Redigerer Herman Kahan

{{Infoboks biografi}}
'''Herman Kahan''' (født Haim Hersch-Kahan<ref name="VG1992" /><ref name="ilden" />{{rp|24}} [[15. februar]] [[1926]] i [[Sighetu Marmației|Sighet]] i [[Romania]], død [[13. februar]] [[2020]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/ntb/innenriks/2020/02/13/Tidligere-Auschwitz-fange-Herman-Kahan-er-d%C3%B8d-21085907.ece|tittel=Tidligere Auschwitz-fange Herman Kahan er død|besøksdato=2020-02-13|dato=2020-02-13|fornavn=(NTB)|etternavn=NTB|språk=nn|verk=smp.no|arkiv-dato=2020-02-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200214153427/https://www.smp.no/ntb/innenriks/2020/02/13/Tidligere-Auschwitz-fange-Herman-Kahan-er-d%C3%B8d-21085907.ece|url-status=yes}}</ref>) var en norsk bedriftsleder som overlevde [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] [[Holocaust i Ungarn|politikk for å utrydde jødene]] under [[andre verdenskrig]] og er kjent som [[Holocaust|holocaust-overlevende]].<ref name="Aftp2006">Cato Guhnfeldt og Olav Hasselknippe: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1207592.ece «Vitner om Holocaust»], ''Aftenposten'', 27. januar 2006, oppdatert 19. oktober 2011.</ref><ref>Sjur Øverås Knudsen: [http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7971702 «Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz»], 27. januar 2012.</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/g7Bx5L/herman-kahan-er-doed-han-overlevde-holocaust-og-ble-toleransens-fanebaerer-i-en-konfronterende-tid ''Herman Kahan er død: Han overlevde holocaust og ble toleransens fanebærer.''] - Minneord av Harald Stanghelle i Aftenposten 15. februar 2020</ref> Han var det nest siste norske tidsvitnet fra [[Auschwitz]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-2Gljpq.html|tittel=«Jeg mistet min barndom i Auschwitz»|besøksdato=2020-02-14|forfattere=|dato=27. januar 2020|fornavn=Jakob|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=Mandag er det 75 år sidan frigjeringa av konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. I Norge er det no berre to tidsvitne frå Auschwitz igjen.}}</ref> 

==Oppvekst==
Kahan ble født i [[Transilvania]] i byen Sighet (nå Sighetu Marmației i [[Maramureș (fylke)|Maramureș]]), der [[Elie Wiesel]] var en av hans barndomsvenner.<ref name="VG1992">«Livskraftig 100-åring», ''VG'', 14. juni 1992, s. 10–14.</ref> Han vokste opp som ortodoks, [[Ḥasidisk jødedom|ḥasidisk]] jøde, noe som blant annet innebar at han som var gutt hadde ''[[pajes]]'' – lange, uklippede hårkrøller ved hvert øre. Han brukte også tradisjonell kaftan og bredbremmet hatt. I Sighet, som var et sentrum for jødisk kultur, var omtrent halvparten av innbyggerne jøder; kristne og jøder bodde stort sett i ulike deler av byen. Området var etnisk og språklig sammensatt. Blant jødene var det vanlig å beherske ungarsk, rumensk, tysk, tsjekkisk eller russisk i tillegg til jiddisch og hebraisk. Forholdet mellom jøder og kristne i byen var en blanding av samarbeid, mistenksomhet og til dels fiendtlighet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stensrud, Arve | utgivelsesår = 2000 | tittel = Folk 2000 | isbn = 8244200057 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kommisjon: Pegasus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112707638 | side = }}</ref><ref>Braham, Randolph L. (2002). ''The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary.'' Wayne State University Press.</ref><ref name="ilden" /> Herman Kahan tilhørte en rabbinerslekt og skulle selv bli [[rabbiner]]; 12 år gammel ble han sendt til den kjente rabbinerskolen i farens fødeby Munkacs i [[Karpato-Ruthenia]], [[Tsjekkoslovakia]] (nå Mukatsjevo i [[Ukraina]]).<ref name="ilden" />

