Redigerer Heroon

[[Fil:Sagalassos3.jpg|thumb|right|Nordvestlige heroon ved [[Sagalassos]], Anatolia.]]
[[Fil:Theron tomb.jpg|thumb|Den såkalte Therongraven i nærheten av Porta Aurea, [[Agrigento]], Sicilia.]]
'''Heroon''' ([[gresk]]: ἡρῷον, ''herõon'', flertall ἡρῷα, ''heroa''; [[latin]]: ''heroum'') var i [[antikkens Hellas]] en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere [[Romerriket|romersk]]) [[helt]]. Ordet er avledet fra det greske ordet ''heros'', helt.<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/heroon «Heroon»], ''Wiktionary''</ref> Det ble benyttet for å feire minnefester eller kultdyrkelse av helten. De ble ofte bygget over hans eller hennes antatte grav eller minnesmerke.<ref>[http://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/heroon «Heroon»], ''Collins Dictionary''</ref>

== Kultdyrkelse ==
[[Fil:Aptera Heroon.JPG|thumb|Levningene av heroon i Aptera, Kreta]]
Grekerne og romerne praktiserte omfattende og utstrakte heltekulter. Helter spilte en sentral rolle i livet til ''[[polis]]'' (bystaten) og ga byen et felles fokus på dens identitet. Kulten var typisk sett konsentrert ved heroon hvor heltens levninger ble antatt å være tatt vare på. I en mening ble helten betraktet å fortsatt være levende; hen ble tilbudt måltider og ble tenkt som deltagende i festivalfeiringene. Hans lojalitet ble sett på som livsnødvendig for byens fortsatte velvære og trygghet. Heltene ble antatt å ha innflytelse kun i nærheten av deres graver framhevet betydningen av deres ''heroa'', og ved utvidelse død til heltedyrkelse.<ref>Burkert, Walter (1985) [http://www.hup.harvard.edu/catalog.php?isbn=9780674362819 ''Greek Religion''], Harvard University Press, Harvard University Press, s. 203, 206</ref> Denne betydningen førte til strid mellom de greske byene for kontrollen over heltenes levninger, både de fysiske som de kulturelle. Det var viktig å kontrollere legendene slik at helten fikk en særlig tilknytning til en bestemt by og område.

== Sikre heltens lojalitet ==
Gresk litteratur har nedtegnet hvordan [[Kimon]] av [[Athen]] hevnet drapet på den legendariske helten [[Thesevs]] i 469 f.Kr. Han fant et sett med bein som det ble hevdet var levningene av helten og tok dem med seg tilbake til Athen i triumf. Tilsvarende har historikeren [[Herodot]]os fortalt i sin ''Historier'' at [[sparta]]nerne herjet heroon i byen [[Tegea]] og stjal levningene av helten [[Orestes (mytologi)|Orestes]].<ref>Hope, Valerie M.; Marshall, Eireann (2002): [https://books.google.no/books?id=moWEAgAAQBAJ&pg=PA13&lpg=PA13&dq=Herodot+%2B+heroon+Tegea&source=bl&ots=Ja6QzIQ_nJ&sig=SCqYQa8sqKV_89UnBjNXolqtE8w&hl=no&sa=X&ei=PfyhVN_lCYm9ygOSnIH4Aw&ved=0CBsQ6AEwAg#v=onepage&q=Herodot%20%2B%20heroon%20Tegea&f=false ''Death and Disease in the Ancient City''], Routledge, s. 13</ref> Dette ble sett på som å endre heltens lojalitet fra Tegea og til Sparta, og sikre at spartanerne kunne beseire innbyggerne i Tegea som spådd av [[orakelet i Delfi]].<ref>Parkins, Helen (1997): ''Roman Urbanism''. Routledge, s. 198.</ref> En tilsvarende praksis i antikkens [[Roma]] ligger i begrepet ''evocatio'', som henviser til prosedyren å trekke en utenlandsk gud til Roma. I ''Saturnalia'' kommenterer [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] en ''evocatio'' hos [[Vergil]] som han kaller en ''vetustissima Romanorum mos'', «den mest gamle skikk hos romerne», formet for å lure og nøytralisere den utenlandske guden fra hans posisjon i å forsvare en utenlandsk by med løfter om leker og templer.<ref>[http://www.mariamilani.com/ancient_rome/roman_and_foreign_gods_at_war.htm Roman and Foreign Gods at War - «Evocatio»]</ref><ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/eterms/g/112010-Evocatio.htm «Evocatio»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/eterms/g/112010-Evocatio.htm |date=20141230175524 }}, ''Ancient / Classical History Glossary''</ref>

