Redigerer Hetære

[[Fil:Aphrodite Braschi Glyptothek Munich 258.jpg|thumb|«Venus Braschi», kopi av [[Praxiteles]]' skulptur «Afrodite av Knidos», [[München]]-[[Glyptotek]]. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren [[Fryne]] som modell.]]
'''Hetære''' (gresk: ἑταῖραι ''hetai'ra'', «venn»; flertall ἑταῖραι, ''hetairai'') var en betegnelse på en [[kurtisane]], selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig [[Prostitusjon|prostituert]] i [[Antikkens Hellas|det antikke Hellas]]. Hetærene var ofte  seksuelt involvert med sine beskyttere, samtidig var de også godt utdannede kvinner. De fleste hetærer var kvinner som opptrådte som dansere, fløytespillere, og de fantes mange av dem i større byer som [[Athen]], hvor de ble respektert, hadde rett til å praktisere sitt yrke og betalte en særlig avgift til staten. Det ble sagt at slavinner er til vellyst, koner til at føde barn og hetærer er til vennskap. En av de mest berømte hetærer var [[Fryne]] (Φρύνη) på 300-tallet f.Kr.

== Overblikk ==
=== Særegen posisjon ===
[[Fil:Hetaera by Franciszek Żmurko (1).jpg|thumb|''Hetaera''. Maleri av Franciszek Żmurko, 1906]]
Antikkens greske samfunn var preget av en viss kvinneforakt som holdt kvinner tilbake i hjemmene som hustruer, og utendørs var de pålagt å dekke seg til. Kvinnene i [[Athen]] levde i et mannssamfunn. Kvinnene tok ikke del i byens saker og var sjelden utenfor huset. Kvinnens oppgave var å se etter barna og føre husholdning. Var det gjester til stede, trakk husets frue seg tilbake når vertinnepliktene var utført.<ref>Hjortsø, Leo (red.) (1974): ''Menneskets historie. De sidste to millioner år,'' København. ISBN 87 7411 049 7. s. 102</ref> 

Hetærene var på den annen side uavhengige og tidvis innflytelsesrike kvinner som krevde å bære særskilte klær og de betalte skatt. Hetærene var hovedsakelig tidligere [[slaveri|slave]]r fra andre byer. De var kjent for sin dyktighet i [[sang]], [[musikk]] og [[dans]], foruten fysiske og intellektuelle talenter. I motsetningen til andre kvinner i det greske samfunn på denne tiden, var hetærene utdannet. De var også de eneste kvinner som aktivt deltok i ''[[Symposion|symposia]]'', drikkesammenkomster, hvor deres meninger var ønsket og respektert.

Hetærer var også den eneste klasse av kvinner i det antikke greske samfunn som hadde tilgang til, og uavhengig kontroll over, betydelig andel egne penger.<ref> Pomeroy, Sarah (1975): ''Goddesses, Whores, Wives, and Slaves''. New York: Schocken Books. s. 91.</ref> Hetærer må ikke forveksles med ''[[Prostitusjon i antikkens Hellas|pornai]]'' på denne tiden, som solgte seksuelle tjenester på gaten eller i horehus.<ref> Hamel, Debra (2003): ''Trying Neaira''. Harrisonburg, Virginia: R.R. Donnelly & Sons. s. 5.</ref>

En del likheter er blitt funnet mellom antikkens greske hetærer, de tidlige babylonske ''[[nadītu]]'', de japanske ''[[geisha]]'' og koreanske ''[[kisaeng]]''.

=== Lamia ===
[[Fil:Votive relief of a reclined Hetaera.jpg|thumb|left|upright|[[Romersk]] relieff av liggende hetære, 100-tallet e.Kr. Hodet mangler.]]
[[Fil:Shuvalov Painter erotic scene Antikensammlung Berlin F2414.jpg|thumb|Ung kurtisane og en mann, attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]], 430 f.Kr., Berlins antikksamling.]]

Plutarks bok ''Livet til Demetrios'' (fra 100-tallet) er den lengste og mest detaljerte bevarte redegjørelse av livet til [[Demetrios I Poliorketes]], [[Kongeriket Makedonia|konge av Makedonia]] (294 – 288 f.Kr.). Biografien forteller at Demetrios viste en stor mangel på forpliktelse, hadde mange hustruer på samme tid, og at han krenket disse ved å menge seg med mange frie kvinner og mange hetærer. [[Lamia fra Athen|Lamia]], en berømt tidlig gresk kurtisane, var hans favoritt. Plutark nevner henne i sammenheng med fjorten adskilte anekdoter. Det er kjent at Lamia en gang var et medlem av [[Ptolemaios I Soter]]s følge og var fløytespiller. Hvordan hun kom til å bli hoffmusiker for Ptolemaios, er ikke kjent. Mange kvinner som spilte et musikkinstrument i antikkens Hellas, var også involvert i prostitusjon, men det er ingen antydninger om at Lamia hadde rykte for å være en prostituert før hennes engasjement med Demetrios. Hetærer involvert med konger var merkbart monogame. 

Den stoiske filosofen [[Polemon av Athen|Polemon]] har fortalt at Lamia var datteren av en athensk borger, Kleanor, og at hun hadde bygd stoa eller kunstgalleriet ved [[Sikyon]] til folkets beste.<ref>{{Kilde www |url=http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.athenaeus2.html |tittel=The Deipnosophists of Athenaeus of Naucratis. Book XIII Concerning Women |besøksdato=2013-01-12 |arkiv-dato=2014-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140706101414/http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.athenaeus2.html |url-status=død }}</ref><ref> Angelucci, Mariachiara: [http://portale.unipa.it/lettere/hormos/home/Hormos3/22_Mariachiara_Angelucci_Hormos3ns_2011.pdf Polemon’s contribution to the periegetic literature of the II century B.C.] (PDF)</ref> Lamia var ikke bare kjent for sin skjønnhet og sjarme, men også for at hun at hun var meget klok.<ref> Whiteley, Rebekah (2000): [http://www.moyak.com/papers/courtesans-kings.pdf ''Courtesans and Kings: Ancient Greek Perspectives on the Hetairai''] (PDF), University of Calgary </ref>

=== Kjente hetærer ===
Blant de som ble kjente, var [[Thargelia]], en jonisk hetære fra antikken;<ref> Plutark: ''Perikles'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0182;query=chapter%3D%23169;layout=;loc=Per.%2023.1/ XXIV]</ref> [[Aspasia]], en følgesvenn av Perikles; [[Arkheanassa]], venninne av [[Platon]]; den berømte [[Neaira]]; [[Thaïs]], en elskerinne av [[Ptolemaios I Soter]]; [[Lais fra Korint|Lais]] fra [[Korint]], en berømt skjønnhet som levde samtidig med [[Peloponneskrigen]]; en yngre med samme navn var [[Lais fra Hykkara| Lais]] fra [[Carini|Hykkara]] på [[Sicilia]] og som det ble sagt ga sine tjenester til filosofen [[Diogenes fra Sinope]] uten å kreve betaling;<ref>Da Diogenes var kjent for å bo i en tønne er denne historien antagelig overdrevet.</ref> og den berømte skjønnheten [[Fryne]] som var modell og [[musene|muse]] for skulptøren [[Praxiteles]].

=== Innflytelse ===
Hetærene synes å ha vært ansett som forskjellige fra vanlige prostituerte ''(pόrne)'' og skilte seg også fra elskerinner ''(pallakide)'' og hustruer ''(gynaekes)''. I talen ''Mot Neaera'',<ref> Demosthenes: ''Oration'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Dem.+59+122 59.122]</ref> uttalte [[Demosthenes]]:
{{Sitat|Vi har hetærer for behag, pallakae for å ta seg av daglige legemlige behov og gynaeker for å gi oss legitime barn og for å være trofaste voktere av vår husholdning.}}

[[Fil:Hetaira.jpg|thumb|left|upright |Hetære med kunde]]
[[Fil:Grottger Phryne.jpg|thumb| Fryne, maleri av Artur Grottger, 1867.]]
I den samme talen nevner Demosthenes at Neairas pris for hennes tjenester (både hennes opprinnelige kjøp av Timanoridas fra Korint og Eukrates fra Lefkada, og hennes egen påfølgende kjøp av sin frihet) var 30 [[Mina (vektenhet)|minas]]. Ettersom mina var likestilt med 100 [[drakme]]r, og en drakme kan bli antatt å tilsvare en daglønn for en håndverker, vil hennes kjøpspris tilsvare 8 års lønn – åpenbart hinsides midlene til en gjennomsnittlig person.

Forretningen med hetærer hadde konsekvenser for mote og smak hinsides prostitusjonens domene. Etter hvert som [[seksualitet|sex]] og seksualitet i den greske kulturen utviklet seg, ble kurtisaner tilbøyelig til å følge moten for å være attraktive i sin forretning. Det motsatte er også sant – da bestemte aspekter med hetærekulturen ble populære, hadde de også innflytelse i dagliglivets greske kultur og mote. Eksempelvis synes athenske kvinner å ha «lært å etterligne stilene» til prostituerte. Dette omfattet også skikken med å fjerne kjønnshår, bruke [[kosmetikk|sminke]], og ta opp deres klesstiler.<ref>Garrison, Daniel H. (2000): ''Sexual Culture in Ancient Greece''. Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. s. 144.</ref>

== Hetaeros ==
Den mannlige utgaven av ordet, ''hetaeros'' (flertall ''hetaeroi''), henviste til mannlige følge i betydningen en forretningsvenn eller politisk assosiert. Mest berømt er det blitt benyttet for å referere til [[Aleksander den store]]s livvakter som var en særskilt kavalerienhet.<ref> Winthrop Lindsay Adams (2004): ''Alexander the Great: legacy of a conqueror''. ISBN 0-321-08617-1. s. 8</ref>

== Moderne bruk ==
Innenfor [[analytisk psykologi]] var en «hetære» den ene av [[Toni Wolff]]s fire feminine [[arketype]]r. Den franske forfatteren og filosofen [[Simone de Beauvoir]] har en større diskusjon av personlighetstypen ''hetaira'' i boken ''[[Det annet kjønn]]'' (1949).

== Se også ==
* [[Prostitusjon i antikkens Hellas]]
* [[Promiskuitet]]
* [[Tempelprostitusjon]] (religiøs prostitusjon)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Pomeroy, Sarah (1975): ''Goddesses, Whores, Wives, and Slaves''. New York: Schocken Books. 
* Hamel, Debra (2003): ''Trying Neaira''. Harrisonburg, Virginia: R.R. Donnelly & Sons.
* Whiteley, Rebekah (2000): ''Courtesans and Kings: Ancient Greek Perspectives on the Hetairai''.
* Garrison, Daniel H. (2000): ''Sexual Culture in Ancient Greece''. Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press.
* Davidson, J. (1998): ''Courtesans and Fishcakes: The consuming passions of classical Athens''. London: Fontana.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130110204846/http://www.hist.uib.no/antikk/antres/Womens%20life.htm Essay om kvinners liv i det klassiske Athen], fra [[Universitetet i Bergen]] (engelsk)
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/hetairai/hetairai.html James Grout: ''Hetairai'', del av ''Encyclopædia Romana'']
* [http://www.nybooks.com/articles/6449 «Tombs of the Hetaerae»] (''[[New York Review of Books]]''), dikt av [[Rainer Maria Rilke]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Greske hetærer| ]]
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]

[[fr:Prostitution en Grèce antique#Hétaïres]]