Redigerer Hierofani

{{objektivitet}}
{{nøyaktighet}}

'''Hierofani''' kommer fra gresk og betyr «tilsynekomst av noe hellig». Begrepet hierofani er brukt i [[religionsvitenskap]] og sikter til åpenbaring av noe [[Hellighet|hellig]], og handler derfor om å observere noe [[guddom]]melig. Begrepet ble brukt av [[Religionshistorie|religionshistorikeren]] [[Mircea Eliade]] som term for [[teofani]] («tilsynekomst av en gud»).<ref>''Shamanism'', p. xiii</ref>

Et eksempel på hierofani er [[Bibelen]]s fortellinger om da jødene forlot [[Egypt]] hvor det hevdes at [[Moses]] fremkalte [[gresshoppesverm]]er, froskeinvasjon, [[solformørkelse]], omdannet elver til blod og tilkalte en [[pest]]. (2.Mos.7-12)

Hierofani kan også være tilknyttet ofring, da man får en følelse av guddommelighet under ofringen.

==Følger av hierofani==
Målet av hierofani fra et religiøst perspektiv er å fremme regler, levesett og etikk. Et eksempel kan vi finne i Israels gud som gjennom flere hierofanier gir folket en konklusjon av: «Hvis Israels folk overholdt den pakt eller avtale de hadde gjort med Gud, så skulle det gå dem svært bra. Hvis de imidlertid ikke holdt avtalen skulle det gå dem svært ille.» Dette kan vi frem til i dag se preger det Israelske folks hverdag.

==Kristendommen==
Kristendommen fører hierofani inn på et nytt og mer positivt nivå. Jesus Kristus blir i seg selv ansett som noe skapt av det guddommelige, og gjør mennesket i seg selv hellig. En annen side er at man også får det endelige og avsluttende offeret, som er Kristus død.

Kristus gjør mennesket guddommelig gjennom idealiseringen av [[fattigdom]]sidealet og lidelsen, til tross for splittelsen om Jesus var en velgjører eller en dommer.

===Etter Jesus død===
På pinsedagen kommer den hellige ånd til verden, og helliggjør disiplene. Dette gjør så disiplene blant annet kan tale i tunger og å ha helbredende kraft. Noe som vil endre deres status radikalt, til hellige menn med nærhet til Jesus. Altså vil disiplene i seg selv utøve indirekte-hierofani.

===Reformasjonen===
Etter [[reformasjonen]] kommer et behov for en hellighetsfølelse. Da [[kloster]]vesenet blir innført tar det over som en ny hierofanisk kultur. Som man gjennom bønn, nøysomhet og godhet åpenbarer man det hellige. Dersom man oppnår godhet på et spesielt høyt nivå kan man få helgenstatus.

== Referanser ==
<references/> 
;Andre referanser
* Mircea Eliade:
** ''Cosmos and History: The Myth of the Eternal Return''. New York: Harper Torchbooks, 1959.
** ''Myth and Reality''. Trans. Willard R. Trask. New York: Harper & Row, 1963.
** ''Patterns in Comparative Religion''. New York: Sheed & Ward, 1958.
** ''Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy''. Princeton: Princeton University Press, 1972.
{{wiktionary}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religiøse handlinger]]
[[Kategori:Religionsvitenskap]]
[[Kategori:Mytologi]]