Redigerer Hoatzin (fugl)

{{Andrebetydninger|Hoatzin|Hoatzin}}
{{Taksoboks
| navn           = Hoatzin
| bilde          = 4 day trip to La Selva Lodge on the Napo River in the Amazon jungle of E. Ecuador - Hoatzin (Opisthocomus hoazin) - (26592958760).jpg
| bildetekst     = 
[[Fil:Opisthocomus hoazin - Hoatzin XC251282.mp3|250px|rammeløs|sentrer]]
| norsknavn      = hoatzin,<ref name="Syvertsen et al. 2008" /> <br />sigøynerhøne, <br />stinkfugl
| vitenskapsnavn = ''Opisthocomus hoazin''
| autor          = ([[Philipp Ludwig Statius Müller|Müller]]
| autorår        = 1776)
| synonymer      = '''''Opisthocomus'''''<br /><small>[[Johann Karl Wilhelm Illiger|Illiger]], 1811</small><br />''Phasianus hoazin''
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Opisthocomiformes]]
| familia        = [[Hoatzinfamilien]]
| genus          = ''Opisthocomus''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat        = [[trelevende]], tropisk [[regnskog]], ved [[elv]]er, [[sump]]er, [[brakkvann]] og [[innsjø]]er
| utbredelse     = [[Sør-Amerika]]
| kart           = Hoatzin (Opisthocomus hoazin) world.png
| karttekst      = 
}}
'''Hoatzin''' (''Opisthocomus hoazin''),<ref name="Syvertsen et al. 2008" /> også kjent som ''sigøynerhøne'' og ''stinkfugl'', er en unik [[monotypisk]] [[fugl]] som er [[endemisk]] for [[regnskog]]ene i det nordlige [[Sør-Amerika]]. Arten er eneste nålevende art i slekten '''''Opisthocomus''''', som videre inngår familien [[hoatzinfamilien]] (Opisthocomidae) og ordenen [[Opisthocomiformes]], der alle andre linjer er [[utdødd]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Arten er [[livskraftig]] ifølge [[IUCNs rødliste]],<ref name="BirdLife (2016)"/> og den er [[nasjonalfugl]] for [[Guyana]]. 

Hoatzinen regnes som eneste gjenlevende representant for '''verdens eldste slektslinje med nålevende fugler'''.

== Taksonomi ==
[[Fil:Hoatzin chick.jpg|thumb|left|Den nyklekte ungen har sporer på vingene og klatrer meget godt]]
Hoatzinen har ingen kjente, nære slektninger.<ref name="Billerman (2020)"/> Den ble først beskrevet som en [[hønsefugler|hønsefugl]], på grunnlag av sitt generelle utseende. Det at ungene har sporer på vingene og artens generelt primitive preg har fått noen til å tro at hoatzin kunne være en overlevende slektning av [[urfuglen]] (''[[Archaeopteryx]]''), men dette synet er i dag forlatt av de fleste. En nyere studie av arten har blant annet plassert den blant gjøkefuglene ([[Cuculiformes]]), men også dette har vært svært omdiskutert. I dag blir arten derfor stort sett plassert i sin egen [[slekt (biologi)|slekt]] (''Opisthocomus'') og [[familie (biologi)|familie]] (Opisthocomidae), som videre inngår som eneste familie i [[orden (biologi)|ordenen]] Opisthocomiformes.<ref name="Thomas&al2016" />

Et studium av [[genom]] fra nærmere 200 arter, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet [[Nature]] den [[7. oktober]] [[2015]], hevder at slekten ''Opisthocomus'' er verdens eldste slektslinje av fugler med nålevende arter. Linjen kan ha oppstått alt for 64 millioner år siden,<ref name="Prum&Al2015"/> og kan dermed forklare hoatzinens primitive [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og karakter. I denne studien blir [[Accipitriformes]] og noen andre familier og slekter ([[kalkunkondorer]] og [[andeskondor]], [[sekretærfugl]], [[fiskeørn]], [[haukefugler]] og [[ugler]]) nevnt som hoatzinens nærmeste nålevende slektninger.<ref name="Prum&Al2015"/> Slektskapet til andre grupper er imidlertid fortsatt omdiskutert.<ref name="Billerman (2020)"/>