==Andre verdenskrig==
[[Fil:Ebensee concentration camp prisoners 1945.jpg|miniatyr|Fanger i Ebensee konsentrasjonsleir, fotografert etter frigjøringen 6. mai 1945. [[SS]] hadde stukket av dagen før og overlatt vaktholdet til ''[[Volkssturm]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=70 years on: the liberation of the concentration camps|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/11591914/70-years-on-the-liberation-of-the-concentration-camps.html|dato=2015-05-10|besøksdato=2020-02-14|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sinclair|etternavn=McKay}}</ref><ref name="MacDonald" />{{byline|Arnold E. Samuelson, US Army, 7. mai 1945}}]]

Kahans far var gullsmed, urmaker og kjenner av [[talmud]]. Sighet var sentrum for jødisk kultur i det nordlige Transilvania og omkring halvparten av byens innbyggere var jødiske.

Det nordlige Transilvania med Sighet ble annektert av Ungarn i 1940 og var under ungarsk og ikke rumensk styre under andre verdenskrig. Mens Romanias myndigheter beskyttet sine jødiske innbyggere mot nazistene, deporterte Ungarn jødene i samarbeid med det tyske regimet som i praksis okkuperte landet. Jødene i Sighet ble stuet sammen i en getto og eiendelene deres ble stjålet. Da jødene i Sighet ble drevet inn i [[getto]]en i april-mai 1944, var Herman Kahan i Budapest. Da han hørte om utviklingen i Sighet reiste han straks hjem. Kahan hadde skaffet seg «ariske» identitetspapirer og kunne derfor bevege seg fritt rundt i Sighet. Han snek seg inn og ut av gettoen ved å klatre over gjerdet.<ref>Braham, Randolph L. (2002). ''The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary.'' Wayne State University Press.</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/sighet|tittel=Sighet|besøksdato=2020-02-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="kampen">{{Kilde bok | forfatter = Høst, Gerd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kampen mot glemselen: glimt fra et vennskap med Elie Wiesel | isbn = 8203157149 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041006015 | side = }}</ref> Midt i mai 1944 ble han deportert til [[tilintetgjørelsesleir]]en [[Auschwitz]] sammen resten av jødene i Sighet med omland. Moren, lillesøsteren, bestemoren og andre slektninger ble myrdet der.<ref name="VG1992" /> Moren og lillesøsteren ble sendt i gasskammeret straks etter ankomst.<ref name=":0" /><ref name="ilden" />

Etter noen uker ble Herman og faren overført til slavearbeidsleiren ved Wolfsberg nær [[Wrocław]]. I Wolfsberg arbeidet han og faren i skogen og på veianlegg. Vinteren 1945 ble far og sønn sendt fra Wolfsberg til [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] i [[Østerrike]], for så å havne i en underleir til Mauthausen – [[Ebensee konsentrasjonsleir|Ebensee-leiren]]. I Ebensee arbeidet de med å drive tunneler i fjellet.<ref name="Aftp2006" />

Fangene i Ebensee-leiren ble 6. mai 1945 befridd av amerikanske soldater.<ref name="MacDonald">{{Kilde bok|tittel=Inside The Gates: The Nazi Concentration Camp at Ebensee, Austria|etternavn=MacDonald|fornavn=Richard|utgiver=Xlibris|år=2010|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Herman Kahan husket ikke selv den siste tiden i leiren, og ble fortalt at en amerikanske soldat fant ham på en likhaug. Han ble pleiet av amerikansk personale i Ebensee.<ref name="ilden" /> Både far og sønn overlevde tiden i konsentrasjonsleirene, men faren døde ti dager etter at Ebensee-leiren ble befridd.<ref name="VG1992" />

