Redigerer Hokksund

{{Infoboks tettsted
|navn = Hokksund
|bilde =Ovre Eiker council offices.jpg
|bildetekst =Øvre Eiker rådhus
|kommune = [[Øvre Eiker]]
|fylke = [[Buskerud]]
|areal = 
|befolkning = 9207 
|befolkningsår = {{tettsted|år}}
|postnummer= 3300 Hokksund
|annet= 
|preposisjon = i
| breddegrad = 59.771944
| lengdegrad = 9.9075
}}
[[Fil:Hokksund kart 1891 edit.jpg|miniatyr|295x295pk|Hokksund kart fra 1891. Kartet er rehablitert.]]
[[Fil:Nøstetangenmuseet.jpg|thumb|[[Eiker Sorenskrivergård|Sorenskrivergården]] med [[Nøstetangen museum|Nøstetangenmuseet]]|297x297pk]]
'''Hokksund''' ({{Audio|Hokksund.ogg|uttale:}} er en by i [[Øvre Eiker]] kommune i [[Buskerud]] fylke, og er administrasjonssenter i kommunen. Nordøst for [[Drammenselva]] ligger Gamle Hokksund, mens på sørvestsiden ligger [[Hokksund stasjon]] og nyere bebyggelse. 9207 av kommunens 17&nbsp;300 innbyggere bor der eller like rundt. Det er kommet til flere nye boligområder i utkanten, f.eks. Frognes, Semsmoen, [[Loesmoen]], [[Røren]], Ulleren og Harakollen. Fra [[1. januar]] [[2002]] benevnes Hokksund som [[by]], etter vedtak i kommunestyret.<ref>Hokksund kommunestyre vedtok 7.11.2001 at fra 1. januar 2002 skulle Hokksund kalles [[by]]. Øvre Eiker kommunes arkiv, referat kommunestyremøte 7.11.2001. </ref> 
 
==Historie==
Egentlig ble Hokksund skrevet ''Haugsund,'' av gårdsnavnet ''Haug'' og ''sund'', «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var ''Hougsund'', ''Hochsund'', ''Hoxssund'' og ''Høgssund''). ''Haugsund'' skapte mange forviklinger at navnet lignet på [[Haugesund]], spesielt for postvesenet. Det ble derfor i [[1920]] vedtatt i departementet at stedet skulle skrives ''Hokksund''. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er ''høkksunn'' eller ''håkksunn'', tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet [[Eiker]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ek, Bent | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fabrikken ved Hellefossen: Borregaard Hellefos 1898–1998 | utgivelsessted = Hokksund | forlag = Borregaard Hellefos | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021108006 | side =29 }}</ref> 

Hokksund har utviklet seg på begge sider av [[Drammenselva]]. Reisende som skulle til [[Hallingdal]] og [[Numedal]] fra [[Oslo]] eller [[Drammen]] måtte passere Hokksund, og de som skulle til [[Kongsberg]] måtte krysse elva. De ble rodd over av ''sundmenn''. Da det ble funnet sølv i Kongsberg i [[1623]] bestemte kongen at det skulle bygges [[Kongevei|kjørevei]] mellom Kongsberg og Hokksund, og videre til Drammen og Oslo. Veistrekningen Kongsberg-Hokksund ble således [[Norge]]s første kjørevei. Det gikk likevel noen år før de to sidene ble knyttet sammen av en bro. Den første [[Hokksund bru]], over elva stod klar i 1853 og kostet 14162 Spd.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Nils | utgivelsesår = 1914 | tittel = Eker. Træk av en storbygds saga| forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 | side =369–370 }}</ref> Dagens bru er fra 1958.

Det meste av bebyggelsen og sentrum lå først på østsiden av elven, det som i dag heter Gamle Hokksund og Dynge.<ref>{{Kilde www|url=https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/Documents/Fagrapport%202%20-%20nyere%20tids%20kulturminner.pdf|tittel=KULTURMINNER I ØVRE EIKER|forfattere=Jo Sellæg|dato=2016|besøksdato=2021-09-16|arkiv-dato=2021-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210916092624/https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/Documents/Fagrapport%202%20-%20nyere%20tids%20kulturminner.pdf|url-status=yes}}</ref>

I [[1866]] kom også jernbanen dit med byggingen av [[Randsfjordbanen]]. [[Hokksund stasjon]] er i dag et viktig knutepunkt både for [[Bergensbanen]] og [[Sørlandsbanen]].

