Redigerer Hestelort

[[Fil:Peter Hansen - Goedningssamlerne, DK1.14-B323-P.-.jpg|thumb|''Gjødselsamlerne'', av den danske maleren Peter Hansen (1904)]]
'''Hestelort''' eller '''hestepærer''' er folkelige navn på [[hest]]ens [[avføring]].

I likhet med andre planteetere, spiser hesten store mengder med celluloseholdige fibre sammen med de stoffer den nyttiggjør seg ved å fordøye dem. Restproduktene kommer ut av endetarmen som gass (hovedsakelig metan) og hestepærer.

I og med at hesten støter slike ting ut mens den er i bevegelse, blir det ofte liggende igjen. Dette var et kjent problem før bilens tidsalder. En kjent [[statistikk|statistisk]] beregning fra [[1880-årene]] viste at der var et økende transportbehov i London. Dette førte allerede til at hestebestanden økte fortere enn befolkningen. Siden hver hest produserte samme mengde lort, var det lett å vise at [[London]]s gatenett i [[1920]] ville være begravd under metervis av stoffet.

Hestelort kan inneholde bakterier som er skadelige for mennesker, (for eksempel [[tetanus]]) og bør omgås med forsiktighet. Den ble ellers regnet som særlig god som [[Roseslekta|rose]][[gjødsel]], og ble derfor tatt vare på også i byene.

Hestemøkk har vært mye brukt som [[gjødsel]]. Til [[Røros]] var det stor ferdsel med hest, særlig med slede i vinterhalvåret. Inntektene fra ferdafolket var gjerne den møkka som lå igjen etter hestene og noen øre for salg av melk og kaffe. Slik beskriver [[Eilert Sundt]] det i 1858, men senere på 1800-tallet ble det vanlig også å forlange 10 øre for seng og stallplass. Men hestemøkka var et viktig og verdifullt betalingsmiddel. Mye av jorda rundt [[Bergstaden]] var sur av svovelrøyken fra smeltehytta. Her var det behov for mye gjødsel. Gjødsel var mangelvare, og slik var hestemøkka fra ferdahesten et viktig tilskudd.<ref>Borgos og Spangen (2001) s. 60 -62.</ref>

== Hestelort i litteraturen ==
*[[Alf Prøysen]]s folkevise om ''[[Tordivelen og flua]]'' forteller at bryllupet stod på en hestelort. 
*[[Einar Skjæråsen]]s dikt ''Spurven'' refererer også til hestelorten.
*''Presten som laut ete hestelort'' er et skjemteeventyr.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Borgos, Randi og Spangen, Amund (2001): ''På Sta'a og uti markom. Ei rundreise i Røros-bygdenes kulturhistorie.'' Røros. ISBN 82-994091-2-8

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hester]]
[[Kategori:Gjødsel]]