaloniki===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-168-0895-07A, Griechenland, Saloniki, Erfassung von Juden.jpg|thumb|Jødisk menn på vei til tvangsarbeid oppstilt på Eleftherías-plassen i Thessaloniki lørdag 11. juli 1942 hvor de ble ydmyket og trakassert. Dette var på [[Sabbat (jødisk)|sabbaten]] og mennene ble tvunget til å bryte hviledagen (propagandafoto laget av Wehrmacht). {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-168-0895-07A}}]]
[[Thessaloniki]] ble okkupert av [[Wehrmacht]] 9. april 1941. De første året av okkupasjonen ble byens jødiske innbyggere utsatt for sporadiske trakassering og undertrykking. Den relativt milde forfølgelsen av jødene der skapte en viss trygghetsfølelse.<ref name="Chandrinos" /> [[Alfred Rosenberg]]s utsendinger etablerte seg i byen i juni 1941 og beslagla et stort antall bøker, dokumenter og [[tora]]-ruller.<ref name="Kerem2" /> Forfølgelsen av jødene i Thessaloniki begynte i juli 1942 da menn mellom 18 og 45 ble satt i tvangsarbeid. Mennene måtte stille opp på en plass i sentrum hvor de ble ydmyket offentlig noe som landets naziaviser lovpriste. I løpet av 3-4 måneder døde 12 % av mennene sendt på tvangsarbeid. Høsten 1942 eksproprierte de kommunale myndighetene den jødiske gravplassen med en halv million graver på 350 [[dekar]]. Myndighetene satte inn 500 greske arbeidere som fjernet 100.000 gravsteiner og slettet graver i strid med jødisk tro og skikk som sier at graver aldri skal slettes eller flyttes.<ref name="Chandrinos" /><ref name="Saltiel" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/information/exhibitions/online-exhibitions/special-focus/holocaust-in-greece/thessaloniki|tittel=Thessaloniki — United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2021-06-10|verk=www.ushmm.org}}</ref>

[[Dieter Wisliceny]], Eichmanns assistent, kom 6. februar 1943 til [[Thessaloniki]] (omtalt som Salonika eller Saloniki) der han ledet ''Sonderkommando für Judenangelegenheiten'' (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten [[Alois Brunner]]. [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] hadde vært på plass siden januar. I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall jøder blant borgerne. Thessaloniki var kjent som «Jerusalem på Balkan» og «Madre de Israel» på grunn de mange jødiske innbyggerne der. Jødene der var for en stor del av [[sefardisk]] herkomst og snakket [[ladino]] som var lett å skjelne fra gresk. I Thessaloniki innførte Dieter Wisliceny den gule stjernen, [[getto]]isering og andre forberedelser til deportasjon av jødene. Gettoene var inngjerdet og hadde vakter. Jødene fikk ikke lov til å være medlem av foreninger, de fikk ikke bruk telefon og trikk. For å håndheve ordrene ble det satt opp en egen politistyrke rekruttert blant annet fra den antisemittiske organisasjonen EEE. Alle jødiske familier måtte 1. mars 1943 på detaljerte skjema gjøre rede for sine eiendeler, inkludert møbler og kjæledyr.<ref name="Chandrinos" /><ref>Bowman, S. (2009). Preface. In ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945 ''(pp. Vii-Viii). Stanford University Press. doi:10.2307/j.ctvqsdp04.3</ref><ref name="Apostolou">{{Kilde artikkel|tittel=“The Exception of Salonika”: Bystanders and collaborators in Northern Greece|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/14.2.165|url=https://academic.oup.com/hgs/article/14/2/165/662439|dato=2000-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Apostolou|serie=2|språk=en|bind=14|sider=165–196|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-12}}</ref><ref name="Wistrich" />

