Redigerer Hillerød

{{Infoboks by
| region = [[Region Hovedstaden|Hovedstaden]]
| kommune = [[Hillerød kommune|Hillerød]]
| befolkning = 36034
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
|zoom = 8
}}
'''Hillerød''' er en by beliggende i [[Hillerød kommune]] i det østlige [[Danmark]] på øyen [[Sjælland]]. I 2023 har den 36&nbsp;034 innbyggere. Byen ligger nord for [[København]], og dens mest kjente attraksjon er det kongelige [[Frederiksborg slott]]. Byen ligger plassert med sentrum mot vollgravene rundt slottet, som også har egen slottskirke.

Hillerød oppstod rundt gården Hillerødsholm, som lå der hvor slottet nå ligger. Gården var eid av blant andre [[Herluf Trolle]] på [[1500-tallet]]. Under den [[industrielle revolusjon]] fikk byen en del mekanisk industri, sentralt stod Nordstensfabrikken anlagt av Peder Nordsten. Byen ble fra 2007 sete for det folkevalgte Regionsrådet og administrasjonen av den nye [[Region Hovedstaden]].

Den gamle Kongevej (hovedvej 201) går gjennom Hillerød, som har fem kirker: Præstevang kirke, Grønnevang kirke, Ullerød kirke, Hillerød kirke og Frederiksborg slottskirke.

Hillerød er vennskapsby med [[Horten]] i [[Norge]].
[[Fil:Hillerød Politistation - Det Gamle Rådhus.jpg|thumb|Det Gamle Rådhus - nå Hillerøds politistasjon.]]
== Navnet ==
Navnet Hillerød er dannet av et gammelt mannsnavn, Hildis, og endelsen -rød (= rydning). Hillerød var stedet der Hildis ryddet en [[boplass]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160305071157/http://www.byhistorie.dk/endelsen-roed/ Endelsen -rød i stedsnavn]</ref>

== Historie ==
I [[steinalderen]] bestod landskapet i Hillerøds søndre utkant av små tørre hauger og fuktige myrdrag, et [[dødis]]landskap med et lite vann som nå er grodd over og blitt [[myr]]. Før Hillerøds nye sykehus ble reist, ble det i 2013 foretatt [[utgravning]]er og avdekket boplasser fra yngre steinalder og [[jernalder]] med hus, groper, søppelfyllinger og torvegraver. Det ble også gjort offerfunn fra begge periodene.<ref>[https://museumns.dk/arkaeologi/udgravninger/supersygehuset/ Utgravningene i Salpetermosen, Hillerød]</ref> Utgravningene fant det nordsjællandske mønsteret der folk bosatte seg på de tørre småhaugene. Trestammer fungerte som [[klopp]]er over myrdragene, mens [[brolegning|brolagte]] stier lettet ferdselen. Et menneskeoffer kom for dagen, en ung mann drept for 5.500 år siden med et [[spyd]]kast og et [[øks]]eslag i bakhodet, et [[ritual]] som gjenkjennes fra andre [[myrlik]]. Den kjemiske sammensetningen i Sjællands myrer er så forskjellig fra mange av myrene i [[Jylland]] at alle den dødes bløtdeler er forsvunnet. Tilbake er likevel et svært velbevart [[skjelett]]materiale.<ref>[https://museumns.dk/arkaeologi/udgravninger/supersygehuset/moselig-kommet-dagen/ Myrliket fra bondesteinalderen]</ref> Fra jernalderen er der funnet 20 hus i Salpetermosen og flere [[brønn]]er.<ref>Pernille Pantmann, Museum Nordsjælland: «Fyrstelig avfall fra Salpetermosen», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 6/2020</ref>

Før [[Christian 4.]]s tid lå landsbyen '''Ilskjøb''' her. Ved et [[makeskifte]] i [[1560]] kom Ilskjøb og Hillerødsholm i [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]]s eie, og kanskje var det da [[Frederiksborg slott]] ble oppført at landsbyen ble omdøpt til Hillerød. En skole som ble stiftet av Frederik 2. i 1568, ble i 1585 flyttet til [[Sorø klosterkirke|Sorø kloster]], «''da man fornam, at Omgang med [[Hoff|Hof]]-Betjentene gjorde Stedet mindre bekvem til Studeringer''».<ref name="Trap46">[https://runeberg.org/trap/3-2/0058.html J.P.Trap: ''Danmark'', 3. utgave, bind 2 (1898), s. 46]</ref>

Ved Hillerøds første industrivirksomhet i 1753 ble det bruk for torvbrensel til salpeterverket der [[Frederik 5.]] planla å fremstille sitt eget [[salpeter]]. Torven kom fra Tranemosen (= Tranemyren) i Hillerøds søndre utkant; snart ble den omdøpt til Salpetermosen.<ref>Pernille Pantmann, Museum Nordsjælland: «Fyrstelig avfall fra Salpetermosen», ''Skalk'' 6/2020</ref> Hillerød hadde fra gammel tid hatt rett til å holde 24 kyr på beite i [[Gribskov|Grib skog]]. Statens ønsket å avslutte ordningen, og byen fikk forhandlet seg til et bytte der byens grunneiere fikk tildelt 100 lass torv årlig i [[Store Dyrehave]]. Alt rundt 1799 ønsket staten likevel å bli fritatt for torveleveransen i Store Dyrehave og ga som erstatning omkring 130 tønner land av stutterijordene («Holmene») mot en årlig avgift på 290 [[rigsdaler]] til staten.<ref name="Trap46"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = https://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = Tabel BY1: Folketal 1. januar efter byområder, landdistrikter, alder og køn 
|besøksdato = 2024-05-13
|utgiver = Danmarks Statistik: Statistikbanken
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byer i Region Hovedstaden]]
[[Kategori:Hillerøds geografi]]