Redigerer Hervors saga

[[Fil:Hjalmars avsked av Orvar Odd efter striden på Samsö.jpg|right|300px|thumb|Orvar-Odd og Hjalmar tar farvel etter striden på Samsø, maleri av [[Mårten Eskil Winge]] (1866).]]
'''Hervors og Hedreks saga''' ([[norrønt]] ''Hervarar saga ok Heiðreks''), eller ofte referert til som kun '''Hervors saga''' (''Hervarar saga''), er en legendarisk [[saga]] fra slutten av [[1200-tallet]] som kombinerer emner og ulike fortellinger fra flere eldre sagaer. Det som knytter sagaen sammen er det [[magi]]ske sverdet [[Tyrfing|Tyrving/Tyrfing]], som gjør den som bærer det uovervinnelig, og det går i arv fra generasjon til generasjon. Fortellingen har sterke [[mytologi]]ske innslag. De [[island]]ske forfatterne er ukjente, og teksten er blitt bevart i tre ulike varianter, håndskriftene «R», «H» og «U».

Det er en verdifull saga av flere ulike grunner foruten dens litterære kvaliteter. Den inneholder tradisjonene om krigene mellom [[goterne]] og [[hunerne]] fra 300-tallet, og den siste delen i U-håndskriften er benyttet som en kilde for [[Sverige|svensk]] middelalderhistorie, skjønt denne er antagelig et sent tillegg. I tillegg er den en viktig kilde som inspirasjon for [[J.R.R. Tolkien|Tolkien]] da han satte sammen sine legender om [[Midgard (Tolkien)|Midgard]]. Imidlertid kan sagaen være mest verdsatt for sin minneverdige billedbruk, eller for å sitere fra når hunerne invaderer:
{{sitat|Hervor står i soloppgangen på toppen av tårnet og ser sørover mot skogen; Angantyr stiller opp sine menn for kamp og bemerker tørt at det vil være bruk for flere av dem når det er snakk om mjøddrikking, store skyer av støv ruller over sletten, hvor det blinker i hvite [[brystharnisk]] og gylne hjelmer når den huniske horden kommer ridende inn.|}}

== Sammendrag ==
[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|300px|Hervor dør.]]
Sagaen handler om sverdet Tyrving og om hvordan det ble smidd og forbannet av dvergene [[Dvalin (mytologisk dverg)|Dvalin]] og [[Durin]] for kong Svaverlame ([[Svafrlami]])<ref>Personnavnenes skrivemåte er hovedsakelig støttet på gjengivelsen av Tacitus.nu: ''Hervars och Hedreks saga''</ref>. Han gifter bort datteren [[Eyfura]] (Øyfura)<ref>I en annen versjon av sagaen blir Svafrlami drept av Arngrim, som så bortfører Eyfura og tar med seg sverdet Tyrfing</ref>, som er den vakreste av alle møyer, samt gir han bort det mektige sverdet til [[Arngrim på Bolm]]. De reiser til øya Bólmr, identifisert som [[Bolmsö]] i [[Småland]] – skjønt i senere utgaver av sagaen hevdes det å være en øy ved navn «Bolm» i [[Hålogaland]]. 

Arngrim ga sverdet til sin sønn Angantyr. Angantyr døde i en kamp på den [[Danmark|danske]] øya [[Samsø]] mot den svenske helten [[Hjalmar den hugstore]]. Imidlertid blir Hjalmar så sterkt såret at også han dør. Hjalmars venn [[Orvar-Odd]] begravde det forheksede sverdet i [[gravhaug]]en sammen med Angantyr. Fra gravhaugen ble sverdet tatt tilbake av Angantyrs datter, [[skjoldmø]]en [[Hervor]] som stevnet sin døde far for å kreve sin arv. 

Deretter fortsetter sagaen med Hervor og hennes sønn Heidrek, konge av Reidgotaland («goternes land»). Mellom Heidreks sønner Angantyr og Lad (Hlod, Hlöd) skjer det en stor kamp om deres fars arv, og Lad får støtte fra [[hunerne]]. Imidlertid blir Lad beseiret og drept.

Mot slutten av sagaen fortelles det at Angantyr hadde sønnen Heidrek Ulveham (''Heidhrekr Ulfhamr''), som siden var konge av Reidgotaland i lang tid. Han hadde datteren Hild som var mor til Halvdan Raske<ref>Snorre nevner Halvdan kun ved fornavn i ''[[Ynglingesagaen]]'', side 34</ref> som igjen var far til [[Ivar Vidfamne]]. Etter Ivar Vidfamne er det en liste av svenske semilegendariske konger opp til [[Filip av Sverige|Filip Halstensson]]. Dette var sannsynligvis skrevet ved et langt senere tidspunkt enn resten av sagaen og lagt til av en senere redaksjon<ref>A. Hall (2005): [http://eprints.gla.ac.uk/archive/2889/ «Changing style and changing meaning: Icelandic historiography and the medieval redactions of Heiðreks saga»], Scandinavian Studies 77: at p. 14.</ref>

== Versjoner ==
[[Fil:Orvarodd.jpg|thumb|right|''Orvar-Odd infomerer Ingeborg om at Hjalmar er død, maleri av [[August Malmström]] (1859)]]
Sagaen er bevart i flere manuskripter, men det er tre adskilte versjoner som kalles for håndskriftene «H», «R», og «U», og hvor H og R er bevart på pergamentpapir. H er bevart i ''[[Hauksbók]]'' (''A.M. 544, 4to''), av [[Haukr Erlendsson]] (død [[1334]]), fra ca. 1325. R eller ''MS 2845, 4to'' er fortsatt oppbevart i [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]] og det er datert til [[1400-tallet]]. Det er også en versjon kalt U som er detvis bevart som ''R:715'' i universitetsbiblioteket ved [[Uppsala universitet]]; [[Carolina Rediviva]], og som ''AM 203 fol.'' i universitetsbiblioteket i København. Denne versjonen er fra midten av [[1600-tallet]] og ble skrevet av [[Síra Jón Erlendsson]] i Villingaholt på [[Island]] (død [[1672]]).

