Redigerer Hjortebiller (Lucaninae)

{{Taksoboks
| bilde           =Lucanus cervus.jpg
| bildetekst      =[[eikehjort]] (''Lucanus cervus'')
| norsknavn       =hjortebiller
| vitenskapsnavn  =[[Lucaninae]]
| autor= [[Pierre André Latreille|Latreille]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1804|1804]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Biller]]
| familia = [[Hjortebiller]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall        = ca. 1200, sju i Europa, tre i Norge 
| habitat         =terrestrisk, mest i løvskog 
| utbredelse      =hele verden
| deler           =art
}}
* [[Aegini]]
* [[Allotopini]]
* [[Chiasognathini]]
* [[Cladognathini]]
* [[Colophonini]]
* [[Cyclommatini]]
* [[Dendeziini]]
* [[Dorcini]]
* [[Figulini]]
* [[Homoderini]]
* [[Lissapterini]]
* [[Lucanini]]
* [[Neoprosopocoilini]]
* [[Nigidiini]]
* [[Odontolabini]]
* [[Pholidotini]]
* [[Platycerini]]
* [[Platyceroidini]]
* [[Rhyssonotini]]
* [[Sclerostomini]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Hjortebiller''' (Lucaninae) er en underfamilie av til dels meget storvokste [[biller]] som hører til gruppen [[skarabider (Scarabaeoidea)]]. De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på til dels sterkt forstørrede kjever (mandibler), særlig hos hannene. Larvene lever i morken, død ved og disse billene finnes helst i urskogslignende habitater med mye død ved. Slike habitater er sjeldne i Europa i dag, noe som gjør flere av hjortebillene til truede arter. I tillegg er disse store og spektakulære billene ettertraktet mellom samlere, noe som kan være en trussel mot små bestander. Flere av artene er derfor fredet i mange land.

== Utseende ==
Middelsstore til store (5–120&nbsp;mm) [[biller]], hannene gjerne med sterkt forstørrede kjever ([[mandibel|mandibler]]). Kroppsformen er noe flattrykt. '''Hodet''' er stort og bredt, hos hannene meget stort for å gi feste for de store kjevene, [[fasettøye|fasettøynene]] temmelig små og runde. [[Antenne (insekt)|Antennene]] er forholdsvis lange (mye lengre enn hos andre [[skarabider]]), særlig det første leddet er langt, antennen er knebøyd mellom dette og de følgende leddene. De tre–fire ytterste leddene danner en løs vifte. Kjevene ([[mandibel|mandiblene]]) er store og kraftige hos begge kjønn, ekstremt hos hannene som vanligvis også er betydelig større enn hunnene. Kjevene kan ofte være [[gevir]]-lignende, dette har gitt opphav til familiens norske navn, og til [[latin]]ske artsnavn som ''cervus'' ([[hjort]]), ''tarandus'' ([[rein]]) og ''capreolus'' ([[rådyr]]). Hos hannene av noen arter er kjevene lengre enn resten av kroppen til sammen. '''Brystskjoldet''' ([[pronotum]]) er bredere enn langt, hårløst, blankt eller matt, vanligvis uten tydelige furer, men ofte med tenner på sidekanten. '''Dekkvingene''' er mer eller mindre parallellsidige, hårløse, blanke eller tett punktert og [[mikroskulptur]]ert. Hos en del arter er hele oversiden metallglinsende. '''Beina''' er kraftige, varierende i lengde, leggene ([[tibia]]e) har pigger på utsiden og en kraftig spore i spissen. '''[[Larve]]ne''' er fete, lyse med tynt skinn, C-formede med en stor hodekapsel men (paradoksalt nok) ganske små kjever, tre par korte og kraftige bein.

== Levevis ==
Hjortebillene er [[skogsinsekter]] med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til [[løvtrær]]. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3–4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe [[nektar]] og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg. Selv om de fleste hjortebille-artene er uvanlige er disse oppsiktsvekkende dyrene relativt velkjente og de ha tidlig vakt oppsikt. [[Albrecht Dürer]]s kjente bilde av en [[eikehjort]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.myartprints.com/a/albrecht-duerer/hirschkfer.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-14 |arkiv-dato=2016-08-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160805053236/http://www.myartprints.com/a/albrecht-duerer/hirschkfer.html |url-status=yes }}</ref> er et av de tidligste eksempler på et realistisk tegnet insekt i kunsten.

