Redigerer Herman Harris Aall

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Herman Johan Regnor Harris Aall''' (1871–1957) var en norsk [[jurist]] og retts[[filosof]] som var med i [[Nasjonal Samling]] før og i det meste av [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonstiden]]. I [[landssvikoppgjøret]] ble han i 1947 dømt til 15 års [[tvangsarbeid]], men dommen ble ikke fullbyrdet av hensyn til Aalls helse og alder.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Herman Harris Aall var fjerde barn av Niels Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahls (1842–1910) åtte barn. Faren var [[sogneprest]] og tilhørte «[[trelasthandel|plankeadelsfamilien]]» Aall fra [[Ulefoss]] i [[Telemark]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref> Hermann var bror til [[Anathon Aall]].

=== Karriere ===
[[Fil:Marie og Gulbrand Lunde Et liv i kamp for Norge Rikspropagandaledelsen Blix forlag 1942 Page 035 prodfessor dr. herman Harris Aall mottar kulturprisen for 1942 under Kulturmøtet i Aulaen.jpg|miniatyr|Herman Harris Aall mottar [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-regimets]] kulturpris av «propagandaminister» [[Gulbrand Lunde]] 26. september 1942.<ref name="Aftenposten 28.9.1942">Reportasje i ''[[Aftenposten]]'' mandag 28. september 1942</ref> Aall hadde [[doktorgrad]] i filosofi og jus, ble utnevnt til [[professor]] av Quisling-regimet i oktober 1940 og senere som leder av [[Undersøkelseskommisjonen av 1943]].<ref name="Aftenposten 28.9.1942"/>{{byline|Fra ''Liv i kamp'', minneskrift utgitt 1942}}]]
Herman Aall vokste opp i Nesseby og reiste hjemmefra for å fortsette skolegangen, først til [[Haugesund]] og siden til [[Kristiania katedralskole]], der han tok [[artium]] i 1891. I et brev til sønnen Achton forteller Aall at han sultet og var hjemløs fra fjortenårsalderen, dvs. fra rundt 1885. Da Aalls far tok avskjed i 1893, ble han støttet av Ferdinand Egeberg som lot ham bo i sitt hjem i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 45, der den tyske [[ambassade]] holder til i dag. Egeberg hadde vært [[Oscar II|kong Oscar 2.s]] kabinetts[[kammerherre]] og var en av Norges rikeste menn, eier av trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co.]]<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref>

Som ung følte Aall seg forfulgt av [[skjebne]]n og skrev en gang: «''Ganske vist er det saa, at alt mit studium har været forfulgt av [[forbannelse|forbandelse]]: Til [[middelskole]]examen syk, [[artium]], – anden eksamen juridikum – dr.graden – syk. Et levende indtryk av at der raader en ondskapsfuld magt i verden, – har jeg faat. Ingen gud. Men vel mange viljer. – Hvis jeg ikke hadde spredt mig paa digtning, vilde jeg nu ha været økonomisk sorgløs. Men mit land har vist en ondskapsfuld likegyldighet, som jeg ikke kan tænke større. Min slegt ogsaa. – Ingen storhet.''» Han ønsket å fordype seg i sitt eget sinn, men ønsket seg også en posisjon i verden.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 44), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref>

Aall ble [[cand. jur.|cand.jur.]] i 1900 og praktiserte som [[sakfører]] i [[Kristiania]] i perioden 1902–1908. I 1908 studerte han [[rettsvitenskap]] og [[sosiologi]] i [[Brussel]] og [[Berlin]]. Han ble [[dr.philos.]] i 1913 og [[dr.juris.]] i 1921. Foruten [[avhandling]]en ''Mere klarhed i samfundsspørgsmaal'' (1908) offentliggjorde han en omfangsrik ''Filosofisk og sociologisk undersøgelse'' om ''Interessen som normativ idé'' (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som førte til hans [[doktorgrad]] i 1913. Hans hovedstudium var rettsidéene fra filosofisk og sosiologisk synspunkt.

Aall var en skrivende mann hele livet. Alt i 1908 utga han [[skuespill]]et ''Politikens komedie'' om hvordan politikere og presse ikke egentlig interesserer seg for de politiske sakene, men bruker dem til beste for sine egne særinteresser.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 22-23), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref> Han skrev også de av [[første verdenskrig]] inspirerte tendensskriftene ''Faren for Skandinavien'' (1915), ''Nordens skjæbne'' (1917) og ''Undervandskrigen og verdensdespotiet'' (1918), alle rettet mot [[ententen]]. Han næret en dyp motvilje mot venstresiden, [[arbeiderbevegelsen]] og mot [[England]] for landets [[imperialisme|imperialistiske]] holdning til [[havretten]]. 