Alle disse kildene skiller seg fra hverandre. Eksempelvis er R betraktet som den som ligger nærmest den opprinnelige versjonen og er mer lik U enn til H, men mangler det første kapitelet og en avslutning. På den andre siden inneholder den Hjalmars dødskvad. H slutter med Gestumblindi og R avsluttes rett før slutten på kapittel 12. Imidlertid er det to kopier av H, ''AM 281, 4to (h1)'' og ''AM 597b, 4to (h2)'', fra 1600-tallet, og disse to kopiene har bevart gåtene til Gestumblindi fra H-versjonen.

Alle [[svensk]]e oversettelser med unntak av den siste bygger på U-håndskriften fra 1600-tallet. Den første oversettelsen ble gjort av [[Olof Verelius]] i [[1672]]. På [[1800-tallet]] ble sagaen oversatt på nytt av [[Arvid August Afzelius]] og i [[1888]] atter av [[Albert Ulrik Bååth]]. Den aller siste svenske oversettelsen ble gjort i [[1995]] av [[Lars Lönnroth]] i boken ''Isländska mytsagor'' og ble gjort på grunnlag av R-håndskriften fra 1400-tallet.

== Alder ==
Hendelsene i goterkrigene med hunerne er av betydelig alder, og er basert på hendelser tidlig eller på midten av [[300-tallet]] som ble videreformidlet i mer enn tusen år.

Det er et tegn på sagaens høye alder at navnene opptrer i ekte [[Germanere|germanske]] former og ikke i en form som påvirket av [[latin]]. Navnene for [[gotere]] synes å ha gått ut av bruk etter [[390]], eksempelvis ''Grýting'' (østgotisk, tilsvarende den latinske formen ''Greutungi'') og ''Tyrfing'' (vestgotisk, tilsvarende den latinske formen ''Tervingi''). Hendelsene skjer der goterne holdt til i løpet av krigene med hunerne. Den gotiske hovedstaden [[Arheimar]] er lokalisert ved elven [[Dnepr]] («...á Danparstöðum á þeim bæ, er Árheimar heita...»), kong Heidrek dør i fjellkjeden [[Karpatene]] («...und Harvaða fjöllum») og slaget med hunerne skjer på slettene ved [[Donau]] («...á vígvöll á Dúnheiði í Dylgjudölum»). Det mytiske ''Myrkviðr'' (norrønt for «mørk skog») som skiller goterne fra hunerne ''kan'' tilsvare det [[Antikken|antikke]] stedsnavnet ''Palus Maeotis'', det vil si der hvor elven [[Don]] renner ut i [[Azovhavet]].

Selv om navnene peker mot et historisk grunnlag er hendelsene slik de er beskrevet i sagaen sterkt forvrengt og vanskelig å sette sammen med andre kilder. Ettersom navnet Heidrek (norrønt Heiðrekr) er kvasisynonymt med [[Ermanarik]] (død [[376]]), en østgotisk konge (heiðr betyr «ære» / «heder», og Aírman-, norrønt Jormund betyr «stor»), er en mulig sidestilling at Heidrek den vises sønnesønn Heidrek Ulveham tilsvarer Ermanarik. Etter sigende skal Heidrek Ulveham ha styrt over goterne for en lang tid og [[Jordanes]] forteller at Ermanarik levde i 110 år. Om det er så kan ''Hervors saga'' reflektere en del av gotisk historie som ikke er dekket av andre kilder.

== Tolkien ==
Det er mye i denne sagaen som lesere av [[Tolkien]]s verk vil kjenne igjen. Det er for eksempel [[Rohirrim]], tapre [[skjoldmø]]yer, Myrkviðr (engelsk «Mirkwood»), hjemsøkte [[gravhaug]]er som kaster fra seg forheksede [[sverd]], et episk slag, et flammende sverd og to dverger ved navn «Dwalin og Durin». Tolkiens yngste sønn [[Christopher Tolkien]] oversatte sagaen i [[1960]] og ga oversettelsen tittelen ''The Saga of King Heidrek the Wise''.

==Se også==
* [[Tyrvingsyklusen|Tyrfingsyklusen]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Hervarar Saga ok Heidreks''. Red. (E.O.) G. Turville-Petre. London: University College London, for the Viking Society for Northern Research, 1956; introduksjon ved Christopher Tolkien.
* ''The Saga of King Heidrek the Wise''. Overs. av Christopher Tolkien. London: Thomas Nelson & Sons (Icelandic Texts), 1960. [30 Jun 60], tilgjengelig på [http://vsnrweb-publications.org.uk/The%20Saga%20Of%20King%20Heidrek%20The%20Wise.pdf nettet] (tung nedlasting)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Hervarar_saga_ok_Heiðreks ''Hervarar saga ok Heiðreks''] på norrønt fra Heimskringla.no
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Saga_Heiðreks_konungs_ins_vitra ''Saga Heiðreks konungs ins vitra''] på norrønt fra Heimskringla.no
* [http://cornelius.tacitus.nu/sagor/hervarar/index.htm ''Hervars och Hedreks saga''], i Albert Ulrik Bååths svenske oversettelse
* [https://web.archive.org/web/20091007124714/http://www.northvegr.org/lore/oldheathen/018.php Tunstalls engelske oversettelse av Hervarar saga]

{{Portal|litteratur}}
[[Kategori:Tyrfingsyklusen]]
[[Kategori:Fornaldersagaer]]