Redigerer Hermelin (pels)

:''Denne artikkelen handler om hermelin-pels. For kaninrasen hermelin, se [[Hermelin (kanin)]]. Se ellers [[røyskatt]].''
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= King Haakon VII and Queen Maud.jpg
| bredde1= 186
| alt1= 
| bildetekst1  = [[Haakon VII|Kong Haakon]] og [[dronning Maud]] med [[De norske kronregaliene|kronregalier]] og kroningskapper i hermelin og [[fløyel]] 1906.<!-- Fotografiet er tatt i Dronningens sal i [[Stiftsgården]] i Trondheim etter [[kroning]]en i [[Nidarosdomen]] 22. juni [[1906]]. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.-->

| bilde2= Dronning Sonjas KunstStall (Queen Sonja Art Stable gallery museum exhibition Oslo Norway) Slottets håndverk. Kroningskappe 1846 Hermelinpels fløyel 3,9x1,26x1m Queen Maud 1906 etc (coronation robe ermine velvet) (2024) IMG 7688.jpg
| bredde2= 140
| alt2= 
| bildetekst2  = Dronning Mauds kroningskåpe laget i Sverige 1846 av rundt 1500 sibirske røyskattskinn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forskerens-favoritt-historie/tre-kvinner-ble-norsk-dronning-i-denne-kappen-maud-ble-den-siste/2230223|tittel=Tre kvinner ble norsk dronning i denne kappen. Maud ble den siste|besøksdato=2024-01-27|dato=2023-07-27|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =
| justering_undertekst = left 
}}
'''Hermelin''' er [[pels]]verk som er lagd av [[røyskatt]]ens [[vinter]]skinn. Pelsverket er skinnende [[hvitt]] med karakteristiske, [[svart]]e flekker etter røyskattens svarte haletipp. Den kostbare hermelinpelsen har blant annet vært brukt <!--som fôr og kanter--> på kroningskapper for [[konge]]r og fyrster, visse [[dommerkappe]]r og geistelige stasplagg, blant annet enkelte [[mozzetta]]er (albuelange kapper eller skulderkrager) og [[camauro]]er (pavehetter).
== Etymologi ==
Ordet «hermelin» er trolig en forminskelsesform av det [[gammelhøytysk]]e ''harmo'' som betyr «røyskatt». En annen forklaring går ut på at «hermelin», som på [[engelsk]] skriver ''ermine'', stammer fra navnet [[Armenia]] fordi det i [[antikken]] særlig var armenske handelsmenn som handlet med hermelinskinn fra [[Sibir]].

== Bruk ==
[[File:Mustela erminea winter cropped.jpg|thumb|[[Røyskatt]] (''Mustela erminea'') i [[hvit]] [[vinterpels]] med [[svart]] [[hale]]. [[Pelsverk]]et kalles hermelin.]]

[[Fil:Magi (1).jpg|thumb|[[De tre vise menn]] framstilt på en gammel [[mosaikk]] i Sankt Apollinare Nuovos [[basilika]] i [[Ravenna]] i [[Italia]]. Mennene bærer [[frygisk lue|frygiske luer]], kanskje for å markere at de kom østfra, og reisekapper som likner klassiske greske [[khlamys]]er. Bakerst går [[Baltasar]] med kappe av hermelin.]] 

[[Fil:Louis XIV of France.jpg|thumb|Den franske [[Ludvig XIV|solkongen Ludvig den 14.]] iført overdådig [[barokk]]ostyme [[1701]]. Han bærer [[kappe|kroningskappe]] med gylne [[fransk lilje|franske liljer]] og hermelinpels, høy [[allongeparykk]], trange [[knebukser]] av silke og sko med høye, røde hæler forbeholdt hoffet og dets venner.]]

Røyskattens hvite pels var svært verdifull og har derfor gjennom historien særlig blitt forbundet med konger, fyrster og andre med høy verdighet som kunne ha hermelinpels på sine kapper. Tilsvarende ble [[De hellige tre konger]] ofte malt med hermelinskåper. De norske kroningskappene, som blant annet ble brukt ved kroninga av [[kong Haakon 7.]] og [[dronning Maud]] i [[1906]], er også utstyrt med hermelinpels. Hver av kappene skal ha skinn fra rundt 1500 sibirske røyskatter. De engelske monarkene bærer i dag gallakapper med falsk hermelinpels.{{tr}} Ellers brukes hermelinskinn i vår tid blant annet som pelskanter på [[England|engelske]] og [[Frankrike|franske]] [[dommer]]kapper.

<gallery>
Fil:Titian.ManwithErmineCoat01.jpg|Mann med [[schaube]], kort, kappeliknende renessansejakke, fôret med hermelinpels. Portrett malt av den italienske kunstneren [[Tizian]] (1488–1576)
Fil:Gustav III by Alexander Roslin - no frame (Nationalmuseum, 15330).png|[[Gustav III]], Sveriges konge 1771–1792, malt 1777 av [[Alexander Roslin]] iført overdådig hermelinskappe
File:RIAN archive 376931 Tatarstan' State Council election.jpg|[[Mintimer Sjajmiev]], president i den russiske republikken [[Tatarstan]] 1991-2010, og kona Sakina Sjajmiev i [[pelskåpe]] med [[krage]] og [[mansjett]]er i hermelinpels 2009.
File:Ermine fur scarf.jpg|[[Stola]] av hermelinskinn, [[pelsverk]] laget av [[røyskatt]]ens vinterskinn
</gallery>

== Hermelin i heraldikk ==
Hermelin er også et begrep i [[kategori]]en [[pelsverk]] i [[heraldikk]]en der det betegner et pelsliknende mønster brukt på [[våpenskjold]]. Mønsteret er [[hvit]] bakgrunn og plassert på denne er det mange små, [[svart]]e haletipper som ligner litt på et [[komma]]tegn. Et særlig kjent våpen med hermelin er våpenet til landområdet [[Bretagne]] i [[Frankrike]].

Hermelin brukes også innvendig – som et for – i de [[våpenkappe]]ne og «våpenteltene» som omgir mange [[kongevåpen]] og andre [[fyrste]]lige våpen. Det norske [[kongevåpen]]et er [[riksvåpen]]et på en hermelinsforet, [[purpur]]farget våpenkappe. Noe lignende har de i Danmark og Sverige.

Hermelin er sjelden i [[kommunevåpen]], person- og [[slektsvåpen]]. I Norge er det hermelin i kommunevåpenet til [[Ørskog]].
<gallery widths="120px" heights="150px">
Fil:Erminespots.svg|Det vanlige hermelinstegnet i [[våpenskjold]] og en sjelden variant
Bilde:Orskog_komm.svg‎|Hermelin som  [[skjold (heraldikk)|skjoldbunn]] i [[Ørskog]]s kommunevåpen
Fil:Cambridge University Crest - flat.png|[[Cambridge-universitetet]]s skjold med [[kors]]et av hermelin
Fil:Blason ville fr Concarneau (Finistère).svg|Tre røde [[øks (symbol)|økser]] på hermelinsbunn for den franske kommunen Concarneau i [[Bretagne]]
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Røyskatt]]
* [[Pelsverk]]
* [[Pelsdyr]]

== Litteratur ==
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[Statsheraldiker|Riksheraldikerämbetet]]'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] (red.): ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''Dansk Heraldik'', [[København]] 1919 
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pels]]
[[Kategori:Heraldikk]]