Redigerer Hirdmannen

{{Infoboks avis}}
[[File:Hirdmannen (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|thumb|''Hirdmannen'' 28. november 1942: «[[Holocaust i Norge|Jødeånden må bekjempes over alt!]]» Fra utstilling ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] i Oslo.]]
'''''Hirdmannen''''' var en [[Liste over norske aviser|norsk avis]] som ble utgitt av [[Rikshirden]], fascistpartiet [[Nasjonal Samling]]s paramilitære organisasjon, fra 16. november [[1940]] til 5. mai [[1945]].<ref name="Erikstein">Ingebjørg Aasta Eriksteins masteroppgave [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-59899 ''Ei undersøking av antisemittismen i Hirdmannen'' (PDF)] fra 2017</ref> Avisen var også «kamporgan» for [[Norges SS]] mellom 24. mai 1941 og 4. april 1942.

== Historikk ==
Første nummer av ''Hirdmannen'' kom 16. november 1940, først bare som et fire siders ukentlig bidrag til ''[[Fritt Folk]]'', men fra og med utgave nr. 14 (18/4) 1942 som egen ukeavis. Da ble også sidetallet betraktelig utvidet.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hitler eller Quisling|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = J.W. Cappelens Forlag A/S|år = 1989|isbn =|utgivelsessted = Oslo|sider = 345|kapittel =}}</ref> Resten av [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] ble ''Hirdmannen'' utgitt som en selvstendig ukeavis.
[[Fil:Vidkun Quisling hilser Rikshirden og Førergarden, 17. mai 1943. (8615512773).jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]], fører i fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS) og ministerpresident i Norge, hilser [[Hirdmarinen]] i 1943.<ref>Usikker datering. Kan være fra [[pinse]]stevnet i [[Borreparken]] (se ''[[Aftenposten]]'' 15. juni 1943) eller appell på Slottsplassen 17. mai samme år (se ''Aftenposten'' dagen etter).</ref>{{byline|''Hirdmannen''/[[Riksarkivet]]}}]]
Tidlig i 1941 ble ''Hirdmannen'' supplert med et teoretisk tidsskrift, ''Ideologisk månedshefte for Hirden''. I begynnelsen var det [[Orvar Sæther]] som redigerte begge publikasjonene. Sæther fungerte som Hirdens stabssjef mens den regulære stabssjefen [[Thorvald Thronsen]] var ved fronten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hitler eller Quisling|etternavn=Sørensen|fornavn=Øystein|utgiver=J.W. Cappelens Forlag A/S|år=1989|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=115|kapittel=}}</ref>  Pressemannen Arnt Rishovd stod som sjefredaktør for både ''Hirdmannen'' og ''Fritt Folk''; fra september 1941 var han også innsatt som kommissarisk leder av  [[Norsk Presseforbund]].<ref>[https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/624/521624post.pdf?sequence=3&isAllowed=y Rune Ottesen: «Norsk presse i det okkupert Norge 1940-45» (s. 14)]</ref> Redaksjonssekretæren i ''Hirdmannen'' fra starten av var Yngvar Fyhn (1910-45). I januar 1941 avløste Fyhn Sæther som redaktør. Fyhn fortsatt å redigere avisa da den fikk status som selvstendig ukesavis i april 1942.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hitler eller Quisling|etternavn=Sørensen|fornavn=Øystein|utgiver=J.W. Cappelens Forlag A/S|år=1989|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=119|kapittel=}}</ref> Han fikk også kontor i hirdens hovedkvarter i Oslo, i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata 10]].<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn - Hirden'' (s. 374), Kagge Forlag 2013</ref> ''Hirdmannen'' hadde redaksjonslokaler sammen med ''Fritt Folk'' i sjette etasje i [[Folketeaterbygningen]] i [[Oslo]], på det som dengang het [[Youngstorget (Oslo)|Nytorvet]]. Avisen ble trykt ved Nasjonal Samling Rikstrykkeri i samme bygg. Avisens skribenter og jorunalister samarbeider tett med Hirdstabens politiske avdeling. Denne staben hadde politisk [[propaganda]] som sitt fagfelt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945.|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge Forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=129|kapittel=}}</ref>

