Redigerer Hestetrædet

{{Infoboks geografi
| kommune = [[Askøy]]
| zoom = 11
}}
'''Hestetrædet''' er et mindre sted med tidligere posthus og rutebåtanløp. Det ligger på det nordlige [[Askøy]] utenfor [[Bergen]]. Stedet ligger ved [[Fauskangerpollen]] noen kilometer sør for [[Herdla]]. 

== Historie  ==
Alle med dette etternavnet tilhører slekten etter Hans Andersen Hestetræet (1864–1938) og Nilsine Hestetræet (1866–1954).<ref>{{Kilde www|url=https://histreg.no/index.php/person/pf01036701001142|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2022-11-27|verk=histreg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://histreg.no/index.php/person/pd00000001100824|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2022-11-27|verk=histreg.no}}</ref> Nilsine var født Fløksand, og kom fra [[Holsnøy]]. Hans Andersen kom fra den kjente Lavik-slekten gjennom sin oldefar som var født og oppvokst på gården Lavik i [[Eksingedalen]].<ref>Sagaen om Hestetræet, side 12. Nestegard media. ISBN 9788230346181.</ref> Det mest kjente fra Lavik-slekten er [[Andres Lavik]], [[Andres Lavik|Andreas Lavik]], [[Johannes Lavik (1856–1929)|Johannes Lavik]] og [[Dore Lavik|Dorotheus Lavik]]. Disse var firmenninger av Hans Andersen Hestetræet.

Hans og Nilsine kjøpte  i 1889 et stykke utmark fra eierne av Ådlandsvik gård. Området kaltes Hestetræet, og ekteparet tok da dette som etternavn. Hans var av de første i [[Herdla|Herdla kommune]] som anskaffet motorbåt. Fra 1910 begynte han å seile rundt på [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]] og [[Osterfjorden]] for å selge fersk fisk fra kai, en praksis etterkommerne fortsatte fram til 1980-årene.<ref name=":0" />

Det var eldstesønnen Rasmus Hestetræet som var pådriver for at stedet utviklet seg fra en gård til ei mindre bygd{{uklart|Hva menes egentlig? Ifølge kartverket er det bare et bruk. Fremstår som OR}} ved at han drev butikk og arbeidet for bedre kommunikasjon. Han arbeidet i mange år på sildesalteriet i [[Ådlandsvik]], lenge som formann.<ref>Sagaen om Hestetræet, side 15.</ref> Salteriet var eid av bergenseren J. C. Troye.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/merkbio/0869.html|tittel=781 (Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?)|besøksdato=2022-11-25|dato=1935|fornavn=Einar|etternavn=Hoffstad|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref>

I 1911 startet Rasmus og en kollega en assortert [[landhandel]] i ei av buene på salteriet. Nærmeste butikk ellers var på Herdla. Det var vanskelig å få varer inn til butikken. For å legge til rette for anløp med [[rutebåt]] gikk 41 [[Oppsitter|oppsittere]] i 1913 i gang med å få på plass en brygge.<ref name=":0">Fossen, Anders Bjarne: «Askøy stolt du stig or bylgja og din skire ynde ter», Bodoni forlag 2011, ISBN 9788271286002, side 191 ff.</ref>

I 1917 flyttet Rasmus flyttet butikken til moderne lokaler i Hestetræet. Det var ingen god landverts forbindelse med Ådlandsvik, og det ble anlagt kai i 1928. [[Alversund og Manger Dampskibsselskab]] fant det imidlertid ikke regningssvarende å opprette fast rute til det nye anlegget. Det gjorde imidlertid den nyetablerte konkurrenten, Alversund og Meland Eimbåtlag.<ref name=":0" />

Virksomheten på Hestetræet ekspanderte etter dette. Ny butikk ble bygd i 1937. Stedet fikk brevhus, seinere poståpneri, og det blei oppført et tankanlegg for motorbåter. Rasmus Hestetræet var medlem av Herdla [[kommunestyre]] i fire perioder. Politisk arbeidet han i hovedsak for framføring av [[elektrisitet]] til nordre Askøy og for vegutvikling, noe som var et langt lerret å bleike. Strøm til bygdene kom i 1953, og veg mellom Ådlandsvik og Store Fauskanger var klar først i 1962.<ref name=":0" />

I tiden før det kom bilvei var fjorden den sentrale ferdselsåren, men også i kulturell og geografisk forstand med tanke på hvor folk hørte til. Derfor fikk landhandelen i Hestetræet relativt stor betydning for de som kom med båt fra omkringliggende bygder for å handle. Avstanden til Herdla den gang var ikke utbetydelig. 

Krigsseileren [[Andreas Ingvaldsen Hestetræet]] vokste opp i bygda, og ble senere med i [[Shetlandsgjengen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sjohistorie.no/en/sjofolk/804630/https:/www.sjohistorie.no/en/sjofolk/804630/|tittel=Andreas Ingvaldsen - Sjøhistorie|besøksdato=2022-11-22|verk=www.sjohistorie.no}}</ref> Andreas tjenestegjorde som [[Oerlikon 20 mm maskinkanon|oerlikon]]skytter på jageren Glaisdale under den allierte landgangen i Normandie sommeren 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://krigsseilerregisteret.no/no/no/sjofolk/804630/monstringer?slug=804630%2Fmonstringer|tittel=Andreas Ingvaldsen|besøksdato=2022-11-22|etternavn=Krigsseilerregisteret.no|språk=no|verk=krigsseilerregisteret.no|url-status=yes}}</ref>