Jernbanen ga arbeid til mange og var også viktig for utviklingen av det lokale næringslivet. Flere bedrifter anla jernbaneskinner inn på tomta. Drammenselva ble dessuten brukt til å tømmerfløtinga ned mot Drammen, der videre utskiping skjedde. Mindre sideelver ble gjerne oppdemmet, slik at de kunne bringe tømmer ned til elva når demningene ble åpnet og vannføringingen ble stor nok. Det var også en del passasjertrafikk med båt mellom Hokksund og Drammen i gamle dager.

[[Hoenskatten]] ble funnet på gården Nedre Hoen i [[1834]]. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[Sølv|sølvsmykker]]. Skatten er utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn fra [[Vikingtiden|vikingtida]] på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2023-03-06|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

Flere utgravinger foregikk ved Sem i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 17 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, men det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2023-07-19|dato=2023-07-16|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>
[[Fil:Övre Eiker raadhus IMG 2720.JPG|miniatyr|300x300pk|Øvre Eiker rådhus i Stasjonsgata i Hokksund.]]

==Offentlige tjenester==

Stedet har to barneskoler og en ungdomsskole, og kommunens sykehjem [[Eikertun]] holder til her. [[Øvre Eiker bibliotek]] ligger i samme bygg som [[Øvre Eiker Rådhus]].

[[Kongsberg og Eiker tingrett]] har sete i Hokksund og holdt til i sorenskrivergården frem til slutten av 1990-årene før det flyttet inn i nytt tinghus på den andre siden av Drammenselven. [[Eiker videregående skole]] ligger også her. Hokksund likningskontor betjener kommunene [[Øvre Eiker]], [[Nedre Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]].
[[Fil:Loe fabrikken.JPG|miniatyr|300x300pk|Loe fabrikken mellom Losmoen og Steinberg.]]

==Næringsliv==
Skogindustrien har tradisjonelt preget stedet, men verkstedindustrien, særlig elektroteknisk industri og sementvareindustri, er viktig ved begynnelsen av 2000-årene.

5. april 2013 ble den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as begjært konkurs av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hellefoss går så det suser|avis=www.bygdeposten.no|url=http://www.bygdeposten.no/naringsliv/hellefoss-gar-sa-det-suser/s/1-43-7503716|besøksdato=2016-12-20|dato=2014-07-31}}</ref> Andre hjørnesteinsbedrifter er [[Loe Rørprodukter]] og [[OSO Hotwater]].

Osten til [[Eiker Gårdsysteri]] har fått stor oppmerksomhet og vunnet mange priser.

Ved østsiden av [[Hokksund bru|Hokksund brua]] ligger [[Sanden Hotell]] med restaurant,  overnatting og konserter.

==Severdigheter==
* [[Fil:Hellefossen Flom 2023 BG3.jpg|miniatyr|300x300pk|Hellefossen i hokksund i 2023.]][[Hellefossen]] er et populært sted for laksefiskere. Alt på [[1200-tallet]] ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum). Der ble den så fanget.
* [[Nøstetangen glassverk]] var i drift her fra [[1741]] til [[1777]]. Nøstetangenglass er først og fremt kjent for sin høye kvalitet og kunstneriske utforming. En glasspokal fra dette verket ble betalt med 2,2 mill. kroner for få år siden. Lysekronene i [[Kongsberg kirke]] er blant de mest kjente arbeidene derfra. [[Nøstetangen museum]] ved den gamle sorenskrivergården viser hvordan produksjonen var, og det blir laget glass etter gammel tradisjon i glasshytta like ved.
* Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene.
* [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] 
* [[Norsk Motorhistorisk Senter]] på Burud 6 km fra Hokksund sentrum.

