Redigerer Holk (båttype)

{{Ingen fotnoter}}
[[Fil:Model holka gdańskiego.jpg|thumb|Modell av en holk i sjøfartsmuseet i Gdańsk.]]
'''Holk''' ([[nedertysk]]) var opprinnelig en betegnelse på en [[Klinkbygging|klinkbygd]] [[fartøy]]type som oppsto i [[middelalderen]] og regnes som en forgjenger til fartøytypene [[karakk]] og [[karavell]]. Mye tyder på at holken trolig var en fartøytype ([[lekter]]) som opprinnelig ble bygget for ferdsel på [[elv]]er og [[Kanal (vannvei)|kanal]]er. I dag brukes betegnelsen også til å beskrive gamle og gjerne utdaterte fartøyer, herunder også landgående fartøy, som for eksempel gamle [[bil]]er).

== Etymologi ==
Uttrykket ''holk'' dukket opp på mynter fra [[Dorestad]] i [[Friesland]] i [[vikingtiden]]. Myntene viser en båt som var nymåne- eller bananformet. Uttrykket kan stamme fra det [[gresk språk|greske]] ordet ''holkas'', som betyr «tauet båt» og derfor kan indikere at holken opprinnelig var en type lekter. Holken benevnes som ''hulk'' på [[engelsk språk|engelsk]]. Der ble uttrykket i middelalderen benyttet til å beskrive noe som var ''uthult'' eller ''belglignende''.

Et viktig [[arkeologi]]sk vrakfunn viser en [[pram]] med stor bredde og et rundt [[Skrog (skip)|skrog]] som bøyer seg opp i [[stevn]]ene. Det hadde ikke skikkelig [[kjøl]], så farkosten var trolig bygget for trafikk i grunne farvann, trolig i de lavtliggende landområdene mellom [[Jylland]] og det nordlige [[Frankrike]].

== Utvikling ==
På et segl fra [[Shoreham-by-Sea|New Shoreham]] i [[England]] fra rundt 1295 vises en videreutvikling av holken, der farkosten ikke lenger var en pram med lavt [[fribord]], men en fraktebåt med høyere fribord og plattformer i stevnene. På dette tidspunktet dukket det opp flere bilder og illustrasjoner på De britiske øyer, i Nederland og deler av Nord-Europa, som viser et skip som blir fyldigere. Stevnen er ikke lenger rank, men rund i formen. Rundt år 1400 hadde holken utviklet seg til et rent lastefartøy med kurvet skrog og flatere skipsbunn, og dermed større lastevolum. [[Kogge]]n, som stammer fra samme tidsrom, ble raskt utkonkurrert, siden holken hadde større lastevne og bedre sjøegenskaper.{{tr}} Den var dessuten enklere å bygge{{tr}}.

I løpet av 1400-tallet fikk typen store åpninger i skroget for å lette innlastingen. Da skipsartilleriet ble tyngre på [[1500-tallet]], ble det gjort hull i skroget til [[kanon]]ene. Kanonluker lar seg imidlertid vanskelig forene med klinkbygde skip, siden disse er avhengig av et mer eller mindre helt skall for å bevare skrogets integritet og skipets sjødyktighet. [[Kravellbygging]] ga større strukturell styrke og ikke minst større muligheter til å lage hull i skroget. Da verdien av større artilleri ble dokumentert under blant annet [[Slaget ved Bornholm 1511|slaget ved Bornholm]] og [[slaget ved Brest]], gikk man mange steder over til kravellbygging. Den [[Syd-Europa|søreuropeiske]] skipstypen [[karakk]] fikk sitt motstykke i nord i [[karavell]]en. Karavellen i Nord-Europa avløser ikke holken, mer den glir inn i rammene som holken hadde hatt fra 1460-årene.

Verken karavell eller holk stikker dypt i vannet. I [[Flandern]] hadde viktige handelsbyer som [[Brugge]] vært nødt til å bruke elver og kanaler for å få skipene til havnen. En viktig årsak til det økonomiske forfallet i Flandern på slutten av 1400-tallet var at skipene stakk dypere i vannet og dermed måtte benytte havner lenger ute mot kysten. Derfra måtte varene fraktes til handelsbyene. I [[Østersjøen]] var det også stort behov for skip som ikke stakk for dypt, noe som ga holken fordeler.

== Som krigsskip ==
Som karakken blir holken et viktig krigsskip på grunn av dens størrelse og lastekapasitet. I Danmark brukte [[Erik av Pommern]] en holk med navnet [[«Den Store Ark»]] under [[krigen om Slesvig]] 1410-1435.

[[Kastell|Forkastellet]] blir viktig i sjøkrigene, der taktikken var å bombardere motparten, ødelegge dens motstandskraft og entre skipet for å erobre det. Større høyde ble viktig, så forkastellet lå høyere enn resten av skipet. Når et skip angrep et annet, ble forkastellet forsøkt manøvrert over motstanderens dekk midtskips, slik at man kunne kaste stein ned på sine motstandere. Mot slutten av 1400-tallet kunne holken ha ''dobbelt kastell'' med to etasjer, akkurat som karakken hadde. På 1500-tallet hadde de største skipene, som [[«Henry Grace à Dieu»]], hele tre etasjer i forkastellet.

== Vrakfunn ==
[[Marinarkeologi|Marinarkeologer]] har funnet flere vrak og vrakrester, som man først trodde var kogger eller andre skipstyper, men som siden har vist seg å være holker, uten at viktige detaljer om konstruksjon har latt seg avdekke av den grunn. Det er derfor få funn som gir innsikt i denne båttypen, selv om [[Bølevraket]] ([[Skienselva]] ved [[Porsgrunn]] i [[Telemark]], [[Norge]]) som ble hevet i [[2005]] var usedvanlig godt bevart (om enn i fragmenterte deler).

Marinarkeologen [[Morten Reitan]] fra [[Norsk Sjøfartsmuseum]] hevdet at Bølevraket har trekk både fra en nordeuropeisk koggetype og et nordisk klinkbygg. Han kaller holken en slags [[hybrid]], en skipstype som tidligere ikke har vært dokumentert gjennom annet enn skriftlige kilder. Skipet hadde en spunningskjøl av eik som målte 16 meter. Det er [[Karbondatering|C14]]-datert (av Beta Analytic Inc.) til cirka år 1350 (1280&ndash;1420).

== Se også ==
* [[Lørje]]

== Kilder ==
* Richard W. Unger, ''Cog, Caravels and Galleons The Sailing Ship 1000-1650'', Chrysalis Books, 1994 ISBN 0-85177-560-8
* Jørgen H. Barfod, ''Flådens fødsel'', 1990, ISBN 87-87720-08-6
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Båttyper]]

[[ja:ハルク (船舶)]]