På 1930-tallet fryktet Aall at britene planla en [[okkupasjon]] av [[Sørlandet]] for å forvandle [[Kristiansand]] til et norsk [[Gibraltar]].<ref>[[Tore Rem]]: ''Reisen til Hitler'' (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6</ref> På den tiden planla han å skrive det han selv kalte «vår tids [[Hamlet]]», kanskje skuespillet ''Tilbake til kaos'' som han arbeidet med i 1938, i tillegg til sitt prosjekt om «grunntrekk av fremtidens religion», muligens det [[manuskript]]et han kalte ''Fra åndløst stoff til stoffløs ånd''.<ref>Tore Rem: ''Reisen til Hitler'' (s. 188-89)</ref> I 1943 publiserte han et 23 sider langt dikt om Kristi lidelseshistorie, ''Fra Palmesøndag til Langfredag.''<Ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408070?page=23 H.H. Aall: ''Fra Palmesøndag til Langfredag'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

Britisk holdning til havretten bekymret Aall. Den norsk-amerikanske [[diplomat]]en Charles Emil Stangeland<ref>{{Kilde www|url=https://digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ppf/id/3288/|tittel=Portrait of Charles E. Stangeland, circa 1915|besøksdato=2024-12-27|språk=nb|verk=digitalhorizonsonline.org}}</ref> (1881–1942) var blant dem som hyllet Aalls syn og holdninger: «''Jeg tror på Norges fremtid nu mere enn jeg har siden 1905, og den troen beror''(...)''paa at i Norge finnes menn som [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Knut Hamsun|Hamsun]] og''(...)''som H.H. Aall.''» Han beundret de tre mennenes evne til å stå alene. Selv mente Aall at sannheten «''er ikke det objektive, men den uegennyttige subjektivitet''».<ref>Tore Rem: ''Reisen til Hitler'' (s. 188-89)</ref> 

Aall publiserte også dramaene ''Gesandten'' (1917) og ''Guden i mænnesket'' (1922).

=== Nasjonal Samling ===
Aall var medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS), [[Vidkun Quisling]]s nasjonalistiske fascistparti fra stiftelsesåret 1933. I april 1939 var Aall blant de seks nordmennene som ble invitert til feiringen av [[Hitler]]s 50-årsdag i Berlin sammen med [[Fedrelandslaget]]s leder [[Victor Mogens]] og kommanderende [[general]] [[Kristian Laake]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |tittel=Ola Karlsen: «Den mistenkte forræderen», ABC-nyheter 13. juni 2015 |besøksdato=2021-07-19 |arkiv-dato=2021-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210126092933/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |url-status=yes }}</ref> Ved den anledning fikk han kontakt med utenriksminister [[Ribbentrop]] og med tysk utenlands[[spionasje]], som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i [[Malmö]]. Aall hadde i noen år deltatt i partiets hovedstyre, og rekrutterte også Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste Aall og Quisling til Berlin i desember 1939, der Quisling ble presentert for storadmiral [[Erich Raeder]] og møtte også Hitler.

Høsten 1940 ble Aall utnevnt til [[professor]] i rettsvitenskap av Quisling-regimet. I NS var han stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men var like fullt mannen som ledsaget [[Knut Hamsun]] til møtet med Hitler i 1943.<ref>{{Kilde www|url=https://arrvev.no/artikler/hamsuns-nazisme|tittel=Hamsuns nazisme|besøksdato=2024-12-27|fornavn=Espen|etternavn=SchaanningIFIKK|fornavn2=Universitetet i|etternavn2=Oslo|språk=nb|verk=Arr – idéhistorisk tidsskrift}}</ref>

Aall ble også utnevnt til leder av Quisling-regimets [[Granskningskommisjonen av 1943]] som skulle søke å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april 1940, da man mente at nøytraliteten ble brutt ved underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og [[Maud av Norge|dronning Mauds]] påståtte [[infertilitet]] skulle undersøkes. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført. Aall mistet etter hvert tiltroen til NS-styret og meldte seg ut av partiet i 1944.<ref name="dahl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Herman Harris Aall|url=https://snl.no/Herman_Harris_Aall|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-12-06|besøksdato=2024-12-27|språk=no|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
I [[landssvikoppgjøret]] ble han i 1947 idømt 15 års [[tvangsarbeid]].<ref>[http://www.norgeslexi.com/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Norsk Krigsleksikon]{{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/ae-oe-aa/aa.html |date=20090313102854 }}, se ''Aall''.</ref> Av hensyn til hans helse og alder (76 år) ble dommen ikke fullbyrdet.<ref name="dahl"/>