Det er til dags dato ikke gjort fossile funn av hoatzin eller nære slektninger i slekten ''Opisthocomus'', men det ble avdekket fossile rester av en skalle i [[Colombia]] i begynnelsen av 1950-årene. Funnet er beskrevet som ''[[Hoazinoides magdalenae]]'' og ble plassert i Opisthocomidae.<ref name="Miller (1953)"/> Den utdødde fossile arten dateres til [[miocen]] (11,8–13,5 mya) og skiller seg fra hoatzin gjennom å ha en lenger og flatere hjernekasse og et lenger nebb. Funnet ble gjort vest for [[Andes]], der det i dag ikke finnes hoatziner. I tillegg er det gjort fossile funn av fjerne slektninger i ordenen Opisthocomiformes i både [[Afrika]] (''[[Namibiavis]]'', [[Namibia]])<ref name="Mayr, Alvarenga & Mourer-Chauviré (2011)"/> og [[Europa]] (''[[Protoazin]]'', [[Frankrike]])<ref name="Mayr & De Pietri (2014)"/>. Fossilene fra stemlinjen i Afrika dateres til for cirka 17–17,5 millioner år siden,<ref name="Mayr, Alvarenga & Mourer-Chauviré (2011)"/> mens linjen fra Europa dateres til for omkring 34 millioner år siden.<ref name="Mayr & De Pietri (2014)"/> Funn og dateringer har ført til at man nå mistenker at Opisthocomiformes kan ha oppstått i [[den gamle verden]], kanskje i Europa.<ref name="Mayr, Alvarenga & Mourer-Chauviré (2011)"/><ref name="Mayr & De Pietri (2014)"/><ref name="Billerman (2020)"/>

== Etymologi ==
Det ser ut til å være generell forståelse for at benevnelsen ''hoatzin'' (også ''huaxin'' og ''hoaxin'') opprinnelig stammer fra [[nahuatl]], et [[uto-aztekiske språk]] som i dag snakkes av omkring 1,5 millioner [[urinnvåner]]e i [[Mexico]]. Opprinnelsen til benevnelsen er trolig et tre, nemlig ''[[Leucaena esculenta]]'', som er en type tettvoksende krattlignende [[eviggrønn]] som blir omkring {{nowrap|6–15 meter}} høyt og har lange, smale avspissede blader.<ref name="U.S. Government Printing Office (1920)"/> Kan hende er imidlertid akkurat dette krattlignende treet en forveksling med et annet lignende tre i slekten ''[[Leucaena]]'', for spp. ''esculenta'' vokser kun såvidt i de aller sydligste delene av [[USA]], Mexico og [[Mellom-Amerika]].<ref name="Tropical Plants Database (2020)"/> Der lever ikke disse fuglene. Det er imidlertid på det rene at hoatziner tilbringer mesteparten av tiden sin i lignende krattvokste trær i det nordlige Sør-Amerika.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Utdødde linjer er ikke tatt med. Plasseringen i Gruae regnes fortsatt som usikker.
{{Tre}}
* [[Gruae]], (urangert klade)
** [[Opisthocomiformes]], hoatzinfugler
*** [[hoatzinfamilien|Opisthocomidae]], hoatzinfamilien
**** ''[[Hoatzin (fugl)|Opisthocomus]]'', hoatziner ([[monotypisk]])
***** ''[[Hoatzin (fugl)|O. hoazin]]'', hoatzin (monotypisk)
** [[Gruimorphae]] ([[tranefugler]] og [[vade-, måse- og alkefugler]])

