Redigerer Hjortelusflue

{{Taksoboks
| bilde= Lipoptena cervi 1.jpg 
| bildetekst= Hjortelusflue
| norsknavn=  hjortelusflue<ref name="adb_taxon_25555" />
| vitenskapsnavn=''Lipoptena cervi''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
| familia = [[Lusfluer]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= Europa, nordlige Asia og Amerika.<br />Bare sørøst i Norge 
| habitat= På land <br />I skog og mark, fra lavlandet og helt opptil alpin sone i fjellet.
}}

'''Hjortelusflue''' (''Lipoptena cervi'') er en av [[lusfluer|lusfluene]] (Hippoboscidae),<ref name="adb_navn_25555" /> og er en blodsugende [[parasitt]] på [[hjortedyr]] som [[rådyr]], [[elg]] og [[hjort]]. Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med [[flått]].

Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den suger [[blod]] av elg, rådyr og hjort, men kan også angripe hest og ku. Voksne individer har vinger,og flyr etter klekking i [[august]] – [[oktober]]. Etter at den har funnet et [[parasittisme|vertsdyr]], kaster (biter eller knekker) den av seg vingene, for å leve resten av livet på verten.

Hjortelusflue kan ha ulike navn, på ulike norske [[dialekt]]er. Den skal være omtalt som ''hoppekopp''.<ref>{{Kilde www |url=http://bio.no/enbiolog/post.asp?method=ReplyQuote&REPLY_ID=17936&TOPIC_ID=1253&FORUM_ID=10 |tittel=Om betegnelsen «hoppekopp» |besøksdato=2008-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150417122957/http://bio.no/enbiolog/post.asp?method=ReplyQuote&REPLY_ID=17936&TOPIC_ID=1253&FORUM_ID=10 |arkivdato=2015-04-17 |url-status=død }}</ref>

== Formering ==
Hjortelusflua bærer en larve som utvikles i livmoren. Dette tar ca. tre dager, og larven vil da fødes i et forpuppestadium, som utvikler seg om senhøsten eller vinteren, og hjortelusflua klekkes neste høst. Den vil deretter lete etter et vertsdyr. Hver hjortelusflue vil kunne produsere ca. 30 larver under pelsen på elg, rådyr eller hjort i løpet av vinteren. De fleste hjortelusfluene overlever vinteren, men etter en frostnatt eller to sent på høsten slutter de å sverme og er ikke lenger plagsomme for mennesker på tur i skog og mark.

== Utbredelse ==
Forekommer i [[Temperert klima|tempererte områder]] av [[Europa]], [[Algerie]], østlige [[Sibir]] og [[Huabei|Nord-Kina]]. Bestanden er økende. Tidlig på [[1960-tallet]] ble flua spredt fra [[Russland]] til [[Finland]].<ref name="Laaksonen">{{Cite journal| author = Sauli Laaksonen, Tommi Paakkonen, Raine Kortet, Anne-Mari Mustonen, Petteri Nieminen, Laura Härkönen, Milla Solismaa, Arja Kaitala, Hannu Ylönen, Jari Aho, and Sauli Härkönen in Sauli Härkönen (Editor)| year = 2007| title = Deer ked - a threat to reindeer welfare?| journal = 1st Nordic Workshop on Biology, Applied Importance and Current Research on the Deer Ked, Workshop Schedule and Abstracts | place = Finland| publisher = Finnish Forest Research Institute| volume = | issue = | language=engelsk| pages = 22.| issn =}}</ref> [[Johan Wilhelm Zetterstedt|Zetterstedt]] omtalte i [[1860]] hjortelusflua som sjelden i [[Sør-Sverige]]. Den ble første gang påvist i Norge i [[1983]] på en elg, ved [[Halden]] i [[Østfold]]. Siden har den spredt seg nord- og vestover i [[Norge]]. Den ble første gang observert i [[Nordkisa]] ved Gardermoen høsten [[2001]]. Og første gang observert i [[Såner]], Akershus høsten [[2005]]. Hjortelusflua hadde spredt seg til nord for [[Elverum]] i [[2007]].<ref>[http://www.flattogflue.no www.flattogflue.no] (besøkt: november 2010)</ref> Den er meget utbredt i grenseområdet mot Sverige i Finnskogen (Hedmark). I [[Finland]] finnes den utbredt helt nord i [[Bottenvika]], så vi kan forvente at den norske bestanden vil kunne spre seg betydelig lengre nord enn i dag. På høsten 2011 ble den observert på [[Sørlandet]], nærmere bestemt i [[Lillesand]].<ref>[http://www.agderposten.no/article/20111020/LOKAL8/111029993/1021/ Agderposten - Hjortelusflua ble nylig funnet på en jeger ved Steinsvannet i Lillesand kommune]</ref> 

