Redigerer
Hjertesvikt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} {{Infoboks sykdom | Bilde = | Bildetekst = | Navn = Hjertesvikt | ICD10 = I50 | ICD9 = {{ICD9|428}} | ICPC2 = K77 | ICDO = | OMIM = | eMedicineSubj = med | eMedicineTopic = 3552 | DiseasesDB = 16209 | MedlinePlus = T199 | MeshNavn = }} '''Hjertesvikt''' er en tilstand hvor hjertet svikter. Hjertets evne til å distribuere blod til perifere organer er svekket. == Hjertesvikt == Hjertesvikt oppstår når [[hjerte]]ts pumpeevne er svekket. Dette fører til en reduksjon i hjertets [[minuttvolum]], først ved belastning, og deretter i hvile. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende [[blodtrykk]] i arteriene, og hjertet skal pumpe unna blod fra [[vene]]ne slik at trykket i venene blir lavt. Dersom trykket blir for høyt i venene som fører blod fra kroppen til hjertet, vil det vanligvis bli væske i underhudsvevet der det er lavest, vanligvis i anklene. Ved forverret hjertesvikt kan det oppstå ødemer (væskeopphopning) flere steder i kroppen. Dersom venetrykket i lungene blir for høyt, danner det seg væske i de laveste delene av [[lunge]]ne, som [[lungeødem]]. Dersom lungeødemet får utvikle seg, kan tilstanden fort bli kritisk, og tilstanden kan føre til døden på så kort tid som en halvtime, men vanligvis mye lengre. Når hjertet ved hjertesvikt har problemer med å trekke seg sammen, vil hjertets volum øke. Dette kan sees på [[røntgen]] og det kan høres ved perkusjon (lette fingerslag). Ved hjertesvikt som har vart en periode, vil hjertets muskulatur være overbelastet slik at muskelmassen øker, muskelhypertrofi. Det vil da sees en fortykkelse av muskelveggene i hjertet. Hjertesvikt må ikke forveksles med [[hjertestans]], som innebærer at blodsirkulasjonen er helt opphørt. [[Perfusjon]] (blodgjennomstrømning) prioriteres først til de større organer: [[hjertet]], [[hjernen]], muskulatur, og [[endokrinologi|endokrine]] organer. Dette medfører redusert perfusjon i [[lever]], nyrer, [[hud]], og mage-tarm-kanal. Den reduserte perfusjonen i nyrene fører til at [[natrium]] og vann holdes tilbake, noe som igjen fører til økt [[blodvolum]] og økt belastning på hjertet. Om natten klarer kroppen å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen og dette medfører nokturi (vannlating om natten). Nokturi er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes [[prostata]]plager (hos menn). === Høyresidig hjertesvikt === Ved høyresidig hjertesvikt stuves blodet bakover i det store kretsløpet. Dette fører til venestuvning (økt trykk best synlig i halsvenene), forstørret [[lever]] (hepatomegali), forstørret [[milt]] (splenomegali), økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til ødem. Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i [[pleura]]hulen (pleuravæske) og væske i peritonealhulen ([[ascites]]). === Venstresidig hjertesvikt === Venstresidig hjertesvikt varer sjelden lenge alene, men vil som oftest føre til en kombinert hjertesvikt. Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og [[alveole]]ne. Dyspné (tungpust) oppstår, og i verste fall kan det oppstå lungeødem, en livstruende tilstand. == Årsaker til hjertesvikt == Årsaker til hjertesvikt kan være: * [[koronarsykdom]] * [[hypertensjon]] * klaffefeil * lungesykdom * andre årsaker === Koronarsykdom === Et akutt [[hjerteinfarkt]] kan føre til hjertesvikt hvis en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne er iskemisk (surstoffmangel på grunn av nedsatt blodgjennomførsel). Behandlingen siktes inn på en reduksjon av iskemien som vil minske hjertesvikten. Utvikling av hjerteaneurisme (utposning av hjertemuskelveggen) øker også tendensen til hjertesvikt. === [[Hypertensjon]] === Ved hypertensjon (høyt blodtrykk) øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre ventrikkel (hjertekammer), og dette gir venstre ventrikkelhypertrofi (forstørret muskel i hjertekammer). Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av hypertrofien. Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt, ettersom pasienten vil få økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet. === Klaffefeil === Ved klaffefeil (kan være medfødt eller ervervet) øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt. Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere coronar perfusjon (dårlig blodgjennomstrømning i hjertemuskelen). Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre. === Lungesykdom === Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre ventrikkel på grunn av økt motstand i lungekretsløpet. En lungeemboli kan gi en akutt belastning på høyre ventrikkel som fører til hjertesvikt. == Symptomer == Ved svikt i venstre ventrikkel er dyspné (tungpust) dominerende symptom. *Ortopné: pasienten blir tungpustet i liggende stilling, og føler at respirasjonen blir bedre i sittende stilling. *Funksjonsdyspné: pasienten blir tungpustet ved anstrengelse. *Hviledyspné: pasienten blir tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig). *Ankelødemer/Declive ødemer, tretthetsfølelse og nokturi (man må opp om natten for å tisse) er også symptomer på høyresidig hjertesvikt. == Diagnose == Ved å kartlegge følgende faktorer, kan man utrede en hjertesvikt: - Er pasienten lett tungpustet i trapper og motbakker? - Hovner beina ofte opp om kvelden? - Synes pasienten det er best å ligge med overkroppen hevet? - Later pasienten vannet ofte om natten? Klinisk påvisning av kardiomegali (forstørret hjerte), venestuvning, [[hepatomegali]] (forstørret lever), deklive ødemer (vannansamling med hevelse i lavere deler av kroppen), lungestuvning, cyanose (blåfarget hud av surstoffmangel) er også sikre tegn på hjertesvikt. == Klassifisering == [[NYHA|New York Heart Associations (NYHA)]] har laget følgende kriterier for inndelingen av hjertesvikt: * Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet. * Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. * Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. * Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné. == Behandling == Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert. Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder. Samtidig bør [[ernæring|kosten]] være saltfattig, store væskeinntak unngås, [[etanol|alkohol]] skal ikke konsumeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert. Pasienter oppfordres til å være fysisk aktive, så fremst det ikke er overbelastende. Pasientene bør instrueres i å finne deres maksimale treningsevne, og eventuelt stoppe dersom de får dyspné, får brystsmerter eller andre symptomer som tyder på overbelastning av hjertet. Medisinsk behandling går ut på: [[Diuretikum|Diuretika]] (vanndrivende), [[ACE-hemmer]]e, [[Betablokker]], langtidsvirkende nitrater ([[nitroglycerin]]lignende), [[digitoksin]] (hjerteglykosider). Ved alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem, der væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel. I slike tilfelle blir akutt behandling: [[CPAP-maskin|CPAP]] (continuous positive airway pressure), nitroglycerin infusjon, diuretika og morfin. Det er mulig å legge en ballong i [[aorta|hovedpulsåren]] som blåses opp såvidt etter at pulsbølgen er på topp og dermed gir bedret total pumpeeffekt, men dette er ikke rutinebehandling ennå.{{best før|20052023|utsagnet har stått siden 2007. Mye kan ha skjedd siden da.}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hjertesykdommer]] {{Helsenotis}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Best før
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ICD9
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon