Redigerer Herregård

[[Fil:IMote.jpg|thumb|[[Ightham Mote]], en herregård fra [[1400-tallet]] i England. På engelsk kalt for «manor».]]
[[Fil:SchlossBasedowSee.JPG|thumb|Herregården [[Basedow (Mecklenburg)|Basedow]] fra [[1500-tallet]] i [[Mecklenburg]], [[Tyskland]]. På tysk kalt «herrenhaus» eller «gutshaus».]]
'''Herregård''', '''hovedgård''' eller '''storgård''' er historisk sett en større gård som har tilhørt en [[adelsmann]] og som var fri for alminnelige skatter.<ref name="Bokmålsordboka"> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Herreg%C3%A5rd&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «herregård»], ''Bokmålsordboka''</ref> Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold.<ref name="Bokmålsordboka"/> Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst{{klargjør}} jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord [[festegård]]er, der brukerne ([[fester]]e) var forpliktet til dels å betale [[Festetomt|landgilde]] til, dels å yte [[hoveri]] for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten [[ladegård]]<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ladeg%C3%A5rd&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «ladegård»], ''Bokmålsordboka''</ref> og festegårder betegnes som et ''gods''. 

Betegnelsen ''herregård'' stammer fra at eierne var [[herremenn]] – det vil si hadde forpliktet seg til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter [[middelalder]]en kom betegnelsen [[adel]] i bruk om herremenn. En hovedgård er, som ordet antyder, den ledende gård innenfor et område. Den kunne beboes også av folk som ikke er adelige. En herregård (en adelsmanns gård eller hus), er derimot er opprinnelig det samme som en [[setegård]] (en gård hvor en adelsmann har sitt sete), selv om dette ordet i nyere tid er blitt benyttet også om borgeres eiendommer på landet, såkalte lystgårder.<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=seteg%C3%A5rd&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «setegård»], ''Bokmålsordboka''</ref>

Et annet begrep er ''gods''. Et gods er definert som en stor skog- og jordeiendom.<ref>Gods: stor jordeiendom. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. november 2016 fra https://snl.no/gods%2Fstor_jordeiendom.</ref> 

== Norge ==
Grunnet de geografiske forholdene i Norge var mye av godset her såkalt ''strøgods'', det vil si jordeiendommer som ikke var sammenhengende, men lå spredt over et stort geografisk område. Et godt eksempel på dette er [[Giskegodset]], som var spredt over hele Skandinavia. Strøgods kunne ikke drives i samlet gårdsdrift, men gav bare avkastning i form av utleie av jorden. Kun i de beste jordbruksområdene fantes det herregårder med sammenhengende gods. I Norge er det [[Østfold]] ([[Borgarsyssel]]) som har flest slike gods.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Godset». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1005-godset.html.</ref>

Eksempler på gamle norske herregårder er [[Hafslund hovedgård|Hafslund]] i [[Østfold]], [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] i [[Vestfold]] og [[Stend hovedgård|Stend]] i [[Bergen]].

Endel norske herregårder er i dag museer; det gjelder blant annet [[Ulefos Hovedgaard]] på [[Ulefoss]] i nedre Telemark, som var en av de første private eiendommene i Norge som ble fredet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telemarkmuseum.no/bokhandel/opphoyd-og-oversett/|tittel=Opphøyd og oversett|besøksdato=2023-08-11|språk=nb-NO|verk=Telemark museum|sitat=Denne boken beskriver en lite påaktet del av norsk kultur- og museumshistorie. Boken handler om de norske herregårdsmuseene og belyser hvordan ulike aktører siden midten av 1800-tallet har skapt en sammensatt norsk museumstype – herregårdsmuseet. Herregårder og aristokrati er fenomener som i Norge har hatt et tvilsomt rykte, siden det var vanskelig å innlemme dem i den store fortellingen om hva som var «norsk».}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telemarkmuseum.no/arrangementer/ulefos-hovedgaard-fredet-i-100-ar/|tittel=Ulefos Hovedgaard - fredet i 100 år!|besøksdato=2023-08-11|dato=2023|språk=nb-NO|verk=Telemark museum|sitat=Det er i år 100 år siden Ulefos Hovedgaard ble fredet av Riksantikvaren, i den aller første fredningsrunden for profane bygg i Norge.}}</ref>

== England ==
I [[England]] er betegnelsen på hovedbygningen på en herregård ''manor'',<ref> {{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/manor|tittel=manor {{!}} Etymology, origin and meaning of manor by etymonline|besøksdato=2023-08-11|språk=en|verk=www.etymonline.com|sitat=c. 1300, maner, "mansion, habitation, country residence, principal house of an estate," also "a manorial estate," from Anglo-French maner, Old French manoir "abode, home, dwelling place; manor" (12c.), noun use of maneir "to dwell," from Latin manere "to stay, abide," from PIE root *men- (3) "to remain." As a unit of territorial division in Britain and some American colonies (usually "land held in demesne by a lord, with tenants") it is attested from 1530s.}} </ref> historisk sett er «the manor» boligen til herren av godset, «godsherren», ''[[lord of the manor]]''. Dette huset utgjorde det administrative senteret for herregården i [[Føydalisme|det føydale systemet]] i England som i de store landene i [[Europa]]. I husets store hall holdt godsherren sitt hoff, inntok fellesmåltider med godsets tjenere og ansatte, og holdt store banketter eller festmåltider. Disse husene var tidvis befestet. Herregårder har eksistert i de fleste europeiske stater hvor det føydale systemet var utbredt, i [[Norge]] i liten grad, og slike hus ble tidvis kjent som [[slott]] og [[palass]]er.

== Tyskland ==
{{Refforbedreavsnitt|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
=== Riddergods ===
[[Fil:Rittergut Sellendorf Sammlung Duncker.jpg |thumb|Riddergodset Sellendorf i Brandenburg, omkring 1860]]
Et ''riddersgods'' ([[tysk]]: '' Rittergut'', [[latin]]: '' praedium nobilium sive equestrium '') var en herregård i det gamle [[Tyskland]], og utgjorde den lokale varianten av den laveste forvaltningsenheten innenfor [[Føydalisme|føydalstatene]] i Europa. I [[Schleswig-Holstein]] ble det kalt [[adelsgods]]. Riddergodset var godseierens bopel og eiendom gjennom lov eller sedvanerett, og innebar visse privilegier, deriblant skattefritak og representasjon i Landdagen. I [[Preussen]] og [[Sachsen]] var det også sentrum for en [[Gutsbezirk]], en politisk enhet hvor godseieren også utøvde offentlig myndighet.

=== Adelsgods ===
[[Fil:Map SLH-1650.png|thumb|Schleswig og Holstein omkring 1650. De adelige [[gutsbezirk]]e (lys orange) befant seg hovedsakelig i de østlige delene av hertugdømmene og stod under den felles overhøyhet til danskekongen og hertugen av Gottorf]]
Et ''adelsgods'' ([[tysk]]: ''Adlige Gut'') var sammen med [[kanselligods]]ene en bestemt type gods i [[hertugdømmet Slesvig]] og [[hertugdømmet Holstein]], og utgjorde den lokale avarten av ''riddergodsene'' innenfor [[Føydalisme|føydaltidens]] Tyskland. I det en gang uavhengige [[hertugdømmet Lauenburg]] fantes det også en adelsrett (''Adligen Gerichten''). Adelsgodsene var på en og samme tid store eiendommer og lokale forvaltningsenheter. Fra middelalderen og helt frem til moderne tid, utgjorde de den dominerende økonomiske virksomhetsformen innenfor begge hertugdømmene. Av historiske grunner ligger de fleste adelsgodsene hovedsakelig i den østlige delen av Schleswig-Holstein.

== Se også ==
* [[Setegård]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commons category|Manors}}
* [https://snl.no/herreg%C3%A5rd Herregård], hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1005-godset.html Godset], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder| ]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Rettshistorie]]