Hjortelusflua finnes for det meste i skogområder, men kan også finnes i hogstområder og i åpent landskap. Under elgjakta i [[Rømskog]] 2006 ble det funnet tre hårløse, døde elger. Fem andre var dødelig svekket av flueangrep. Vinteren 2006-2007 ble det funnet ytterligere femten døde elg. Hovedproblemet var at elgen mistet pelsen, og frøs ihjel. Et forskningsprosjekt i regi av [[Veterinærinstituttet]], med støtte fra [[Direktoratet for naturforvaltning]], forsøker en å finne årsaken til håravfallet<ref name="Madslien">{{Cite journal| author = Knut Madslien, Bjørnar Ytrehus, Turid Vikøren, Jonas Malmsten, Ketil Isaksen, Hans Olav Hygen, Erling Johan Solberg (Editor)| year = 2011| title = Hair-loss in moose (Alces alces) associated with massive deer ked (Lipoptena cervi) infestation| journal = Journal of Wildlife Diseases| place = Norway| issue = 47 | language=engelsk| pages = 893-906}}</ref><ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=Alopecia%20madslien]</ref> og kartlegger utbredelsen til hjortelusflua i [[Fennoskandia]]<ref name="Välimäki">{{Cite journal| author = Panu Välimäki, Knut Madslien, Jonas Malmsten, Laura Härkönen, Sauli Härkönen, Arja Kaitala, Raine Kortet, Sauli Laksonen, Reidar Mehl, Lisa Redford, Hannu Ylönen, Bjørnar Ytrehus (Editor)| year = 2010| title = Fennoscandian distribution of an important parasite of cervids, the deer ked (Lipoptena cervi), revisited| journal = Parasitology Research| place = Finland| issue = 107 | language=engelsk| pages = 117-125}}</ref><ref>[http://www.springerlink.com/content/n12851j0828u131g www.springerlink.com]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og undersøker effekten av parasitten på hjorteviltet.

== Kan angripe mennesker ==
Om høsten, når hjortelusflua er aktiv, kan den lande på [[menneske]]r, og da på hodet eller i nakken. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Bittet kan resultere i sterk kløe. Dersom den skulle stikke for å suge blod kan det blir et stygt stikkmerke. Hjortelusflua kan også ta feil av hjortedyr og hund, men den kan verken bruke hund eller menneske som vertsdyr.

Fra [[Mellom-Europa]] er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre [[bakterie]]n ''[[Bartonella]] schoenbuchensis'' fra rådyr til mennesker. Enkelte som er bitt, opplever en langvarige kløe. Det er mulig at den kan være et resultat av en [[Bartonella]]-infeksjon. Fra tid til annen er det stillet spørsmål om «O-løpersykdommen», som det tidligere var mye snakk om i [[Sverige]], kan ha en sammenheng med smitte fra lusflue. Det er ikke funnet noen direkte sammenheng, men det har vært forsket lite på dette.<ref>http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=527640</ref> <br />
Lusfluen bruker kun én vert, og «kaster vingene» når verten er funnet. Den forblir på verten. Lusfluen kan i liten grad overføre smitte fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres til avkommet. Trypanosomer (en type parasitter) fra hjort er funnet i hjortelusfluas tarm, men det er ikke påvist at dette kan smitte nye dyr.<ref>Folkeheseinstituttet – ''Hjortelusflue'' (besøksdato: 14. april 2009)</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_25555">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/25555
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-04-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-04-02
 }}</ref>
<ref name="adb_navn_25555">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/navn/25555
  |tittel = Artsdatabankens navneopplysninger med artstre
  |besøksdato = 2021-04-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-04-02
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Lars Ove Hansen|Hansen, L.O.]], 2003. ''Forsidedyret. Hjortelusflue (Lipoptena cervi) og andre lusfluer (Hippoboscidae).'' [[Insekt-Nytt]] 28 (1/2), side 3

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20141001130212/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6489&Main_6157=6263%3A0%3A25%2C5999%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainContent_6263=6489%3A0%3A25%2C6008%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&Content_6489=6430%3A55529%3A%3A1%3A6229%3A15%3A%3A%3A0%3A0 Fakta om hjortelusflue - Folkeheseinstituttet]
* [http://www.flattogflue.no ''www.flattogflue.no'' – Veterinærinstituttet og Folkeheseinstituttet]
* [http://www.vilthelse.no ''Seksjon for vilthelse'' – Veterinærinstituttet]
* [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/441588/ ''"Jakta på nakenelgen" – NRK Norgesglasset 08.12.2008]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lusfluer]]
[[Kategori:Parasitter]]
[[Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]