Deportasjonene fra Thessaloniki pågikk fra 15. mars til 10. august 1943.<ref name="Kerem" /> Fra mars til mai gikk det dver tredje dag gikk et tog med omkring 2.000 personer til Auschwitz og 46.091 ble deportert i perioden.<ref name=":1" /> Av disse var omkring 45.200 fra selve Thessaloniki og noen hundre fra andre byer i området. Det første toget gikk 15. mars med 2400 innbyggere fra Baron Hirsch-gettoen, en slum ved jernbanestasjonen. De ble stuet inn i 40 godsvogner som ble forseglet. Fem dager senere ankom toget Auschwitz hvor de arbeidsdyktige ble skilt fra og de øvrige 1791 (inkludert barna) straks ble avlivet i gasskammeret. I midten av mai ble det en pause i deportasjonene da de militære trengte arbeidskraften. Italienske representanter i Thessaloniki motarbeidet tysk arbeid med deportasjoner blant annet ved å protestere mot deportasjon av italienske borgere og hjalp personer å unnslippe deportasjon ved blant annet å gi dem falske dokumenter.<ref name="Chandrinos" />

«Spesialkommandoens» hovedkvarter i Thessaloniki ble fylt av gjenstander stjålet fra jødene i byen. Wisliceny hevdet at han bare var tilskuer til den omfattende plyndringen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Agony of Greek Jews, 1940–1945|etternavn=Bowman|fornavn=Steven B.|utgiver=Stanford University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fortalte Wisliceny at det var omtrent {{formatnum:50000}} jøder av spansk herkomst i Salonika og hans team hadde deportert omtrent {{formatnum:54000}} jøder fra Thessaloniki og Makedonia til [[Auschwitz]]. Han fortalte i retten at deportasjon til Auschwitz innebar den «[[Den endelige løsning|endelige løsningen]]» det vil si drap og tilintetgjørelse av jødene.<ref name="Pearlman" />{{rp|20}}

===Resten av Hellas===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-05, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|thumb|Jødiske grekere samlet for deportasjon fra Ioánnina i [[Epirus]] til [[Auschwitz]], 24. mars 1944. Interneringen ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name=":3" /> {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-05 / Wetzel }}]]
I slutten av mars 1943 var Wisliceny en tur til [[Athen]] for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] (1878–1961) om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. [[Secret Intelligence Service|Britisk etterretning]] kjente til dette fordi telegramutveksling (blant annet med Eichmann) om saken ble fanget opp. Logothetopoulos klaget over behandlingen av jødene, blant annet etter press fra erkebiskopen i Athen, og fra greske organisasjoner.<ref name="Apostolou" /><ref name="Wistrich" /><ref name=":0" />

Etter [[Operasjon Avalanche|alliert landgang i Italia]] i 1943 og våpenhvile i september 1943, tok Werhmacht kontroll over den italienske okkupasjonssonen. Det var jødiske bosettninger på omtrent 15 steder hvorav de fleste med få innbyggere (ingen over 2000). [[Jürgen Stroop]] var [[HSSPF]] i Athen.<ref name="Chandrinos" /> I slutten av september 1943 sendte Eichmann Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref name="Kerem">{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Stroop forlangte at rabbineren av Athen, Eliaou Barzilai, laget liste over alle jøder i byen. Barzilai stakk i stedet til fjells og sluttet seg til motstandsbevegelsen. Stroop ble rasende og innførte portforbud for jøder kveld og natt. Bare et par hundre jøder registrerte seg frivillig. Statsminister Ioannis Rallis motsatte seg flere antijødiske tiltak og det ble ikke gjennomført flere i 1943.<ref name="Chandrinos" />
[[File:Rodi, piazza dei martiri ebrei 02.JPG|thumb|Minnesmerke over Rhodos' drepte jøder.]]
Flere jøder gikk i dekning eller sluttet seg til den kommunistiske motstandsbevegelsen og den nasjonale frigjøringshær (ELAS, Ελληνικός Λαϊκός Απελευθερωτικός Στρατός). Et par tusen jøder klarte å flykte til Palestina med hjelp fra kommunistene, mens et par tusen skjulte seg i avisidesliggende landsbyer kontrollert av ELAS. Jødene fikk hjelp fra diplomater stasjonert i Athen, særlig diplomater fra de nøytrale landene Spania, Tyrkia og Argentina samt Tysklands allierte Ungarn. Ungarns ambassadør László Velics var en tydelig antinazist. Den gresk-ortodokse erkebiskop [[Damaskinos]] protesterte høylytt mot okkupasjon og mot kollaboratør-regjeringen; han reddet mange jøder ved å lage falske dåpsattester. Politimesteren i Athen, Angelos Evert, drev personlig et hemmelig nettverk som produserte falske identitetskort noe som trolig reddet flere hundre.<ref name="Chandrinos" />

Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton «Toni» Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Flere tusen jøder i Athen, Ioánnina og andre steder på det greske fastlandet ble samlet sammen 24. mars. Et godstog med forlot Athen stasjon 2. april med jøder fra byen og toget stanset på flere stasjoner underveis for å hekte på flere vogner med deporterte. Ni dager senere kom toget til Auschwitz med 5000 mennesker ombord. I [[Ioánnina]] (også kalt Janina) ble 1850 jøder internert i en operasjon utført av ''Geheime Feldpolizei'' med støtte av gresk gendarmeri, og Wehrmacht stilte 80 lastebiler for å frakte jødene til interneringsleiren i [[Larisa]]. Interneringen i Ioánnina ble fotografert av hærens propagandakompani. I Athen brukte SS synagogen som distribusjonspunkt for ''[[massá]]'' under [[pesach]] 23. mars og noen hundre jøder som møtte opp ble internert i synagogen. I løpet av dagen og kvelden ble flere hundre oppsporet eller lokket frem. Jødene fra Athen ble så ført til interneringsleiren Chaidari (eller Haidari) utenfor byen.<ref name=":3" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Dalven, R. (1984). The holocaust in Janina. ''Journal of Modern Greek Studies'', 2(1), 87-103.</ref> Burger var lojal mot Eichmann og overkjørte de som forsøkte å hindre ham i oppdraget. Burger gikk utenom kommandolinjen og konfererte direkte med Eichmann i stedet for den lokale SS-lederen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

I mai 1944 fikk Burger i oppdrag av Eichmann å fullføre deportasjonene fra den tidligere italienske okkupasjonssonen. Jødiske innbyggere på øyene ble deportert til slutt. På dette tidspunktet hadde de allierte tatt kontroll over Roma. På de joniske øyene protesterte noen tyske militære kommandantene av strategisk grunner og dels av moralske grunner. De 1795 jødene på [[Korfu]] ble 8. juni 1944 satt på den tyske marinens [[lekter]]e og ført mot Athen der de ankom 21. juni og straks deportert til Auschwitz. De lokale greske myndighetene på Korfu annonserte frydefullt at de endelig var kvitt jødene. De 275 jødene på [[Zakynthos]] overlevde etter at den tyske kommandanten Paul Berenz unnlot å gjennomføre deportasjonen. Press fra borgermesteren og fra biskop var trolig medvirkende til Berenz' beslutning. De 340 jødene på [[Kreta]] ble satt på en tysk båt mot Pireus 7. juni; båten ble senket av britisk marine og alle omkom. Deportasjonen fra [[Dodekanesene]] ble gjennomført til slutt.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /> 