== Noen kjente arter ==
[[Eikehjort]] (''Lucanus cervus'') er Europas største bille – hannene kan bli opptil 9 centimeter lange inkludert kjevene. Hunnene har kjever av normal størrelse og måler "bare" 3–4&nbsp;cm. Hos store hanner er kjevene rundt halvparten så lange som resten av kroppen. Billen er nøttebrun til svart. Hannens kjever er rødlige på farge med tre spisse tenner. Disse billene utvikler seg i morkne stubber av [[eik]], av og til andre [[løvtræ]]r, og larveutviklingen tar 3–5 år. Dessverre har de blitt svært sjeldne i Europa da deres habitater (døde og døende eiketrær) i dag er sjeldne. De finnes fortsatt noen få steder i [[Sverige]] og [[Danmark]], en kjent lokalitet er parken [[Halltorps Hage]] på [[Öland]], som også huser flere andre meget sjeldne biller. Arten er nå fredet i de fleste europeiske land. I Norge ble eikehjorten første gang med sikkerhet funnet ved [[Tvedestrand]] tidlig på 1980-tallet, men dette funnet ble ikke publisert før i [[2009]] (Nilsson, Rosseland og Zachariassen 2009). Videre skal eikehjorten angivelig være funnet i [[Vestfold]] for rundt 200 år siden, men det finnes ingen eksemplarer i samlinger i dag som støtter denne angivelsen. Men man har funnet eikerøtter i en [[myr]] på Sørlandet med larveganger som må stamme fra eikehjortens larver, arten må dermed ha vært her i tidligere [[varmeperioder]].

[[Bøkehjort]] (''Dorcus parallelopipedus'') kan ligne på en mindre og mørkere utgave av eikehjort-hunnen (20–32&nbsp;mm lang). Hannens kjever er større enn hunnens, men ikke på langt nær så store som de til eikehjorten. Den er svart på farge og kroppen er tett punktert og med kraftig mikroskulptur, dermed ganske matt. Larvene utvikler seg i morken ved, helst av [[eik]] eller [[bøk]]. Bøkehjorten finnes nord til Danmark og Sør-Sverige. Den skal angivelig være funnet i Norge for lenge siden, men det finnes ikke belegg for dette funnet.

[[Blåhjort]]er (artene [[skogblåhjort]] ''Platycerus caprea'' og ''P. caraboides'') er to forholdsvis små (9–16&nbsp;mm), blålig metallglinsende arter. Kjevene er ikke like store som hos de foregående artene, men fortsatt påfallende. Larvene utvikler seg i råtnende [[trevirke]] av ulike [[løvtrær]]. [[Lundblåhjort]] ''Platycerus caraboides'' er relativt vanlig over mye av Norge, ''P. caprea'' finnes bare på Sør-Østlandet. Artene er ganske vanskelige å skille, men det er visse forskjeller i formen på hannens kjever i tillegg til [[kjønnsorgan]]ene.

== Tropiske kjemper ==
Denne gruppen er mest artsrik i tropene og særlig er det mange arter i Sørøst-Asia, der [[Vietnam]] synes å være et område med uvanlig stort artsmangfold – det beskrives stadig nye arter herfra. Det er også i Sørøst-Asia de største artene finnes, arter med kroppslengder opp mot eller over 10 centimeter (inkludert kjevene) finnes i slektene ''[[Cyclommatus]]'', ''[[Dorcus]]'', ''[[Hexarthrius]]'', ''[[Lucanus (slekt)|Lucanus]]'', ''[[Odontolabis]]'', ''[[Prosopocoilus]]'' og ''[[Serrognathus]]''. På den andre siden er faunaene i Sør-Amerika og Australia ganske artsfattige, og de fleste artene er små.