Det finnes mange eksempler på ''heroa'' rundt [[tholos]]gravene i [[Mykensk kultur|mykenske]] Hellas og i eller nær hellige områder ved en rekke greske byer rundt [[Middelhavet]]. Et særskilt godt bevart eksempel er den såkalte Therongraven, feilaktig tilskrevet for [[tyrann]]en [[Theron av Akragas]], som ble funnet ved byen [[Agrigento]] (gresk Akragas) på [[Sicilia]].<ref>[http://www.comhera.org/agrigento.php?PHPSESSID=5df37e2fae53ae593de016a135bec5eb&seccion=seccion383&pagina=pagina1&idioma=en The so-called Tomb of Theron] {{Wayback|url=http://www.comhera.org/agrigento.php?PHPSESSID=5df37e2fae53ae593de016a135bec5eb&seccion=seccion383&pagina=pagina1&idioma=en |date=20141230180017 }}, 2006 Provincia Regionale di Agrigento</ref> En annen bemerkelsesverdig er en antatt dedikert til dyrkelsen av slekten til Aleksander den store i Vergina i greske Makedonia (oldtidsbyen Aigai), og kan ha huset kultstatuen til Aleksanders far Filip II av Makedonia. Stedet ble internasjonalt kjent i 1977 da den greske arkeologen [[Manolis Andronikos]] avdekket gravstedet til kongene av Makedonia.<ref>Goudarzi, Sara (23. april 2008): [http://news.nationalgeographic.com/news/2008/04/080423-alexander-great.html «Alexander the Great's 'Crown', Shield Discovered?»], ''National Geographic News''</ref>

== Romersk ''heroa'' ==
Et godt bevart romersk heroon fra perioden til [[Augustus]] er lokalisert i oldtidsbyen [[Sagalassos]] i [[Anatolia]] (i hva som i dag er [[Tyrkia]]). Sagalassos ble det viktigste urbane senteret i [[Pisidia]], særlig favorisert av keiser [[Hadrian]] som gjorde det til senter for keiserkulten.<ref>[http://interactive.archaeology.org/sagalassos/ «City in the Clouds»], ''InteractiveDig''</ref> Det fjorten meter høye heroon består av en kvadratisk podium med tre trappetrinn, deretter en frise med 14 dansende piker, som hver av dem holder i kjolen til den ved siden av, og deretter en [[Korintisk orden|korintisklignende]] struktur over.<ref>[https://holylandphotos.wordpress.com/2013/07/23/the-heroon-at-sagalassos/ «The 'Heroon' at Sagalassos»] {{Wayback|url=https://holylandphotos.wordpress.com/2013/07/23/the-heroon-at-sagalassos/ |date=20141230171109 }}</ref> Et annet godt bevart heroon er [[Celsus-biblioteket]] i [[Efesos]], også Anatolia. Det ble bygget til en ære for en [[Det romerske senatet|romersk senator]], Tiberius Julius Celsus Polemaeanus, [[Romersk konsul|konsul]] og [[Promagistrat|prokonsul]] for [[romersk Asia]] fra [[92]] til [[107]], og guvernør av Asia da han døde i 114. Han testamenterte en stor sum penger for dets konstruksjon som ble utført av hans sønn. Bortsett fra [[biblioteket i Alexandria]] i Egypt, var dette et av de største bibliotekene i den antikke verden.

