Redigerer Herman Bang

{{Infoboks forfatter}}
'''Herman Bang''' (1857–1912) var en dansk [[forfatter]]. 

== Bakgrunn ==
Far til Herman Bang var prest, og gutten levde sine seks første år på en [[prestegård]] på [[Als]]; et miljø han senere gjenskapte i erindringsromanen ''Det hvide hus''. At barndomstraktene gikk tapt under [[andre slesvigske krig|den dansk-tyske krigen i 1864]], ble et [[traume]] som Bang kom tilbake til senere i flere romaner, blant annet ''[[Tine (roman)|Tine]]''. (Området ble igjen en del av Danmark ved [[genforeningen]] i 1920, men da var Bang død.

Etter at moren hans døde av [[tuberkulose]], flyttet familien til [[Sjælland]]. Samtidig gikk faren inn i en dyp depresjon. Herman Bang kom på [[kostskole]]n [[Sorø Akademi]], og etter [[artium|studentereksamen]] flyttet han inn hos farfaren, som var kongelig [[livlege]] og bodde i et palé like ved [[Amalienborg]] i København. Det er årene hos farfaren Bang minnes i erindringsromanen ''Det graa Hus''.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-texts-bang01val-root ''Det graa hus'', gjengitt fra avsnitt 264]</ref>

== Virke ==
Bangs store interesse og lidenskap hadde fra barndommen vært å opptre, og det var et hardt slag at han ikke ble opptatt som skuespilleraspirant ved teateret. I stedet ga han seg til å skrive små [[enakter]]e etter fransk mønster (''proverb''), og begynte å skrive [[reportasje]]r for avisene. Med sine skildringer fra alle lag av samfunnet brakte han den moderne reportasjeformen til Danmark.

Som journalist debuterte han i ''[[Jyllands-Posten]]'' i 1878.<ref>[https://litteratursiden.dk/artikler/journalisten-herman-bang Journalisten Herman Bang, ''litteratursiden.dk]</ref> Ved siden av reportasjer skrev han også om moderne litteratur og teater. I den første artikkelsamlingen, ''Realisme og realister'', hevder han det synet at «''[[Realisme (litteratur)|Realismen]] er en Form, ikke en tendens''». Her gikk han imot [[Georg Brandes]]' syn, som var blitt det rådende i samtiden.
[[Fil:Herman Bang.jpg|left|Herman Bang]]
Debutboken ''[[Haabløse Slægter]]'' fra [[1880]] vakte skandale, og [[Erik Skram]] var blant de få som skrev positivt<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1881/januar/1/herman-bang-utgir-romanen-haablose-slaegter Utgivelsen av ''Haabløse Slægter]</ref> om romanen som ble anmeldt som [[utukt]]ig og dermed beslaglagt av politiet. Herman Bang ble bøtelagt, og omarbeidet og [[sensur]]erte sin egen tekst. Først i [[1965]] ble den forbudte førsteutgaven gjenutgitt.<ref>[https://litteratursiden.dk/anmeldelser/haablose-slaegter-af-herman-bang ''Haabløse Slægter'' av Herman Bang. ''litteratursiden.dk]</ref>