== Gamle Hokksund ==
[[Fil:Storgata Hokksund.jpg|miniatyr|300x300px|Storgata, i gamle Hokksund]]Opprinnelig lå ''Haugsund'' på nord-øst siden av ''[[Drammenselva|Dramselva]]'' eller ''Storelva'' som den også ble kalt. Bebyggelsen lå ved stedet det var mulig å krysse elva, og hvor sundmannen rodde reisende og fastboende over elva mot betaling.
[[Fil:Ø Eker - no-nb digifoto 20140703 00039 NB NS NM 03612.jpg|miniatyr|300x300pk|Gamle Hokksund]]
Husene var opprinnelig mest [[Husmann|husmannsplasser]] til gården [[Lerberg]] og Kruke, og også gårdene Hobbelstad. De var knyttet til laksefiske ved [[Hellefossen]] og senere også til [[tømmerfløting]]. Det var også [[ishus]] til oppbevaring av [[Laks|laksen]]. Isen ble saget av elveisen om vinteren og oppbevart under [[sagflis]] slik at den holdt seg hele sommeren, det ble også en tid eksportert is.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle-Hokksund#:~:text=Gamle-Hokksund%20er%20den%20delen%20av%20Hokksund%20i%20%C3%98vre,best%C3%A5r%20i%20stor%20grad%20av%20eldre,%20lave%20trehus.|tittel=Gamle-Hokksund – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-07-19|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gamle-Hokksund#:~:text=Gamle-Hokksund%20er%20den%20delen%20av%20Hokksund%20i%20%C3%98vre,best%C3%A5r%20i%20stor%20grad%20av%20eldre,%20lave%20trehus.|tittel=Gamle-Hokksund – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-07-19|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

På andre siden av elva ligger Sundbakken, hvor veien fra [[Kongsberg]] kommer. På Gamle Hokksund siden delte veien seg og en vei gikk oppover langs elva gjennom Dynge og forbi Kruke mot [[Modum]]. Den andre gikk Sundgata og opp ''Rødbakk'' (Raudbakk), østover forbi Lerberg mot [[Drammen]].
[[Fil:Dynge 108.jpg|miniatyr|300x300pk|Gamle Hokksund, Dynge]]
[[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] grunnla [[Kongsberg]] og anla [[Kongsberg Sølvverk]] i 1624, han ga også ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra Kongsberg. Kongeveien var landets første offentlige kjørevei. Denne veien gikk til sundstedet i Hokksund og ble senere forlenget videre til Drammen.

Nedenfor sundstedet og veikrysset til Modum og Drammen ble det etter vært ei gate, med bebyggelse på begge sider, som fulgte elva nedover til Stryken. Denne gata fikk navnet Storgata og her ble [[Tingstua]] bygget og nede ved Stryken ble [[Eiker Sorenskrivergård|Sorenskrivergården]] anlagt. I dag er Storgata sentrum for det som blir betegnet som Gamle Hokksund.<ref name=":0" />

Lerbergmoen var [[ekserserplass]] og her holdt ''Det Hougsundske Compagnie'' til, det tilhørte 2.[[bataljon]] under ''[[Det akershusiske infanteriregiment]]''. I folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby, blant de rundt 500 innbyggerne var det tre underoffiserer og 20 soldater. Resten av de 120 soldatene bodde andre steder i bygda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/ostlandet/verneverdige-etablissement-avhendet-i-lopet-av-forsvarets-kulturminneprosjekt/lerbergmoen/|tittel=LERBERGMOEN TELTHUS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/telthuset-pa-lerbergmoen/|tittel=Telthuset på Lerbergmoen {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2023-07-19|språk=nb-NO}}</ref>