== Biologi ==
[[Fil:Cigana (Opisthocomus hoazin).jpg|thumb|left|Hoatzinen har korte, brede vinger og kan fly, men den gjør normalt kun korte flyvninger]]
[[Fil:Hoatzins.jpg|miniatyr|venstre|Hoatziner lever i kolonier og tilbringer mye av tiden sittende stille i greinverket, mens den fordøyer maten]]
=== Beskrivelse ===
Hoatzinen kan minne om [[fasaner]] og blir cirka {{nowrap|62–70 cm}} og veier typisk {{nowrap|695–900 g}}.<ref name="Billerman (2020)"/> Den kan minne om en hønsefugl. [[Fjærdrakt]]en gir fuglen et rufsete og spjåket uttrykk, noe som er opphavet til betegnelsen ''sigøynerhøne''. Oversiden er mørk brun med hvite fjærbremmer og et hvitt tverrbånd ytterst på den ganske lange avrunda [[stjert]]en. <ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> [[Hode]]t er svært lite og hønseaktig og særpreges av en rufsete fjærprydkam som består av lange {{nowrap|(4–8 cm)}}, gulbrune [[fjær]] som blir mørke mot tuppene og kan reises opp. Rundt de rødbrun øynene er det et stort, lyseblått, nakent hudfelt. [[Nebb]]et er kort, dypt, kraftig og ganske smalt, og det minner om nebbet hos noen hønsefugler. Brystet er gulhvitt, undersiden rødlig brun. Vingene er korte, brede og godt avrundet. [[Håndsvingfjær]]a, undervingene og undersiden av stjerten er rødbrun. De undre ekstremitetene er relativt korte, mørke og kraftige. Føttene er [[Tå#Anisodactyly|anisodactyle]] (tre tær peker framover og to bakover) og tærne middels lange og utrustet med ganske lange, krumme klør.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Hunnen ligner hannen, men fjærpryden på hodet hevdes å være noe kortere.<ref name="Thomas&al2016"/>

Ungene er [[dun]]kledde like fra klekkingen og brunaktige i fargen, og de undre [[ekstremitet]]ene er svært kraftige fra fødselen av. Et særtrekk er at de har to funksjonelle [[klo|klør]] ([[vingespore]]r) på henholdsvis tommel og pekefinger. Disse sporene gjør ungene istand til å klatre rundt i greinverket. Klørne forsvinner når de blir eldre. Ungfuglene ligner de voksne.<ref name="Thomas&al2016"/>

=== Utbredelse og habitat ===
Hoatzinene er først og fremst utbredt i de lavereliggende områdene i [[Amazonasbekkenet|Amazonas-]] og [[Orinocobekkenet]], øst for Andes.<ref name="Billerman (2020)"/> Dette inkluderer Colombia, [[Venezuela]] og det sørlige [[Guyanas]] og sørover til [[Ecuador]], [[Peru]], det nordre og sentrale [[Brasil]] og [[Bolivia]].<ref name="Thomas&al2016" />

Arten trives i regnskogbeltet og kan lokalt være ganske vanlig. Fuglene holder til oppe i trær og buskas som vokser tett langs elvebredder til sakteflytende elver og rundt innsjøer og annet stillestående vann, der de stort sett klatrer rundt i greinverket eller hopper fra grein til grein.<ref name="Thomas&al2016" /><ref name="Billerman (2020)"/>

=== Atferd ===
Hoatziner en [[trelevende]] [[standfugl]] som tilbringer det meste av livet blant greiner på trær og buskas, ved vann. Arten [[hekking|hekker]] i [[koloni]]er og fuglene klatrer rundt i greinverket på trærne og lever av å ete ulike [[blad]]er ([[folivor]]). 

==== Ernæringsatferd ====
[[Fil:On the Rio Tambopata…the Hoatzin, the world's weirdest bird (8445837318).jpg|miniatyr|Arten klatrer rundt i greinverket og beiter på [[blad]]er, [[skudd (botanikk)|skudd]] og [[knopp (botanikk)|knopper]]]]
For å kunne fordøye bladene har arten utviklet en ekstra stor [[Vom (anatomi)|vomlignende]] [[kro (anatomi)|kro]], som har et [[fermentering]]ssystem som ligner på det [[drøvtyggere]] har.<ref name="Wright, Northwood & Obispo (2009)"/> Fordi kroen tar stor plass er fuglene ganske tunge og flygemuskulaturen lite utviklet.<ref name="Godoy-Vitorino et al. (2008)"/> Derfor flyr de bare korte distanser. Fuglene svømmer heller ikke som voksne, og de er sjelden å finne på bakken. Arten foretrekker unge blader, skudd og knopper, som er mer vannrike og lettere lar seg fordøye enn eldre blader. Det er registrert at arten eter mer enn 50 sorter av planter, samt at dietten består av opp til 80 prosent blader.<ref name="Billerman (2020)"/> Det er dessuten kjent at arten eter noe [[egg]] etter akvatiske snegler (''[[Pomacea]]'').<ref name="Billerman (2020)"/>

