Redigerer Historisk revisjonisme

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Historisk revisjonisme''' betegnes i [[historiografi]]en som nyfortolkning av [[ortodoks]]e syn på historiske [[bevis]], motivasjoner eller beslutningsprosesser som omgir en [[Historie|historisk]] hendelse. Selv om begrepet «[[revisjonisme]]» som regel er benyttet negativt, er jevnlig revidering av historien eller [[hermeneutikk|tolkning]]er av historien, en del normal [[Forskning|forskerprosess]] i å skrive historie.

Således er historisk revisjonisme enten:
* En legitim revisjon av historien etter hvert som ny forskning avdekker nye kjensgjerninger, eller
* En illegitim endring av historiske fakta eller benektelse av relevant fakta med det mål å enten forfalske eller endre oppfatningen av historiske kjensgjerninger.

Et kjent eksempel på historisk revisjonisme er forsøk på revurdering av [[holocaust]], hvor den allment aksepterte påstanden om planlagt, systematisk utryddelse av rundt 6 millioner [[jøder]], cirka 400&nbsp;000 [[sigøyner]]e  og 250&nbsp;000 funksjonshemmede og homofile benektes. En kjent historiker som har arbeidet innenfor historisk revisjonisme er [[David Irving]]. Andre kjente holocaustrevisjonister fra det 20. århundre er [[Harry Elmer Barnes]], [[David Hoggan]], [[Paul Rassinier]], [[Robert Faurisson]] og [[Arthur R. Butz]].

Tilsvarende har den [[Tyrkia|tyrkiske]] regjeringen benektet [[folkemordet på armenerne]] i [[Lilleasia]] etter [[Første verdenskrig]]. Både anslagene deres over antallet døde og hvorvidt dette var et planlagt folkemord, er fortsatt sterkt kontroversielt.  Andre kjente eksempler på konflikter hvor revisjonister presenterer andre, lavere tall for antall døde i konflikter, finner vi fra enkelte historikere eller hele forskningsmiljøer i [[Kroatia]] (om [[Ustasja]]s folkemord), i [[Serbia]] (om [[Bosnia-krigen]] og [[Srebrenica]]), og i Europa generelt (om antall drepte i [[konsentrasjonsleir]]ene i [[andre verdenskrig]]). 

Et annet eksempel [[Charles A. Beard]] som på begynnelsen av 1900-tallet presenterte en radikalt ny forståelse om [[Den amerikanske borgerkrigen]], [[Den amerikanske grunnloven]] og avskaffelsen av [[Slaveri i USA]], da han tolket disse som tegn på [[klassekamp|kamp mellom sosioøkonomiske klasser]] og ikke som moralske konflikter. 

Deler av revisjonismen er revisjon av det etablerte synet på [[holocaustbenektelse|holocaust]], deler er revisjon av den generelle krigshistorien. For å unngå misforståelse/feilassosiasjon er derfor begrepet gjerne unngått av andre historikere om sin egen virksomhet når de ser på nytt (revidere = «se på nytt») og omvurderer historieskrivning på et eller annet område.

== Se også ==
* [[Pseudohistorie]]

{{Propaganda}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Pseudovitenskap]]
[[Kategori:Historiografi]]