Redigerer Hollendergaten (Bergen)

{{Infoboks gate}}
'''Hollendergaten''' i [[Bergen]] ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] og var tidligere en av byens hovedgater. Gaten er rundt 100 meter lang og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sør, før den har en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenning i sørøst.

==Middelalderen==
Gatens krokete løp følger antagelig [[strandlinje]]n slik den var på [[1000-tallet]], langs et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Gateløpet er ett av byens eldste og stammer fra [[middelalderen]]. '''Hollenderstretet''' nevnes første gang i [[1518]] og er muligens samme gaten som i eldre kilder kalles Engelskmannsstretet.<ref>[[Siri Myrvoll]]: ''Vågsbunnen rundt'', Bergen 1996</ref>

Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelsen mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]], for den gang var Dybesund<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424613</ref> - som gikk langsmed dagens Korskirkeallmenning, slik at [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] lå ved sjøen - ikke fylt skikkelig igjen før etter brannen i [[1702]],<ref>Byantikvaren 2018:3: ''Tillegg til kulturminnegrunnlag for: [[Bybanen i Bergen|Bybanen]] fra sentrum til [[Åsane]]'' (s. 9)</ref> da man brukte materialer fra brannen som fyllmasse. 

Først da ble [[Vetrlidsallmenningen]] forbundet med [[Torgallmenningen]] (da kalt Vågsallmenningen) ved anleggelsen av en gate tvers over [[Torget (Bergen)|Torget]] - som i [[1558]] var blitt flyttet fra [[Nikolaikirkeallmenningen]] til Vågsbunnen<ref name="Fossen">{{ Kilde bok | forfatter = Fossen, Anders Bjarne  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Fra båtstø til storhavn 1070-1900: utgitt av Bergen Havnevesen i anledning 250-års jubileet 1735-1985 | isbn = 8299133300 | utgivelsessted = Bergen | forlag = [Havnevesenet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748181 | side = }}</ref> - slik at det ble skapt en veiforbindelse mellom Bryggesiden øst for og Strandsiden vest for Vågen. For første gang fikk man et bredt og sammenhengende gateløp mellom øst og vest i Bergen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian  | utgivelsesår = 1921 | tittel = Bergensk kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306141 | side = }} </ref>

==Hollendergaten 10==
[[Fil:Hollendergaten 10 door.jpg|thumb|Hollendergaten 10 har en godt bevart dør og portal i [[rokokko]] fra 1730]]
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. Hollenderne ble senere erstattet av engelskmenn. En av hollenderne som drev handel her, var [[Sigbrit Willoms]] fra [[Amsterdam]], mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]] som [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian 2.]] tok med seg som sin [[frille]] til [[København]], der hun døde ung i [[1517]]. Ifølge en ubekreftet overlevering bodde Dyveke og moren hennes i [[Hollendergaten 10]]. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig [[løve]] på en [[relieff]]stein. Huset ble [[fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]] i [[1927]].<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137</ref> Bygningen ble oppført i [[1703]] etter den store bybrannen i 1702, over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her.

I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» over gaten, i Hollendergaten 7.

==Torget==
Med det nye gateløpet over [[Torget (Bergen)|Torget]] flyttet mye av ferdselen seg fra Hollendergaten ut mot Vågen. Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-tallet, da finere familier begynte å flytte til landlige omgivelser på [[Kalfaret]] og [[Nygårdshøyden]],<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421489</ref> var Hollendergaten en av byens fineste gater, der familier som Hagelsteen, von Tangen og Sundt hadde adresse. [[28. september]] [[1826]] brøt [[Gjest Baardsen]] seg inn hos madam Detlef i Hollendergaten,<ref>https://docplayer.me/48937990-Innhold-bergensposten.html (s. 66)</ref> og det var også i Hollendergaten han døde, på Elling Drevdahls vertshus [[13. mai]] [[1849]]. Trolig hadde han vært fast gjest, siden Drevdahl også betalte [[gravferd]]en hans.<ref>http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3199/Dr.Thesis_F_Ulvund.pdf?sequence=1 {{Wayback|url=http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3199/Dr.Thesis_F_Ulvund.pdf?sequence=1 |date=20170813115255 }} (s. 312)</ref>

Senere var det [[kaffistova|kaffistovene]] som dominerte gaten. Ved årsskiftet [[1941]]/42 ble de første numrene av den [[illegale aviser|illegale avisen]] ''[[Alt for Norge (illegal avis, Bergen)|Alt for Norge]]'' trykt på Centraltrykkeriet i Hollendergaten.

I [[etterkrigstiden]] ble gaten et forretningsstrøk med småbutikker.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421489</ref> 

Hollendergaten 9 brant ned i [[1970]], men ble gjenoppbygd. I de senere årene har gatens beboere og næringsdrivende fortvilt over tiltagende for[[slum]]ming og åpenlys omsetning av [[narkotika]].<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/PP4d6/det-store-sproeyterommet «Det store sprøyterommet»] ([[Kaj Skagen]]) ''[[Bergens Tidende]]'' 17. august 2015</ref><ref>[https://www.ba.no/debatt/vagsbunnen/rus/vagsbunnen-er-blitt-et-reservat-for-dop/o/5-8-827287] Kaj Skagen: «Vågsbunnen er blitt et reservat for dop», ''[[Bergensavisen]]'' 27. juni 2018</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]