== Systematisk inndeling ==
{{tre}}
* Ordenen [[biller]], Coleoptera
** Underordenen [[Polyphaga]]
*** Overfamilien [[skarabide]]r, [[Scarabaeoidea]]
**** Familien [[hjortebiller]], [[Lucanidae]] <small>[[Latreille]], 1804</small>
***** Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) <small>[[Latreille]], 1804</small>
****** Stammen [[Aegini]] <small>Maes, 1992</small>– bare én artsrik slekt, Sørøst-Asia:
******* Slekten ''[[Aegus]]'' <small>MacLeay, 1819</small> – ca. 210 arter
****** Stammen [[Allotopini]] <small>Maes, 1992</small> – to slekter, Sørøst-Asia og Afrika:
******* Slekten ''[[Allotopus]]'' <small>Albers, 1894</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Mesotopus]]'' <small>Burmeister, 1845</small> – én art
****** Stammen [[Chiasognathini]] <small>Burmeister, 1847</small> – to slekter, Sør-Amerika:
******* Slekten ''[[Chiasognathus]]'' <small>Stephens, 1831</small> – 7 arter, med ekstremt lange kjever
******* Slekten ''[[Sphaenognathus]]'' <small>Buquet, 1838</small> – 30 arter
******* Slekten ''[[Protognathinus]]'' <small>Chalumeau & Brochier, 2001</small> – én fossil art
****** Stammen [[Cladognathini]] <small>Parry, 1870</small>- Sørøst-Asia og Afrika
******* Slekten ''[[Aphanognathus]]'' <small>Heller, 1927</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Bartolozziolucanus]]'' <small>Nagai, 1994</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Capreolucanus]]'' <small>Didier, 1928</small> – én art
******* Slekten ''[[Cladophyllus]]'' <small>Houlbert, 1912</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Cyclorasis]]'' <small>Thomson, 1862</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Eligmodontus]]'' <small>Houlbert, 1915</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Gonometopus]]'' <small>Houlbert, 1915</small> – én art
******* Slekten ''[[Kirchnerius]]'' <small>Schenk, 2009</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Macrodorcas]]'' <small>Motschulsky, 1860</small> – 40 arter
******* Slekten ''[[Palaeognathus]]'' <small>Leuthner, 1883</small> – én utdødd art beskrevet fra rav
******* Slekten ''[[Prismognathus]]'' <small>Motschulsky, 1860</small> – 29 arter
******* Slekten ''[[Prosopocoilus]]'' <small>Westwood, 1845</small> – 136 arter
******* Slekten ''[[Pseudorhaetus]]'' <small>Planet, 1899</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Rhaetulus]]'' <small>Westwood, 1871</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Rhaetus]]'' <small>Parry, 1864</small> – én art
******* Slekten ''[[Tetrarthrius]]'' <small>Didier, 1926</small> – én art
******* Slekten ''[[Weinreichius]]'' <small>Lacroix, 1979</small> – én art
****** Stammen [[Colophonini]] <small>Maes, 1992</small> – bare én slekt i det sørlige Afrika:
******* Slekten ''[[Colophon]]'' <small>Gray, 1832</small> – 17 arter
****** Stammen [[Cyclommatini]] <small>Maes, 1992</small> – én artsrik slekt, Sørøst-Asia, noen ganger plassert i [[Cladognathini]]
******* Slekten ''[[Cyclommatus]]'' <small>Parry, 1863</small> – 55 arter
****** Stammen [[Dendeziini]] <small>Benesh, 1955</small>- Afrika
******* Slekten ''[[Dendezia]]'' <small>Basilewsky, 1952</small> – bare én art
******* Slekten ''[[Oonotus]]'' <small>Parry, 1864</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Xiphodontus]]'' <small>Westwood, 1838</small> – 3 arter
****** Stammen [[Dorcini]] <small>Parry, 1864</small> – Asia, Europa og Nord-Amerika
******* Slekten ''[[Dorcasoides]]'' <small>Motschulsky, 1866</small> 
******* Slekten ''[[Dorcus]]'' <small>MacLeay, 1819</small> – 58 arter, i Nord-Europa:
******** [[Bøkehjort]], ''[[Dorcus parallelepipedus]]'' <small>([[Linnaeus]], 1758)</small>
******* Slekten ''[[Dynodorcus]]'' <small>Didier, 1930</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Eulepidius]]'' <small>Westwood, 1874</small>– én art
******* Slekten ''[[Gnaphaloryx]]'' <small>Burmeister, 1847</small> – 17 arter
******* Slekten ''[[Hemisodorcus]]'' <small>Thomson, 1862</small> – 13 arter
******* Slekten ''[[Metallactulus]]'' <small>Ritsema, 1885</small> – 5 arter
******* Slekten ''[[Microlucanus]]'' <small>Bomans & Bartolozzi, 1996</small> – én art
******* Slekten ''[[Miocenidorcus]]'' <small>Riou, 1999</small> – utdødd
******* Slekten ''[[Serrognathus]]'' <small>Motschulsky, 1861</small> – 28 arter
******* Slekten ''[[Telodorcus]]'' <small>Didier, 1931</small> – 17 arter
******* Slekten ''[[Velutinodorcus]]'' <small>Maes, 1992</small> – 5 arter
****** Stammen [[Figulini]] <small>Burmeister, 1847</small>
******* Slekten ''[[Brasilucanus]]'' <small>Vulcano & Pereira, 1961</small> – 2 arter, ofte plassert i [[Penichrolucaninae]]
******* Slekten ''[[Cardanus]]'' <small>Westwood, 1834</small> – 10 arter
******* Slekten ''[[Epipedesthus]]'' <small>de Lisle, 1976</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Figulus]]'' <small>MacLeay, 1819</small> – ca. 150 arter
******* Slekten ''[[Penichrolucanus]]'' <small>Deyrolle, 1864</small> – 8 arter, ofte plassert i [[Penichrolucaninae]]
******* Slekten ''[[Platyfigulus]]'' <small>Arrow, 1935</small> – én art
******* Slekten ''[[Vinsonella]]'' <small>Arrow, 1940</small> – én art 
****** Stammen [[Homoderini]] <small>Maes, 1992</small> – bare én slekt fra Afrika:
******* Slekten ''[[Homoderus]]'' <small>Parry, 1862</small> – 3 arter
****** Stammen [[Lissapterini]] – mest i Australia, også New Zealand
******* Slekten ''[[Bomansius]]'' <small>Lacroix, 1979</small> – én art
******* Slekten ''[[Dorculus]]'' <small>Didier, 1930</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Geodorcus]]'' <small>Holloway, 1996</small> – 10 arter
******* Slekten ''[[Hoplogonus]]'' <small>Parry, 1875</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Lissapterus]]'' <small>Deyrolle, 1870</small> – 8 arter
******* Slekten ''[[Lissotes]]'' <small>Westwood, 1855</small> – 28 arter
******* Slekten ''[[Paralissotes]]'' <small>Holloway, 1996</small> – 7 arter
******* Slekten ''[[Pseudodorcus]]'' <small>Parry, 1870</small> – 2 arter
****** Stammen [[Lucanini]] <small>[[Latreille]], 1804</small> – Asia, Europa og Nord-Amerika
******* Slekten ''[[Chewlucanus]]'' <small>Ikeda & Katsura, 2000</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Hexarthrius]]'' <small>Hope, 1842</small> – 14 arter
******* Slekten ''[[Lucanus (slekt)|Lucanus]]'' <small>[[Scopoli]], 1763</small> – over 100 arter, i Nord-Europa:
******** [[eikehjort]] ''Lucanus cervus'' <small>([[Linnaeus]], 1758)</small>
******* Slekten ''[[Noseolucanus]]'' <small>Araya & Tanaka, 1998</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Yumikoi]]'' <small>Arnaud & Miyashita, 2006</small> – bare én art fra Vietnam
****** Stammen [[Neoprosopocoilini]] <small>Maes, 1992</small> – Sør-Amerika
******* Slekten ''[[Aegognathus]]'' <small>Leuthner, 1883</small> – 9 arter
******* Slekten ''[[Apterocyclus]]'' <small>Waterhouse, 1871</small> – én art
******* Slekten ''[[Apterodorcus]]'' <small>Arrow, 1943</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Auxicerus]]'' <small>Waterhouse, 1883</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Cantharolethrus]]'' <small>Thomson, 1862</small> – 7 arter
******* Slekten ''[[Charagmophorus]]'' <small>Waterhouse, 1895</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Leptinopterus]]'' <small>Hope, 1845</small> – 30 arter
******* Slekten ''[[Macrocrates]]'' <small>Burmeister, 1847</small> – 4 arter
****** Stammen [[Nigidiini]] <small>Jakobson, 1911</small> – Sørøst-Asia og Afrika
******* Slekten ''[[Agnus]]'' <small>Burmeister, 1847</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Amneidus]]'' <small>Coquerel, 1866</small> – én art
******* Slekten ''[[Dinonigidius]]'' <small>de Lisle, 1974</small> – én art
******* Slekten ''[[Ganelius]]'' <small>Benesh, 1955</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Nigidionus]]'' <small>Kriesche, 1926</small> – én art
******* Slekten ''[[Nigidius]]'' <small>Macleay, 1819</small> – 75 arter
******* Slekten ''[[Novonigidius]]'' <small>Dudich, 1922</small> – 7 arter
****** Stammen [[Odontolabini]] <small>Parry, 1870</small> – Sørøst-Asia
******* Slekten ''[[Calcodes]]'' <small>Westwood, 1834</small> – 25 arter
******* Slekten ''[[Heterochtes]]'' <small>Westwood, 1864</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Neolucanus]]'' <small>Thomson, 1862</small> – 57 arter
******* Slekten ''[[Odontolabis]]'' <small>Hope, 1842</small> – 44 arter
****** Stammen [[Pholidotini]] <small>Kikuta, 1986</small> – Sør-Amerika
******* Slekten ''[[Cacostomus]]'' <small>Newman, 1840</small> – 3 arter, bør kanskje regnes til [[Rhyssonotini]]
******* Slekten ''[[Casignetus]]'' <small>MacLeay, 1819</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Eucarteria]]'' <small>Lea, 1914</small> – bør kanskje slås sammen med ''[[Cacostomus]]''
****** Stammen [[Platycerini]] <small>Mulsant, 1842</small> – bare én slekt:
******* [[blåhjort]]er, slekten ''[[Platycerus]]'' <small>[[Otto Friedrich Müller|O.F. Müller]], 1764</small> – 47 arter, i Nord-Europa:
******** [[skogblåhjort]] ''Platycerus caprea'' <small>(De Geer, 1774)</small>
******** [[lundblåhjort]] ''Platycerus caraboides'' <small>([[Linnaeus]], 1758)</small>
******* Slekten ''[[Succiniplatycerus]]'' <small>Nikolajev, 1990</small> – utdødd
****** Stammen [[Platyceroidini]] <small>Paulsen & Hawks, 2008</small>
******* Slekten ''[[Platyceroides]]'' <small>Benesh, 1946</small> – 7 arter
****** Stammen [[Rhyssonotini]] <small>Benesh, 1960</small>
******* Slekten ''[[Safrina]]'' <small>Reid & Beatson, 2016</small>
******* Slekten ''[[Ryssonotus]]'' <small>MacLeay, 1819</small> – 7 arter
****** Stammen [[Sclerostomini]] <small>Benesh, 1955</small> – Sør-Amerika
******* Slekten ''[[Altitatiayus]]'' <small>Weinreich, 1960</small> – 7 arter, oftest regnet som en underslekt av ''[[Sclerostomus]]''
******* Slekten ''[[Andinolucanus]]'' <small>Arnaud & Bomans, 2006</small> – én art
******* Slekten ''[[Arnaudius]]'' <small>Grossi & Bomans, 2011</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Caenolethrus]]'' <small>Grossi & Paulsen, 2009</small> – én art
******* Slekten ''[[Erichius]]'' <small>Maes, 1992</small> – 12 arter
******* Slekten ''[[Incadorcus]]'' <small>Arnaud & Bomans, 2006</small> – 8 arter
******* Slekten ''[[Metadorcinus]]'' <small>Kriesche, 1922</small> – 18 arter
******* Slekten ''[[Metadorcus]]'' <small>Parry, 1870</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Montesinus]]'' <small>Grossi, 2016</small> – 3 arter
******* Slekten ''[[Onorelucanus]]'' <small>Bartolozzi & Bomans, 1989</small> – 8 arter
******* Slekten ''[[Pycnosiphorus]]'' <small>Solier, 1851</small> – 2 arter
******* Slekten ''[[Sclerostomulus]]'' <small>Weinreich, 1960</small> – 2 arter, gjerne regnet som en underslekt av ''[[Sclerostomus]]''
******* Slekten ''[[Sclerostomus]]'' <small>Burmeister, 1847</small> – 19 arter
******* Slekten ''[[Scortizus]]'' <small>Westwood, 1834</small> – 4 arter
******* Slekten ''[[Zikanius]]'' <small>Grossi & Paulsen, 2009</small> – én art
****** Ikke plassert til stamme
******* Slekten †''[[Prolucanus]]'' <small>Qi, Tihelka, Cai, Song & Ai, 2022</small>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Nilsson, G., Rosseland, E. og Zachariassen, K.E., 2009. The stag beetle ''Lucanus cervus'' ([[Linnaeus]], 1758) (Coleoptera, Lucanidae) found in Norway. [[Norwegian Journal of Entomology]] 56: 9–12.
* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.
* Zahdradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Teknologisk forlags store bok om insekter''. N.W. Damm. Om hjortebiller s. 262–267.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* Bilder:
** Eikehjort: [https://web.archive.org/web/20061011210255/http://www.sef.nu/landskapsinsekter/fotomapp/f_cervus.htm]
** Bøkehjort: [http://entomologia.rediris.es/gtli/espa/uno/fig1_7.htm]
** Svarthjort: [https://web.archive.org/web/20070927020203/http://szmn.sbras.ru/picts/Coleoptera/Ceruchus_chrysomelinus.jpg]
** Blåhjorter og valsehjort: [http://zooex.baikal.ru/beetles/lucanidae.htm] {{Wayback|url=http://zooex.baikal.ru/beetles/lucanidae.htm |date=20061027225108 }}
* [https://web.archive.org/web/20101220133439/http://www.eudicella.com/galery.php?f=3 Bildegalleri over Lucanidae]
* [http://www.getty.edu/art/collection/objects/25/albrecht-durer-stag-beetle-german-1505/ Vannfargemaleri av eikehjort av Albrecht Dürer (1505)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hjortebiller]]
[[Kategori:Biller formelt beskrevet i 1804]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille]]