I 1951 var Aall bosatt i [[Welhavens gate (Oslo)|Welhavensgate 5]] da han skrev til Eilif Ringnes om sitt verk ''Kulturkatekismus for alle''. Han minnet Ringnes om «strevet med å skaffe penger til NS-avisen ''[[Fritt Folk]]'' før krigen», og at Tyskland og Norge i flere århundrer hadde hatt samme interesse av at [[sjøkrig]] ble underlagt de samme bestemmelser som landkrig. Dette hadde Tyskland stemt for ved flere Haag-konferanser, støttet av blant andre USA og Norge. I 1951 trengte Aall midler til å få utgitt bøkene sine, «men jeg trenger dem også som eksistensmidler. Jeg er av «myndighetene» ribbet til skinnet, endog for [[alderstrygd]]».<ref>[http://sno.no/files/documents/117628.pdf Aalls brev til Eilif Ringnes i 1951]</ref>

=== Familie ===
Aall giftet seg i 1907 i København med en godseierdatter fra [[Jylland]], Gerhardine («Gerdy») Gersdorff de Serène d'Acqueria (1868–1944) av en fransk-dansk adelsslekt. Hun var datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d'Acqueria (1814–80) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (1831–1916).<ref>[http://skeel.info/getperson.php?personID=I18239&tree=ks Oscar Ferdinand de Seréne d'Acqueria] {{Wayback|url=http://skeel.info/getperson.php?personID=I18239&tree=ks |date=20160304194528 }} hos skeel.info.</ref><ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref>

== Verker ==
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1900 | tittel = Haandbog for Hvermand | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022012001 | side = }}
* ''Snefnug: digte'' (1902)
* ''Mere klarhed i samfundsspørgsmaal'' (1908)
* ''Absoluthetsforestillingens psykogenese'' (1913)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1913 | tittel = Skrifter 1: Interessen som normativ idé en filosofisk og sociologisk undersøkelse Interessen som psykologisk fænomen, logisk og etisk begrep| utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020904110 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1913 | tittel = Skrifter 2: Interessen som normativ idé | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205080 | side = }}
* ''Faren for Skandinavien'' (1915)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1916 | tittel = Gesandten: drama i 4 akter | utgivelsessted = Kristiania | forlag = H.H. Aall | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091707024 | side = }}
* ''Mot avgrunden'' (1917)
* ''Nordens skjæbne'' (1917)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1918 | tittel = Undervandskrigen og verdensdespotiet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = J. Parmanns forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908059 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1920 | tittel = Skrifter 3: En retsfilosofisk undersøkelse| utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801087 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1922 | tittel = Guden i mennesket: tragedie i 4 akter | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Helge Erichsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108057 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1917 | tittel = Nordens öde | utgivelsessted = Stockholm | forlag = Dahlberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062212009 | side = }}
* ''Faren fra øst'' (1925)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1925 | tittel = Verdenspolitiske maal og midler | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030308079 | side = }}
* ''Revolusjonspolitikk og norsk lov'' ([[1931]])
* ''Livslover: grunnlag for en livsanskuelse'' (1932)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1932 | tittel = Rettsfilosofi: grunnlag for en livsanskuelse : av forelesninger over rettsfilosofi ved Universitetet i Oslo | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Cammermeyers boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092506029 | side = }}
* ''Verdensrevolusjonen og norsk lov: utredninger'' (med [[Nikolaus Gjelsvik]], 1932)
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1939 | tittel = Verdensdespotiet og havets frihet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nikolai Olsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201033 | side = }}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1940 | tittel = Foredrag om det nye Tyskland | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301033 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1940 | tittel = Er Norge et fritt land? | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061800057 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1941 | tittel = Norges politiske nyreisning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501060 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1942 | tittel = Nasjonalt livssyn og verdenspolitikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersern | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706145 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1943 | tittel = Fra Palmesøndag til Langfredag | utgivelsessted = Oslo | forlag = Viking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408070 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Aall, Herman Harris | utgivelsesår = 1943 | tittel = Rettsbevissthetens politiske oppgave | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Kamban forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042100039 | side = }}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
{{Salmonsens}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Åll, Herman Harris}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Norske filosofer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Personer fra Nesseby kommune]]