Organet fikk en viktig rolle, særlig etter at det ble en egen ukeavis. Hirden hadde vokst seg så stor at det ble umulig for Hirdstaben å nå ut til hvert enkelt lokallag. Avisen skulle da fungere som et ideologisk og politisk organ for å utdanne og informere. Omfattende og informative artikler om rasespørsmålet, nordisk historie og jødeproblemet fylte spaltene allerede fra de første utgavene. I første nummer av ''Hirdmannen'' påpeker Hirdens stabssjef, Thorvald Thronsen, at ''Hirdmannen'' vil uttrykke sine holdninger klart.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge Forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=130|kapittel=}}</ref> Gjennom avisen mobiliserte man frivillige til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]],<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn - Hirden'' (s. 168)</ref> - og presenterte senere lister over bevegelsens falne [[frontkjemper]]e.

''Hirdmannen'' ble utgitt helt frem til [[frigjøringsdagen|krigens slutt]] våren 1945. Yngvar Fyhn mottok selv nyheten om [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] kapitulasjon i [[Presseklubben]] den 8. mai. Dagen etter skjøt han sin kvinnelige sekretær, deretter seg selv.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn - Hirden'' (s. 129)</ref>

=== Antisemittisk ===
''Hirdmannen'' var sterkt [[Antisemittisme|antisemittisk]] med sin overbevisning om at det fantes en jødisk verdenssammensvergelse, i tillegg til forestillingen om jødenes rolle i [[England]], deres rolle i [[Sovjetunionen]], og tanken om jøder som en indre trussel i Norge. Den bærende tanken i propagandaen var likevel forestillingen om verdenssammensvergelsen, med jødene som den nordisk-germanske rasens hovedfiende. De andre tre antatte grupperingene ble i ''Hirdmannen'' forklart som [[stråmann|stråmenn]] eller [[kollaboratør]]er for verdenssammensvergelsen som hadde totalt verdensherredømme som mål, jfr [[forfalskning|falskneriet]] ''[[Sions vises protokoller]]''. ''Hirdmannen'' opererte med et kodet språk der begrepet «jøde[[plutokrati]]et» var en [[metafor]] for «England» og «jøde[[bolsjevisme]]n» en metafor for «Sovjetunionen», som egentlig bare skulle uttrykke at disse arbeidet til fordel for jødene. Antijødisk propaganda ble brukt for å forklare de forskjelligste ting, slik at jødene ble utpekt som skyld i både krig og luftangrep. Før [[operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941 var England og «jødeplutokraten» den verste fienden, mens fiendebildet endret seg med invasjonen, da «jødebolsjeviken» i Sovjetunionen ble fremstilt som verst. Antisemittismen var en svært fleksibel [[fordom]] som rekonstruerte jøden ved behov.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/57161 Ingebjørg Erikstein: ''Ei undersøking av antisemittismen i Hirdmannen'',] [[UiO]] 2017</ref>

Helt fra Hirdens opprettelse i 1933 var jødehatet et fundament i organisasjonen. Våren 1941 konkluderte Hirdstaben med at situasjonen i Norge var alvorlig, og at jødene måtte ta mye av skylda. I ''Hirdmannen'' florerte jødehatet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge Forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=181|kapittel=}}</ref> Det ble trykt flere artikler som fortalte hvilke forretninger i ulike byer som ble eid eller drevet av jøder. Det ble trykt portrettbilder av jødene så leserne kunne gjenkjenne dem. Tre uker før arrestasjonene av de norske jødene, som ble innledet 26. oktober 1942, begynte ''Hirdmannen'' et gjenopptrykk av ''Sions vises protokoller'' som skulle vise hvordan jødene tok sikte på å vinne verdensherredømme ved hjelp av [[hungersnød]], krig og ufred.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=186|kapittel=}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{kursiv tittel}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Nasjonal Samling}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte norske aviser]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1940]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1945]]