Når [[Hokksund bru|Hokksund brua]] ble bygget, litt lenger ned enn sundstedet, og senere Randsfjordbanen med Hokksund stasjon kom på andre siden av elva forflyttet sentrum av Hokksund seg til denne siden av elva. Da var det ikke Storgata men Stasjonsgata som ble hovedgata i Hokksund.
[[Fil:Övre Eiker nöstetangen glassverk IMG 2727 gamle sorenskrivergaard.JPG|miniatyr|300x300pk|Nøstetangen glassverk  i Sorenskrivergården på nordsiden av Drammenselva.]]
I dag består bebyggelsen i Gamle Hokksund i stor grad av eldre trehus i en og to etasjer. Området regnes i henhold til [[plan- og bygningsloven]] som [[hensynssone bevaring]] med mange bygningene med høy verneverdi, det omfatter eiendommene i Storgata og Dynge. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien. Av bygninger som er registrert som kulturminner er Kolbrekgården i Dynge sannsynlig fra 1600-tallet, Gundersgården i Dynge som er fra tidlig på 1700-tallet og telthuset på Lerbergmoen. Det finnes også andre spesielle gårder som for eksempel Falchegården fra 1760. Braathengården fra midten av 1600-tallet brant i 2011, men er bygget opp igjen. Denne gården var en tid lensmannsgård hvor blant annet [[Hans Nilsen Hauge]] var fange, her bodde også [[Jonas Lie]] noen av sine første år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.visithokksund.no/index.cfm?id=380047|tittel=Visit Hokksund -Opplevelser|besøksdato=2020-08-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210916190337/http://www.visithokksund.no/index.cfm?id=380047|arkiv-dato=2021-09-16|verk=www.visithokksund.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vedtaksfredede_og_listef%C3%B8rte_kulturminner_p%C3%A5_%C3%98vre_Eiker|tittel=Vedtaksfredede og listeførte kulturminner på Øvre Eiker – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-07-19|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/braathengarden-i-gamle-hokksund/|tittel=«Braathengården» i Gamle-Hokksund {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2023-07-19|språk=nb-NO}}</ref>

I kjelleren på [[Nøstetangen museum]] finner man i 2023 utstillingen "Samfunnet under Hellefossen" om livet i Gamle Hokksund.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nostetangen.online/event-details/utstillingen-samfunnet-under-hellefossen|tittel=Utstillingen Samfunnet under Hellefossen|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Nøstetangen Senteret}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/general-1-2|tittel=Yrkesfisket etter laks|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/general-1-4|tittel=Oppvekst i Gamle-Hokksund|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-1-3|tittel=Hans Bakken forteller fra Gamle-Hokksund|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

Det er flere [[Malerkunst|kunstmalere]] som har malt malerier fra Gamle Hokksund, for eksempel [[Gyda Voss]], som bodde der en tid, skal ha malt minst et bilde fra Dynge. Mer kjent er [[Frits Thaulow]] sitt maleri ''Sommeraften'' (''Gate i Hokksund'') fra 1891, og ikke minst [[J.C. Dahl|J. C. Dahl]] sitt kjente maleri ''Hellefossen'' fra 1838.

== Annet ==
På vestsiden av elva syd for sentrum ligger [[Hokksund flyplass]] som er en småflyplass med gressbane mye benyttet til seilflyvning.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Tingstua399B23.jpg|Tingstua i Storgata i gamle Hokksund
Fil:Hokksund bank - no-nb digifoto 20141210 00157 NB MIT FNR 18465.jpg|Banken i Hokksund
Fil:Haugsund Middelskole i Øvre Eiker fra 1902.jpg|lenke=|Haugsund [[Middelskole]], lå rett ved der [[Hokksund ungdomsskole|ungdomskolen]] ligger
Fil:SAS2013-01-174.jpg|Bensinstasjon i Hokksund
Fil:Hokksund23FFFFoto.jpg|alt=Foto: Nasjonalbiblioteket|Flyfoto av Hokksund i 1970-årene. [[Hokksund ungdomsskole|Ungdomsskolen]] i underkant av bilde og rådhuset er den hvite bygningen
Fil:Mobil Hokksund2 1964.jpg|Mobil Hokksund 1964
Fil:Mobil Hokksund1 1964.jpg|Mobil Hokksund 1964 front
Fil:Lerbergmoen telthus.jpg|Lerbergmoen telthus
Fil:Boligblokk ved jernbanen i Hokksund.jpg|Boligblokk ved jernbanen som ble ferdigstilt i 2022.
Fil:Haug kirkegård i Hokksund 2022.jpg|Haug Kirkegård
Fil:Gamle Eiker sparebank bygget i Hokksund.jpg|Eiker eller Eker Sparebank sin gamle bygningen i Hokksund sentrum.
Fil:Handelstorget i Hokksund 2022.jpg|Handelstorget i Stasjonsgata i Hokksund sentrum
Fil:Stasjonsgata i Hokksund sentrum 2022.jpg|Stasjonsgata i Hokksund sentrum, sett i retning mot nord og Hokksund bru
</gallery>

=== Flyfoto fra 1946 ===
[[Fil:Hokksund1946FF23.jpg|venstre|rammeløs|450x450pk]]
Bilde er tatt fra syd (nedstrøms) og mot nord.