Amerikanerne utstyrte Herman Kahan med identitetskort, ryggsekk, ullteppe og mat til reisen hjem. På veien ble han værende en stund i Budapest der den amerikanske organisasjonen Joint hjalp hjemløse jøder. Ved en tilfeldighet traff han på søsteren Ilonas svoger. Han fikk vite at hun hadde overlevd i Ungarn. Ilona hadde klart å overleve ved å holde seg skjult, og hun reddet ektemannen ved å skaffe ham ariske dokumenter. Senere fikk han vite at også to brødre hadde overlevd Holocaust; den yngste ble befridd fra [[Theresienstadt]] og den eldste fra Ebensee. Hans tante Rosa, som var leder av en kommunistisk undergrunnsbevegelse i Ungarn, unnslapp henrettelse da hun ble utvekslet mot en ungarsk general i sovjetisk fangenskap. I Budapest oppsporet han en 8 år gammel, døv slektning som hadde mistet hele familien i Holocaust.<ref name="ilden" />

[[Fil:Elie Wiesel age 15.jpg|miniatyr|[[Elie Wiesel]] var Kahans barndomskamerat. Wiesel var 15 år gammel da han ble deportert til Auschwitz, foto fra samme år.]]

==Etter krigen==
Sighet ble befridd av sovjetiske styrker i oktober 1944, og av byens opprinnelig 10&nbsp;000–15&nbsp;000 jødiske innbyggere var da alle unntatt et par hundre døde.<ref name="ilden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507068|tittel=Ilden og lyset|forfatter=Hansson, Knut M.|fornavn=Kahan, Herman|forlag=Cappelen|isbn=8202112001|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|utgivelsesår=1988}}</ref> Da Kahan kom hjem etter krigen fant han en onkel i live. Kahan behersket strikkemaskiner og begynte etter krigen å strikke strømper. Onkelen ble en stund senere funnet drept på gaten, samme dag som hans overlevende datter skulle komme hjem. Kahan og kusinen forlot da Sighet. De midlertidige, amerikanske dokumentene kunne ikke brukes for å komme seg tilbake til Ungarn fra Transilvania, og han måtte snike seg over grensen fra Transilvania (Romania) til Ungarn. Kahan antok at kameraten Elie Wiesel ikke hadde overlevd, og fikk først i 1961 vite at Wiesel var i live.<ref name="kampen" /><ref name="ilden" /> 

Etter krigen livnærte han og en bror seg på sokkeproduksjon i [[Budapest]] ved hjelp av en gammel strikkemaskin han hadde funnet i bestefarens vedskjul. Ved siden av strikkevirksomheten gikk han på rabbinerseminaret i byen. Den moderne jødiske lære han møtte ved universitetet var veldig ulik den [[Ḥasidisk jødedom|ḥasidiske]] læren han var vokst opp med. Han ble værende tre år i Budapest.<ref name="ilden" /> 

I 1948 tok kommunistene i Ungarn makten og grensekontrollen ble skjerpet. Hans søster hadde tidligere reist til Vesten og slått seg ned i Norge. Kahan selv oppholdt seg egentlig ulovlig i landet, han hadde ikke pass og hans statsborgerskap var uklart. Han kom seg ut av Ungarn og til Paris ved å gi seg ut for å være sønn av mann med papirene i orden. Han ble værende i Paris i 9 måneder med sikte på å reise til USA som han hadde fått godt inntrykk etter frigjøringen. Kahan meldte seg for fransk politi og fortalte hele livshistorien og innrømmet at han var i landet uten papirer. Politiet innvilget midlertidig opphold og etter hvert [[Nansenpass]]. Før reisen til USA ville han besøke søsteren i Oslo. Der fikk han for første gang se havet i form av Oslofjorden.<ref name="ilden" />

