Redigerer Holmen (Stavanger)

'''Holmen''' er i hovedsak brukt om området omkring Skansen, Øvre og Nedre Holmegate i sentrum av [[Stavanger]]. Det er et område med forretningsbygg, butikker, boliger, utesteder, restauranter og hoteller. Navnet Holmen er fra [[Kuholmen]], som var en holme som omfattet [[Skansen (Stavanger)|Skansen]]. 

== Kuholmen ==
Kuholmen var grovt regnet området nord for en linje fra der Øvre Holmegate starter på Skagenkaien, til krysset mellom Øvre Holmegate og Valberggaten, så til krysset med Nedre Holmegate, ut på parkeringsplassen ved de [[Røde Sjøhus]], og til slutt rett nordover.

Det var en bro mellom Holmen og land. Sundet mellom Kuholmen og land ble tidlig på [[1700-tallet]] fylt igjen. Buktene omkring utfyllingen ble kalt Søylen (i sørvest) og Vigen (i nordøst). Vigen ble senere til [[Børrevigen]], trolig oppkalt etter Børre Valentinsen som hadde en stor eiendom innerst i vika midt på 1700-tallet. Børrevika er i dag i hovedsak parkeringsplassen for De røde sjøhus. Tilsvarende er [[Børrehaugen]] der høyblokka ble bygget i 1968-1969. Etter at Søylen ble gjenfylt ble dette området kalt for Holmenallmenningen, og det ble bygget en brygge. Den lå like sør for dagens [[Victoria hotell]].

Området omkring sørvestsiden av Nedre Holmegate het Vinterhagen. Navnet dukker opp i kilder første gang i 1705. Her var det en brønn med en pumpe, der en del av befolkningen på Kuholmen hentet vann. De øvrige måtte opp i byen til [[Timiantorget (Stavanger)|Timiantorget]] eller [[Torget i Stavanger|Torget]] for å få vann, da brønnen bare hørte til noen få av husene.

I første halvdel av 1800-tallet hadde en bryggene (allmenningene): Holmenbryggen i østenden av Nordbøgata (trolig den som på 1700-tallet ble kalt Konsumpsjonsbryggen), Tollbodbryggen i vest (i sørvestenden av Skansegata) og Nordbøbryggen i nord. 

Kuholmen var på [[1600-tallet]] i hovedsak eid av byen. Den var stykket opp i mange eiendommer, der den som leide tomter måtte betale leie ("[[grunnleie]]") til [[byfogd]]en. Grunnleien var en slags [[festeavgift]]. Byen mottok grunnleie fra 39 eiendommer i 1719 og 45 eiendommer på Kuholmen i 1741.

Siden er det fylt ut mye i fjorden. Det har gitt plass til mange kaier og bygninger.

== Skansen ==
På Skansen var byens festning – [[blokkhus]]et, med kanoner og vakter. Det tjente både som utsiktspost og skytterstilling. Når det ble bygget første gang vet vi ikke. I 1622 ble det vedtatt at blokkhuset på Kuholmen skulle gjenoppbygges.<ref>Erichsen, 1903, side 100.</ref> 

Skansen besto av to [[Batteri (artilleri)|batterier]] som ble kalt for "Hjelperen" nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7.</ref> 

Det var 12 stykk såkalte 12 punds [[kanon]]er som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7 og Næss, 1968.</ref> De ble bare brukt til å skyte salutt med i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.</ref> 

Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for [[krigsrett]] for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med.

== Holmenbrannen ==
[[13. mars]] [[1860]] var det storbrann ("[[Holmenbrannen]]"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over [[Valberget]] til [[Skagen (Stavanger)|Skagen]]. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i [[Østervåg]] og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Breigata ble anlagt.

==Litteratur==
* Erichsen A E: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903.
* Næss Hans E.: "Ikke så forsvarsbevisst i 1806?", Stavanger Aftenblad, 4. april 1968

==Noter==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]
[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]