Prosessen med å fordøye bladene tar tid, så disse merkelige fuglene tilbringer store deler av dagen nesten ubevegelig, mens de lener seg på grener og slipper ut en [[gjødsel]]lignende odør, noe som har gitt opphav til tilnavnet ''stinkfugl''. Noen av tarmbakteriene i kroen er de samme som finnes hos drøvtyggende [[pattedyr]], men en del av dem er også unike, kanskje fordi fugler har en høyere indre kroppstemperatur.<ref name="Godoy-Vitorino et al. (2008)"/><ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Den spesielle fordøyelsesprosessen er også årsaken til at disse fuglene av og til omtales som ''flyvende kuer''.<ref name="Billerman (2020)"/>

==== Hekkeatferd ====
Hekkesesongen er i [[regntid]]en ([[desember]]–[[juli]]). Parene er [[monogami|monogame]] og omgir seg ofte med hjelpere, typisk tre, av og til flere. Reiret bygges i tett vegetasjon og nesten alltid i greiner som henger ut over åpent vann, som regel {{nowrap|2,5–4 m}} over vannflaten. Begge kjønn og eventuelle hjelpere bidrar med byggingen. Hunnen legger {{nowrap|1-3 [[fugleegg|egg]]}} (typisk 2) i et stort kvistreir, og selve leggingen skjer med 1–2 dagers mellomrom.<ref name="Billerman (2020)"/> Reder med fire egg eller flere har som regel fått bidrag fra en annen hunn. Inkubasjonen kan begynne når det første egget er lagt eller først når alle er lagt.<ref name="Billerman (2020)"/> Selve inkubasjonen tar cirka {{nowrap|28–34 dager}}, men den varierer litt med utbredelsen.<ref name="Billerman (2020)"/> 

Klekkingen skjer asynkront, typisk med 1–2 dagers mellomrom (i store kull av og til med fire dager mellom). Både foreldrene og hjelperne bidrar med ruging og mating av avkommet etter klekking. Blir ungene forstyrret viser de en ganske uvanlig atferd; de hopper ned i vannet og dykker. Ungene er nemlig svømmedyktige fra de er 4–5 dager gamle, og de kan holde seg under vann ganske lenge. Under svømming/dykking bruker ungene alle fire lemmene synkront.<ref name="Billerman (2020)"/> Med de kraftige beina og klørne på vingene klatrer de også meget godt og har få problemer med å komme seg opp i reiret igjen når faren er over. Ungene er flygedyktige etter cirka 60 dager, men mates gjerne av foreldrene og dere hjelpere til de blir omkring 90 dager gamle. Avkommet regnes som kjønnsmodent da de er omkring 2–3 år gamle; hunnene gjerne ett år før hannene.<ref name="Thomas&al2016" />

==== Vokalisering ====
Hoatziner er svært støyende fugler med et bredt utvalg av lyder. De lager en karakteristisk, hvesende «hizz»-lyd, som kan høres på noe avstand, når de forsvarer avkommet. Kontaktkallene, som kan høres nesten konstant i koloniene, inkluderer et variert utvalg av «gruff»-grynt, høylytte «skvik» og «kvekk».<ref name="Thomas&al2016" />

=== Menneskelige relasjoner ===
Fuglenes illeluktende gjødsellignende odør har tradisjonelt ført til at de ikke har blitt jakt på av de innfødte, men i områder der andre folkegrupper har trengt seg inn, har de blitt jaktet. De er lite sky og lette å fange.<ref name="Thomas&al2016" /> Selv om arten ikke er truet er det beviser for at [[økoturisme]] i visse områder påvirker yngelpleien negativt gjennom stress. Undersøkelser har blant annet vist at unger i områder høy påvirkning av økoturisme har mindre kroppsmasse og er mer utsatt for predasjon. Hoatziner som hekker is disse områdene har også lavere reproduktiv suksess en fugler som hekker i områder som ikke er preget av økoturisme.<ref name="Karp & Root (2009)"/><ref name="Billerman (2020)"/>