== Kjente ''heroa'' ==
* Heroon for Diodoros Pasparos i [[Pergamon]]
* Heroon i [[Kalydon]]<ref>Dyggve, Ejnar; Poulsen, Frederik; Rhomaios, Konstantinos (1934): ''Das Heroon von Kalydon'', Levin og Munskgaard, København.</ref>
* Heroon i [[Limyra]], [[Lykia]]<ref>Şare, Tuna (desember 2013): [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=8953559&fileId=S0066154613000045 The sculpture of the Heroon of Perikle at Limyra: the making of a Lycian king], ''Anatolian Studies'', Volume 63, s. 55-74. Sammendrag</ref>
* Heroon i [[Trysa]]. Oppdaget i [[1841]]. Dens figurfriser er i dag ved Kunsthistorisches Museum i [[Wien]], [[Østerrike]].<ref>[http://www.uni-tuebingen.de/en/faculties/faculty-of-humanities/fachbereiche/geschichtswissenschaft/seminareinstitute/ancient-history/research/lycia-project/research-areas/trysa.html The Lycia Project] {{Wayback|url=http://www.uni-tuebingen.de/en/faculties/faculty-of-humanities/fachbereiche/geschichtswissenschaft/seminareinstitute/ancient-history/research/lycia-project/research-areas/trysa.html |date=20141230170710 }}, Universität Tübingen</ref><ref>[http://www.lycianturkey.com/heroon-trysa.htm The Heroon of Trysa, the Hidden Treasure] {{Wayback|url=http://www.lycianturkey.com/heroon-trysa.htm |date=20110820231349 }}</ref>
* Temenos for herskerkulten i [[Pergamon]]
* Grev eller heroon i [[Amfipolis]], nordlige Hellas<ref>King, Dorothy: [http://phdiva.blogspot.no/2014/09/amphipolis-tomb-or-heroon.html Amphipolis ... Tomb or Heroon?] {{Wayback|url=http://phdiva.blogspot.no/2014/09/amphipolis-tomb-or-heroon.html |date=20141230180105 }}</ref>
* Heroon i makedonske [[Aigai]]<ref>[http://www.macedonian-heritage.gr/HellenicMacedonia/en/C1.1.6.5.html The 'heroon' at Aigai], Macedonian Heritage</ref>
* Therongraven i [[Agrigento]], [[Sicilia]]
* Heroon for Atilia Pomptilla i [[Cagliari]] på [[Sardinia]]
* En avdekket bygningstruktur i 1980 i den greske byen [[Lefkandi]] på [[Evvia|Euboia]] er også tolket som en heroon.<ref>[http://ancient-greece.org/images/museums/eretria-mus/pages/eretria-004.html «Lefkandi Heroon»], ''Ancient Greec.org''</ref>
* I [[Pompeii]] i Italia er det avdekket på Forum Triangolare et heroon for Herakles.<ref>[https://sites.google.com/site/ad79eruption/pompeii/public-buildings/triangular-forum Description of the Forum (Reg VIII, Ins 7, 30)], AD79</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Geisau, Hans von (1967): «Heroenkult» i: ''Der Kleine Pauly (KlP)''. Bind 2, Stuttgart, s. 1103–1105.
* Herda, Alexander (2011): [http://www.academia.edu/3254291/Burying_a_Sage_The_Heroon_of_Thales_in_the_Agora_of_Miletos._With_Remarks_on_Some_Other_Excavated_Heroa_and_on_Cults_and_Graves_of_the_Mythical_Founders_of_the_City «Burying a Sage: The Heroon of Thales in the Agora of Miletos»]. With Remarks on Some Other Excavated Heroa and on Cults and Graves of the Mythical Founders of the City, ''Academia.edu''

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]
[[Kategori:Antikke bygninger i Romerriket]]