==== Rhodos og Kos ====
Rhodos ble okkuperte av italienske styrker i 1912.<ref name="Benatar">Benatar, I. (2010). ''Rhodes and the Holocaust: the story of the Jewish community from the Mediterranean island of Rhodes.'' iUniverse.</ref> De rundt 1650 jødene på [[Rhodos]] sammen med noen få jødisk innbyggere på [[Kos]] ble fraktet med båt 23. juli til Athen og ankom Auschwitz med tog 16. august. Sammen med jødene fra Korfu var dette den lengste transportruten til Auschwitz.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Lévy, I. J., & Zumwalt, R. L. (2020). ''The Sephardim in the Holocaust: A Forgotten People.'' University of Alabama Press.</ref> Noen få overlevende kom tilbake i 1945 og fant at boligene deres hadde blitt overtatt av andre etter deportasjonen. De fleste overlevende forlot Rhodos etter noen måneder og sluttet seg til slektninger i andre land. Synagogen ble stående til nedfalls.<ref name="Guidi">{{Kilde artikkel|tittel=Defining inter-communality between documents, tradition and collective memory: Jewish and non-Jewish capital and labor in early twentieth century Rhodes|publikasjon=Southeast European and Black Sea Studies|doi=10.1080/14683857.2017.1324266|url=https://doi.org/10.1080/14683857.2017.1324266|dato=2017-04-03|fornavn=Andreas|etternavn=Guidi|serie=2|bind=17|sider=165–180|issn=1468-3857|besøksdato=2022-12-01}}</ref> Holocaust-monument i byen angir at 1604 av 1650 ble myrdet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Memorial soliloquies in post-colonial Rhodes and the ghost of Mediterranean cosmopolitanism|publikasjon=Mediterranean Historical Review|doi=10.1080/09518967.2018.1468682|url=https://doi.org/10.1080/09518967.2018.1468682|dato=2018-01-02|fornavn=Alexis|etternavn=Rappas|serie=1|bind=33|sider=89–110|issn=0951-8967|besøksdato=2022-12-01}}</ref>

=== Frigjøring ===
Hellas ble frigjort i oktober 1944, to måneder etter den siste deportasjonen.<ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref><ref name="Chandrinos" />

==Etterspill==
Det er stadig usikkert eksakt hvor mange som ble drept alt i alt. [[Raul Hilberg]] anslo dødstallet til {{formatnum:60000}} og {{formatnum:12000}} overlevende (dødsrate på 80 % samlet). [[Mark Mazower]] anslår at det var {{formatnum:70000}} drepte og {{formatnum:10000}} overlevende (85 % døde), hvor Thessaloniki hadde høyeste dødsrate med over 95 %. På grunn av jødisk utvandring på 1920-1930-tallet er eldre folketellinger lite treffsikre. Folketellingen i 1940 oppga {{formatnum:67590}} jøder, et tall som ikke inkludert et par tusen under italiensk styre på [[Dodekanesene]] og flyktninger som ikke registrerte seg.<ref name="Chandrinos" />

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=SS-Obersturmbannführer (Retired)|url=https://www.nytimes.com/2014/09/07/books/review/eichmann-before-jerusalem-by-bettina-stangneth.html|avis=The New York Times|dato=2014-09-04|besøksdato=2020-04-12|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Steven|etternavn=Aschheim|side=|sitat=}}</ref>

<ref name="Chandrinos">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-11|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|fornavn2=Anna Maria|etternavn2=Droumpouki|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

<ref name="Pearlman">{{Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = }}</ref>

<ref name="Saltiel">{{Kilde oppslagsverk|tittel=A City against Its Citizens? Thessaloniki and the Jews|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/city-against-its-citizens-thessaloniki-and-the-jews/5F0B83FD59588F61C36517A96AB187A1|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-13|isbn=978-1-108-47467-2|side=113–134|doi=10.1017/9781108565776.007|fornavn=Leon|etternavn=Saltiel|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

<ref name="Wistrich">{{Kilde bok|tittel=Who's Who in Nazi German|etternavn=Wistrich|fornavn=Robert S.|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|side=279}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|fornavn2=Anna Maria|etternavn2=Droumpouki|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}
*{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}

{{Holocaust}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas' historie]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Bulgarias historie]]