== Litteratur ==
* Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. [http://www.lynxeds.com/product/hbw-and-birdlife-international-illustrated-checklist-birds-world ''HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World'']. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
* {{Kilde bok|forfatter=Mayr, Gerald|tittel=Avian Evolution: The Fossil Record of Birds and its Paleobiological Significance|utgivelsesår=2016|forlag=John Wiley & Sons|utgave=illustrert|isbn=9781119020769|side=306}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Billerman (2020)">Billerman, S. M. (2020). Hoatzin (''Opisthocomus hoazin''), version 1.0. In ''Birds of the World'' (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hoatzi1.01</ref>

<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Opisthocomus hoazin''. The ''IUCN Red List of Threatened Species'' 2016: e.T22684428A93028795. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22684428A93028795.en. Downloaded on 02 July 2020.</ref>

<ref name="Godoy-Vitorino et al. (2008)">Godoy-Vitorino, F., Ley, R.E., Gao, Z., Pei, Z., Ortiz-Zuazaga, H., Pericchi, L.R., Garcia-Amado, M.A., Michelangeli, F., Blaser, M.J., Gordon, J.I. & Domínguez-Bello, M.G. (2008). Bacterial community in the crop of the hoatzin, a neotropical folivorous flying bird. ''Applied and Environmental Microbiology'' '''74'''(19): 5905–5912. DOI: https://doi.org/10.1128/AEM.00574-08</ref>

<ref name="Karp & Root (2009)">Karp, D. S., & Root, T. L. (2009). Sound the stressor: how Hoatzins (''Opisthocomus hoazin'') react to ecotourist conversation. ''Biodiversity and Conservation'', '''18'''(14), 3733. DOI: https://doi.org/10.1007/s10531-009-9675-6</ref>

<ref name="Mayr, Alvarenga & Mourer-Chauviré (2011)">Mayr, G., H. Alvarenga, and C. Mourer-Chauviré (2011). [https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.455.1261&rep=rep1&type=pdf Out of Africa: fossils shed light on the origin of the hoatzin, an iconic Neotripical bird]. ''Naturwissenschaften'' '''98''':961-966. DOI: https://doi.org/10.1007/s00114-011-0849-1</ref>

<ref name="Mayr & De Pietri (2014)">Mayr, G., and V. L. De Pietri (2014). Earliest and first Northern Hemisphere hoatzin fossils substantiate Old World origin of a "Neotropical endemic." ''Naturwissenschaften'' '''101''':143-148</ref>

<ref name="Miller (1953)">Miller, A.H. (1953). A fossil Hoatzin from the Miocene of Colombia. ''Auk''. '''70'''(4): 484–489.</ref>

<ref name="Prum&Al2015">Prum, R. O., J. S. Berv, A. Dornburg, D. J. Field, J. P. Townsend, E. M. Lemmon, and A. R. Lemmon (2015) [http://www.sci-news.com/biology/science-avian-tree-life-03326.html A comprehensive phylogeny of birds (Aves) using targeted next-generation DNA sequencing]. ''Nature'' '''526'''(7574):569–573. {{nowrap|doi:[http://dx.doi.org/10.1038/nature15697 10.1038/nature15697]}}. Besøkt 2016-05-10</ref>

<ref name="Syvertsen et al. 2008">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Thomas&al2016">Thomas, B.T., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2016). [http://www.hbw.com/node/53530 Hoatzin (''Opisthocomus hoazin'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-10</ref>

<ref name="Tropical Plants Database (2020)">Tropical Plants Database, Ken Fern. tropical.theferns.info. 2020-07-04. http://tropical.theferns.info/viewtropical.php?id=Leucaena+esculenta</ref>

<ref name="U.S. Government Printing Office (1920)">United States. Dept. of Agriculture, United States National Museum, National Museum of Natural History (U.S.) ''Contributions from the United States National Herbarium, Volum 23,Deler 1-3''. University of Michigan, U.S. Government Printing Office, 1920.</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Hoatzin (Opisthocomidae), version 1.0. In ''Birds of the World'' (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.opisth1.01</ref>

<ref name="Wright, Northwood & Obispo (2009)">Wright, A. D. G., Northwood, K. S., & Obispo, N. E. (2009). Rumen-like methanogens identified from the crop of the folivorous South American bird, the hoatzin (''Opisthocomus hoazin''). ''The ISME journal'', '''3'''(10), 1120-1126. DOI: https://doi.org/10.1038/ismej.2009.41</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1776]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philipp Ludwig Statius Müller]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra nahuatl]]