Midt i bilde ser man [[Hokksund bru|Hokksund brua]] med den gamle trebrua på venstre side (vest) og stålbrua på høyre side. Fra brua går det to [[Tømmerlense|lenser]] oppover, disse ble benytter til [[tømmerfløting]], det ses også noen tømmerstokker i elva. Ovenfor der den venstre lensa slutter lå sundstedet. Nede i høyre hjørne ser man [[Vestfosselva]] som renner ut i [[Drammenselva]] ved Nøstetangen, også denne elva har lenser.

Ovenfor brua på høre side ser man Gamle Hokksund og Storgata, lenger opp ligger Dynge. Litt til høyre for Storgata ligger Lerbergmoen og [[Telthus|telthusene]]. Nedenfor brua ligger Sorenskrivergården og Stryken.

Ovenfor brua på venstre side er Sundbakken og Hellefossveien. Ovenfor Sundbakken (litt til venstre) ser man de karakteristiske [[funksjonær]]<nowiki/>boligene, Hellefossvillaene, tilhørende [[Hellefossen|Hellefoss]] papirfabrikk. [[Direktør]]<nowiki/>boligen ses lenger opp litt til høyre på bilde. Nedenfor brua går Stasjonsgata ned til [[Hokksund stasjon]].

Til venstre i bilde ser man [[Randsfjordbanen]] med forgreningen til [[Sørlandsbanen]].

==Kjente folk fra Hokksund==
*[[Christopher Borgersen Hoen]] (1767–1845) bonde, [[haugianer]] og [[eidsvollsmann]]
*[[Jonas Lie]] (1833–1908), [[forfatter]]
*[[Anders Jensen Horgen]] (1861–1947), skog- og gårdbruker og politiker for Arbeiderpartiet.
*[[Alfred Ihlen]] (1877–1961), [[jurist]], byråkrat og [[fylkesmann]]
*[[Knut Holst]] (1884–1977), [[Langrenn|skiløper]]
*[[Johan Buttedahl]] (1935–), [[stortingsrepresentant]] ([[Sp]]), [[parlamentarisk leder]] for [[Senterpartiet |Sp]]

* [[Arne Nævra]] (1953–) [[Fotograf|naturfotograf]] og [[politiker]] ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]]) [[Fylkesting|fylkestinget]] 1979–1983, [[stortingsrepresentant]] 2017–2021

*[[Tor Håkon Holte]] (1958–), skiløper
*[[Geir Holte]] (1959–), skiløper
*[[Ole Bremseth]] (1961–), skihopper
*[[Mari Warlo]] (1962–) [[Friidrett|friidrettsutøver]]
*[[Kate Gulbrandsen]] (1965–), artist

* [[Sverre Isachsen]] ([[1970|1970–]]) [[Rallycross|rallycrossfører]]
* [[Inger Merete Hobbelstad]] (1980–), [[journalist]] og [[skribent]]

*[[Jon Helgheim]] (1981–), [[stortingsrepresentant]] ([[FrP]]) 2017–2021
*[[Kristin Holte]] (1986–),  [[functional fitness]]-utøver
*[[Lucas Braathen]] (2000–), alpinist<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/sport/alpint/nyhet/lucas-braathen-19-herjet-i-verdenscupen-det-er-ratt/s/5-57-1248982|tittel=Lucas Braathen (19) herjet i verdenscupen: – Det er rått |utgiver=''Drammens Tidende''|besøksdato=2019-10-28}}</ref>

* [[Martinius Stenshorne]] (2006–), [[racerfører]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060620152413/http://www.eikerbygda.no/hokksund.shtml Om Hokksund på Eikerbygda.no]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=hokksund&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Hokksund 1903–1927]
* [http://www.eikernytt.no Eikernytt.no – Lokal nettavis for Øvre og Nedre Eiker.]
* [http://www.visithokksund.no VisitHokksund.no – nettportal for Hokksund.]

{{Byer på Østlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hokksund| ]]
[[Kategori:Bosetninger ved Drammenselva]]