Redigerer Hjernebark

[[Fil:Cerebral Cortex location.jpg|thumb|200px|Hjernebarkens plassering (cerebral cortex).]]
[[Fil:Cerebral Cortex 10.5mm.jpg|thumb|200px|Skive av hjernebarken, ca. 10,5 mm bred.]]

'''Hjernebarken''', '''cerebral cortex''', '''cortex cerebri''' eller bare '''korteks''' er det ytre laget av [[storehjernen]], en del av [[hjerne]]n som finnes hos alle [[virveldyr]] (som mennesket). 

Den består av [[grå substans]], en substans som i en levende hjerne snarere er rosa – ordet "grå substans" kommer av at fargen på ikke-levende hjernebark har en grå farge. Grå substans består av [[Nevron|nevronale cellekropper]] og deres u[[myelin]]iserte [[akson|fibre]]. Laget på innsiden av grå substans er [[hvit substans]], som i hovedsak består av [[gliacelle]]r og myeliniserte nervefibre som forbinder forskjellige regioner av [[sentralnervesystemet]] med hverandre. Hvitfargen kommer av et stort innhold av [[myelin]]. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles [[ganglia|ganglier]]. Hjernebarken hos mennesket er rundt 2–5 millimeter tykk og furet. Kvinner har i gjennomsnitt 19 milliarder og menn har i gjennomsnitt 23 milliarder <ref>{{cite journal|last1=Azevedo|first1=Frederico A.C.|last2=Carvalho|first2=Ludmila R.B.|last3=Grinberg|first3=Lea T.|last4=Farfel|first4=José Marcelo|last5=Ferretti|first5=Renata E.L.|last6=Leite|first6=Renata E.P.|last7=Filho|first7=Wilson Jacob|last8=Lent|first8=Roberto|last9=Herculano-Houzel|first9=Suzana|title=Equal numbers of neuronal and nonneuronal cells make the human brain an isometrically scaled-up primate brain|journal=The Journal of Comparative Neurology|year=2009|volume=513|issue=5|pages=532–541|doi=10.1002/cne.21974|pmid=19226510}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Herculano-Houzel|first1=S.|title=The remarkable, yet not extraordinary, human brain as a scaled-up primate brain and its associated cost|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences|date=20. juni 2012|volume=109|issue=Supplement_1|pages=10661–10668|doi=10.1073/pnas.1201895109|pmid=22723358|pmc=3386878}}</ref><ref name="pmid19915731">{{cite journal |author=Herculano-Houzel S |title=The human brain in numbers: a linearly scaled-up primate brain |journal=[[Frontiers in Human Neuroscience]] |volume=3 |issue= |pages=31 |year=2009 |pmid=19915731 |pmc=2776484 |doi=10.3389/neuro.09.031.2009 |url=http://dx.doi.org/10.3389/neuro.09.031.2009}}</ref> [[nevron]]er i hjernebarken.

Hos «høyerestående» [[dyr]] (spesielt [[pattedyr]]) er overflaten på hjernebarken sterkt foldet, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles ([[sulci]]) og forhøyningene mellom furene kalles [[hjernevindinger]] (gyri). Hjernebarken deles inn i fire [[hjernelapper]], frontal lappen, temporal lappen, parietallappen og occipital lappen. Og den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som [[hukommelse]], [[oppmerksomhet]], [[sensoriske prosesser]], [[tenkning]], [[språk]] og [[bevissthet]].

== Referanser ==
<references/>


{{telencephalon}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nevroanatomi]]