==Til Norge==
I 1948 kom [[Ungarns historie#Etterkrigstiden: Kommunistregimet|kommunistene til makten i Ungarn]]. Herman Kahan flyktet da til Paris, fordi han mente det ville bli umulig å skape seg en trygg fremtid i Ungarn under det nye regimet.{{sitat|Han overlevde Holocaust og er fortsatt toleransens fanebærer i en konfronterende tid. «Hvor er moren min?», spurte unge Hermann en av vaktene den første dagen i Auschwitz. «Der er hun!», svarte den flirende nazisten og pekte på røyken fra krematoriet.Gang på gang har tidsvitnet Kahan presset seg selv til å gjengi sitt livs mest sjelsopprivende replikkveksling. Tusener av norske skoleelever har den med som ballast på veien ut i en forvirrende verden. Og ingen av oss som har hørt på budskapet som ligger gjemt der, kommer noensinne til å glemme det.|[[Harald Stanghelle]] på Kahans 90-års dag.<ref>Kampen mot glemselen. ''Aftenposten'', 15. februar 2016, s. 2.</ref>|align=right}}
Han hadde mistet kontakten med søsteren, men fikk vite at hun og ektemannen hadde kommet til Norge som del av en gruppe på 400 jøder som fikk opphold i Norge i 1947. Kahan reiste i 1949 til Norge på turistvisum for besøke henne før han selv skulle emigrere til USA. Kahan fortalte senere at den vennligheten han ble møtt med i Norge, gjorde at han ble værende i stedet for å reise til USA som planlagt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Anton | utgivelsesår = 1998 | tittel = Jødenes vei gjennom historien | isbn = 8252039707 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603057 | side = }}</ref> Fordi søsteren hadde fått oppholdstillatelse som kvoteflyktning, kunne Herman Kahan få innvilget opphold i Norge ved å henvise til slektskapet.<ref name="ilden" /> Fra Paris fikk han tilsendt kasser med alt han eide; eiendelene omfattet stoff og strikkemaskiner som han hadde fått smuglet ut av Ungarn da han emigrerte derfra.<ref name="ilden" /> 

Da han hadde fått oppholdstillatelse i Norge etablerte han Stabekk Trikotasjeindustri, som senere ble til [[Heka Trikotasjefabrikk]].<ref name="NTB2006">«80 år 15. februar: Direktør Herman Kahan», NTBtekst, 27. januar 2006.</ref> Kahan kjøpt i begynnelsen brukte, slitte strømper og rekket dem opp for å gjenbruke garnet. Etter hvert kunne fabrikken hans begynne å produsere jumpere i tillegg til strømper.

Kahan var imponert over hvor integrert de norske jødene var i majoritetssamfunnet, samtidig var han redd for at de skulle miste sin identitet.<ref name="ilden" /> Kahan var formann i [[Det mosaiske trossamfund]] i [[Oslo]] i perioden 1988–1991.<ref name="NTB2006" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Du skal fortelle det til dine barn: Det mosaiske trossamfund i Oslo 1892-1992 | isbn = 8299261104 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det mosaiske trossamfund i Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031806032 | side = }}</ref>

Kongen utnevnte i 2013 Kahan til kommandør av [[St. Olavs Orden]] «for å fremme toleranse og forståelse».<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer : Kahan, Herman|besøksdato=2022-03-21|dato=2013-02-18|språk=no|verk=www.kongehuset.no|sitat=Herman Kahan, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - KommandørHerman Kahan mottok utmerkelsen for sin innsats for å fremme toleranse og forståelse.}}</ref>

== Bibliografi ==
* Herman Kahan og Knut M. Hansson: ''Ilden og lyset'', forord av Elie Wiesel, Oslo: Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11200-1

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Glemsel-og-uvitenhet-om-holocaust-kan-rydde-grunn-for-nye-katastrofer--Harald-Stanghelle-8355688.html «Glemsel og uvitenhet om holocaust kan rydde grunn for nye katastrofer»], artikkel i ''Aftenposten'' 12. februar 2016

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kahan, Herman}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Maramureș]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Fanger i Auschwitz]]
[[Kategori:Fanger i Mauthausen]]
[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn]]
[[Kategori:Norske jøder]]