== Fauskanger skule ==
I 1873 ble gamle Fauskanger skule reist på Bekken som ligger ved [[Hjeltefjorden]] med utsikt mot [[Øygarden]]. Da skolekretsen ble delt i 1908 ble skolebygningen på Bekken tatt ned, og gjenreist i Hestetræet. Der ble bygget utvidet, og åpnet i 1910 som Fauskanger skule. Det gamle skolebygget er i dag et av [[Askøy kommune]]s prioriterte kulturminner.<ref>{{Kilde www |url=https://askoy.kommune.no/806-kulturminneplan-handlingsplan-for-kulturminner-2021-2025-vedtatt/file |tittel=''Kulturminneplan Handlingsplan for kulturminner 2021 - 2025'', side 63 |besøksdato=2022-11-23 |arkiv-dato=2022-11-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221123075302/https://askoy.kommune.no/806-kulturminneplan-handlingsplan-for-kulturminner-2021-2025-vedtatt/file |url-status=yes }}</ref>

Skolehuset på Hestetræet var i perioder stedet for «stormøter» i [[Påske|påsken]], der kristenfolk fra Herdla og [[Hjelma]] samlet seg.<ref>''Herdla og Hjelma indremisjon gjennom 50 år'', utgitt 1973. side 66.</ref>

== Kommunikasjoner ==
[[Postverket]] opprettet i 1934 [[brevhus]] på Hestetrædet. I 1950 ble brevhuset omgjort til [[poståpneri]] under Bergen postkontor, med postnummer 5324 Hestetræet. Poståpneriet ble nedlagt i 1968.<ref>[https://digitaltmuseum.org/021166447129/hestetraeet-postapneri Digitalmuseum: Hestetræet (Poståpneri)] Besøkt 21. november 2022</ref><ref>[https://kulturnav.org/7244b357-d249-4d18-a317-c232c2a76378 KulturNav] (Besøkt 21. november 2022)</ref> 

Hestetræet er i vår tid stoppested for busslinjen [[Ravnanger]] terminal – [[Herdla]].<ref>[https://moovitapp.com/norway-1679/lines/499/742022/3243077/nb?ref=2&poiType=line&customerId=4908&af_sub8=%2Findex%2Fnb%2Fkollektivtransport-line-499-Norway-1679-967342-742022-2 Kart for linje 499 Skyss]</ref>

Alversund og Meland eimbåtlag ble stiftet i 1927. Året etter kjøpte laget båten «Bastø» fra [[Moss-Horten Dampskibsselskab]], gav den navnet «Holsenøy» og satte den i rute i [[Herdlefjorden]] med Hestetræet som et av stoppestedene.<ref>Erling Virkesdal: ''Stempelslag på sjø og land. Vest trafikk 1898–1998'', Straume 1998, ISBN 8271282832, side 279.</ref> Fra 1963 ble motorbåten «Kvingo» satt i rute med stopp blant annet på Hestetræet.<ref>Erling Virkesdal: ''Stempelslag på sjø og land. Vest trafikk 1898–1998'', Straume 1998, ISBN 8271282832, side 345.</ref>

En periode hadde [[bokbåt]] anløp ved Hestetræet.<ref>Mary Lou Nedremyr: ''Askøy folkebiblioteks historie gjennom 150 år 1838–1988'', Kleppestø 1988, side 22.</ref>

== Bedehuset Samhald ==
Noen år etter [[andre verdenskrig]] ble det reist et bedehus kalt Fauskanger bedehus. [[Bedehus]]bevegelsen er tradisjonelt kjent for en konservativ tolkning av kristendommen. Miljøet på nordre Askøy hentet impulser fra [[Den Indre Sjømannsmisjon|Den indre Sjømannsmisjon]] og [[Nordhordland Folkehøgskule|Nordhordland Fokehøgskule]] på [[Frekhaug]]. Kvinneforeningen «Lyngblomsten», som arbeidet for [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] (NLM), var i mange år aktive på Askøy og bidro til pengeinnsamling. Stifteren av [[Kristelig Folkeparti]], [[Nils Lavik]], var  i slekt med grunnleggeren av stedet, Hans Andersen Hestetræet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/vOnVp/de-tapte-sakenes-parti|tittel=De tapte sakenes parti|besøksdato=2022-11-26|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>Sagaen om Hestetræet, side 12.</ref> Hans oldefar, Johannes A. Lavik (1784-1848), kom fra fjellbygda Eksingedalen for å slå seg ned på Askøy.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Lavik|tittel=Lavik - Vaksdal Historielag|besøksdato=2022-11-26|verk=www.vaksdalhistorielag.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Johannes-Lavik/6000000015346552933|tittel=Johannes Anderson Lavik|besøksdato=2022-11-27|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref>

== Navnet ==
På [[Vestlandet]] forekommer ofte stedsnavn som ender på træet. Ifølge [[Bergen byleksikon]] har slike navn sammenheng med [[trø]], innhegnet jordstykke for dyrking eller beitemark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423673|tittel=-træet {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2022-11-22|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Hestetræet betyr innhegning for hester.<ref>Oppslag om gården Storetred i Albert Abramson Joleik: ''Soga um Jølst fram til 1801 og litevetta um Breim'', Jølster sogenemnd 1967, side 550.</ref> 

Hestetræet var også brukt som navn på eiendommen Stølen på [[Hop (Fana)|Hop]] i Fana. Fra denne eiendommen fikk komponisten [[Edvard Grieg]] i 1884 skilt ut det som han kalte [[Troldhaugen]].<ref>''Norske gardsbruk'', Mid- og Nordhordland, band 1, Oslo 1964, side 506.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=Sagaen om Hestetræet|etternavn1=Hestetræet|fornavn1=Åge|etternavn2=Nestegard|fornavn2=Dag H.|isbn=9788230346181|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021121348532|dato=2021|forlag=Nestegard media|sted=Ås}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Askøy]]