Redigerer Historisisme

'''Historisisme''' viser til en doktrinær tro på [[historie]]ns lovmessige utvikling. Begrepet ble introdusert av filosofen [[Karl Popper|Karl R. Popper]] i boken ''[[The Poverty of Historicism]]'' fra [[1957]]. Retningen står i et visst motsetningsforhold til [[Historisme (filosofi)|Historismen]].

Popper viste at det finnes både pro- og anti-naturalistiske former for historisisme. De pro-naturalistiske formene avleder historiske lover fra [[naturlov]]er, slik f.eks. [[Herbert Spencer|Spencer]]s og [[Ernst Haeckel|Haeckel]]s [[sosialdarwinisme]] forsøkte.<ref>Popper ([[#p1945|1945]], kap.&nbsp;12, avsn.&nbsp;V og note 65; [[#p1957|1957]], kap.&nbsp;22)</ref> Anti-naturalistiske former for historisisme er derimot [[samfunnsvitenskap]]elig begrunnet. Her nevner Popper spesielt [[Karl Marx|Marx]]’ og [[Friedrich Engels|Engels]]’ [[historisk materialisme|historiske materialisme]],<ref>Popper ([[#p1945|1945]], kap.&nbsp;15)</ref> men også [[Platon]]s og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]]s filosofi.<ref>Popper ([[#p1945|1945]], kap.&nbsp;3–12)</ref>

Felles for historisistiske teorier er at de hevder eksistensen av uomgjengelige historiske lovmessigheter som gjør det mulig å forutsi historiens gang. Popper viste at slike lovmessigheter ikke kan eksistere.<ref>Popper ([[#p1957|1957]], kap.&nbsp;19–28)</ref> Det fins riktignok «trender» i historien (et enkelt eksempel er befolkningsvekst); men selv om en slik trend kan vedvare i hundrevis av år, er den ingen uforanderlig lovmessighet, men et kultur- og dermed menneskeskapt fenomen, som kan snus i løpet av et tiår om forholdene legges til rette.<ref>Popper ([[#p1957|1957]], kap.&nbsp;27)</ref>

Alle forestillinger om en historisk nødvendighet innebar for Popper en holistisk og [[determinisme|deterministisk]] samfunnsanalyse (hvor han med ''[[holisme]]'' refererte til en ideologi som krever at individets interesser underordnes interessene til en større helhet, som «rasen» eller «klassen»).<ref>Popper ([[#p1957|1957]], kap.&nbsp;7)</ref> Popper viste at historisismen i siste instans fornekter menneskets handlefrihet – mennesket kan i beste fall fremskynde eller forsinke, men ikke endre historiens forutbestemte gang. Ved å underordne enkeltmenneskenes skjebne under en påstått historisk lov, åpner historisismen opp for en rettferdiggjøring av totalitære [[ideologi]]er. Historisismen er dermed ikke bare gal, den er i sin ytterste konsekvens [[totalitarisme|totalitær]].

Popper fremhever at historien ikke ''har'' en mening, men at den kan og bør ''gis'' en mening.<ref>Popper ([[#p1945|1945]], kap.&nbsp;25)</ref> Historisismen ''passiviserer'' enkeltmennesker ved å overlate til makthaverne (eller «eksperter» eller «profeter») å ''forutsi'' fremtiden. Dette bør erstattes med synet om at ethvert enkeltmenneske bærer et moralsk ansvar for ''aktivt'' å ''forme'' fremtiden.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok
| ref=p1945
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1945
| tittel=[[The Open Society and its Enemies]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}
* {{Kilde bok
| ref=p1957
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1957
| tittel=[[The Poverty of Historicism]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}

== Se også ==
* [[Historisme (andre betydninger)|Historisme]]

{{Filosofi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Karl Popper]]