Bang følte seg miskjent og karikert i dansk offentlighet, og i lange perioder levde han i utlandet. Særlig søkte han tilflukt i Norge, der han forsøkte å få i gang et [[varietéteater]]. Bang har også skrevet en reisebok fra Norge, ''Rundt i Norge''.<ref>[https://www.bog-ide.dk/produkt/382429/herman-bang-rundt-i-norge Reiseboken ''Rundt i Norge]</ref> Han besøkte [[Bergen]] flere ganger og trivdes godt. I flere år skrev han en fast spalte i ''[[Bergens Tidende]]'', kalt ''Blade af min Dagbog''.<ref>[[Jan Olav Gatland]]: ''Bolette C. Pavels Larsen'' (s. 55-56), forlaget Skald, 2023, ISBN 978-82-7959-358-4</ref> Her skrev han i et innlegg (om forfatteren [[Henrik Pontoppidan]]) at han selv i Danmark var blitt omtalt som «en nordmann» (og Erik Skram som «en hylende [[dervisj]]»).<ref>[https://www.henrikpontoppidan.dk/text/seclit/secartikler/bang_herman/dagbogsblad_1890.html Herman Bang, dagboksblad fra 1890]</ref> Men som skuespiller mislyktes han helt i juni 1885, da [[den Nationale Scene]] satte opp [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''[[Gengangere|Gjengangere]]'' med Bang i rollen som Osvald. I [[Finland]] var Bang blitt hyllet både som forfatter, foredragsholder og skuespiller, men slik gikk det ikke i Bergen, der [[Octavia Sperati]] som spilte fru Alving, ble så skremt av hans opptreden at hun flyktet fra scenen og tok tilflukt nede i orkesteret. Hennes rop om hjelp skremte publikum til å reise seg, og forestillingen ble avbrutt, men Bang stod i etterkant fast på at: «''Ingen forstår Osvald bedre enn jeg.''»<ref>[https://www.pahoyden.no/ahkr201-gjengangere-henrik-ibsen/voldsom-bergenspremiere-pa-gjengangere-i-1885/129252 Sean Christer Samdal: «Voldsom bergenspremiere på «Gjengangere» i 1885», ''På høyden'' 23. juni 2023]</ref> Fiaskoen med ''Gjengangere'' i Bergen gjengis i erindringsboka ''Ti Aar''. Bang hadde større suksess som turnerende oppleser av egne tekster og foredragsholder. Livet ut kombinerte han opptredener i inn- og utland med journalistisk virksomhet, og han slo seg aldri til ro på ett sted.

Årene 1884-87 oppholdt han seg på kontinentet, men også i storbyene der virket hans aparte oppførsel og [[homofil]]e legning uheldig. Attpåtil gikk forlaget hans [[konkurs]] etter at direktørene ble tatt i å trykke pengesedler i kjelleren, og Bang satte da kurs for [[Berlin]] der han tok seg råd til å bo på fine hoteller. Han var synlig i gatebildet og skrev for ''[[Berliner Tageblatt]]''. Men etter et par uker kom øvrigheten under vær med at han hadde gjort narr av [[Vilhelm I av Tyskland|den gamle keiser Wilhelm 1.]] og familien hans i et reisebrev i ''Bergens Tidende'' 1. oktober 1885. Bang ble utvist fra Berlin 13. januar 1886, og dro til [[fyrstedømme]]t [[Meiningen]]<ref>[https://www.herman-bang.de/orte/meiningen/ Herman Bang i Meiningen]</ref> der han ble kjent med skuespilleren Max Eisfeld (1863-1935).<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 8)]</ref> Imidlertid førte reisebrevet til ''Bergens Tidende'' til at Bang ble utvist også fra Meiningen 19. februar 1886. Nå dro han til [[Wien]], og Eisfeld kom etter; men økonomien var så anstrengt at Bang måtte pantsette eiendeler. Verre var det at det [[anarkist]]iske tidsskriftet ''Die Freiheit'' 27. februar 1886 trykket en omarbeidet versjon av reisebrevet i ''Bergens Tidende'', og nå ble Bang holdt under oppsikt - som [[sosialist]]. Paret reiste like godt fra en masse ubetalte regninger og ankom 28. juli [[Praha]]. De fant et billig pensjonat i Balbinova 14, og i politiavhør utga Bang sin venn for å være oversetter av Bangs tekster, fra dansk til tysk.<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 16)]</ref> Nå fikk Bang tilbud fra København om stillingen som sjefredaktør på ''Dagbladet'', men han takket nei ut fra sitt ønske om kunstnerisk frihet. Han takket også nei til en tilsvarende stilling på ''[[Politiken]]'', ettersom han mislikte både Georg og [[Edvard Brandes]]. I Praha fikk han iallfall skrevet mye - blant annet romanen ''Stuk'' - mens Eisfeld stod på scenen i Berlin.<ref>{{Kilde www |url=http://www.e-poke.dk/bang.php |tittel=Herman Bang, ''epoke.dk |besøksdato=2024-03-05 |arkiv-dato=2022-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221001054120/http://e-poke.dk/bang.php |url-status=yes }}</ref> Ved årsskiftet 1886/87 ble Eisfeld ansatt ved det kongelige ''Landestheater'', og omtrent samtidig gikk han og Bang fra hverandre.<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 20)]</ref>

I [[Paris]] arbeidet han med å hjelpe fram [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s og Ibsens dramatikk på scenen. Han ble syk og døde under en foredragsturné i USA, på reise mellom [[Chicago]] og [[San Francisco]].

Herman Bang hadde et vanskelig liv, og måtte i perioder innlegges på sykehus på grunn av svak mental helse. En vanskelig oppvekst, med tap av sin mor som han var sterkt knyttet til, farens mentale tilstand, samt påkjenningene ved et liv som skjult homofil kan hver for seg og sammen ha virket inn på helsen hans. Herman Bang er gravlagt på [[Vestre kirkegård (København)|Vestre kirkegård]] i København.<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=hermanbang Herman Bangs grav, ''gravsted.dk]</ref>

== Skjønnlitterært forfatterskap ==
Debutromanen '' [[Haabløse Slægter]] '' er tung av selvopplevd stoff. Den kan karakteriseres som en [[dekadanse]]roman, men er samtidig preget av [[naturalismen|naturalistisk]] [[determinisme]]. 

Under sine mange reiser kom han i kontakt med mennesker ved samfunnets yttergrenser, og disse møtene brukte han som stoff til novellene i samlingen ''Ekscentriske Noveller'' fra 1885. I disse novellene utvikler han en ny, [[impresjonisme|impresjonistisk]] skrivestil og scenisk framstillingsmåte, der han avstår fra å kommentere og resonnere over personenes handlinger, men viser dem fram i korte glimt og talende situasjoner. Den samme stilen viderefører han i samlingen ''Stille eksistenser'' fra 1886, som særlig kjennetegnes av en rekke inntrengende kvinneportretter.

Romanen ''Stuk'' kom i 1887, og skildrer et københavnerteater som blir ødelagt av direktørenes pengegriskhet og spekulasjonsiver. I ''Tine'' kommer han tilbake til Als og krigsnederlaget i 1864. Krigens påkjenninger ødelegger menneskenes moral, og det er kvinnene som må lide mest ved det.

Romanen'' [[Ludvigsbakke]] '' fra 1896 har et gjennomgangsmotiv hos Bang: kvinnen som gir seg bort i tillit og kjærlighet, men sviktes av mannen, som alltid har andre og utenforliggende motiver.

Samfunnets fiendtlige innstilling til homofili gjorde at Bang måtte omskrive erotikken i normalerotiske forhold i romanene sine. Dette skjer f.eks. i kunstnerromanen ''[[Mikaël]]'' fra 1904.

Bangs siste roman, ''De uden Fædreland'' fra 1906, tar utgangspunkt i erfaringene som omflakkende kunstner. Den handler om den omreisende fiolinvirtuosen som må se at han blir detronisert av den unge og vitale Jens Lund – et portrett av [[Johannes V. Jensen]].

== Herman Bangs død ==
Lenge var Herman Bangs død i 1912 på et tog på vei fra Chicago til San Francisco et omdiskuteret mysterium. Snart gikk det rykter om at den kun 54-årige Bang var myrdet, kanskje av togpersonalet. Andre og mer gjennomtenkte skribenter og historikere nøyde seg med redegjørelsen fra det amerikanske jernbaneselskapet, basert på togpersonalets egne utsagn om at Bang døde av naturlige årsaker.

Uansett ga den internasjonalt berømte forfatterens spektakulære død, alene på en opplesningsturné på et tog i et fremmed land hvor han ikke snakket språket, opphav til spekulasjoner og halvfiktive utgivelser. [[Klaus Mann]]s novelle ''Rejse til nattens ende'' fra 1940 omhandlet hans død. Den danske forfatteren [[Dorrit Willumsen]] fabulerte over Herman Bangs siste dager i romanen ''Bang'' fra 1996. I 2009 utkom ''Eines Dichters letzte Reise''<Ref>[https://www.buecher.de/shop/erzaehlungen/herman-bang-eines-dichters-letzte-reise/gebundenes-buch/products_products/detail/prod_id/25605703/ ''Eines Dichters letzte Reise]</ref> («En dikters siste reise») i Tyskland med tekster av ulike forfattere som spekulerte over dødsårsaken.

De virkelige omstendighetene rundt Herman Bangs død kom først for en dag i 2009, da journalisten og forfatteren Poul Pilgaard Johnsen i ''[[Weekendavisen]]'' offentliggjorde et til da ukjent brev, dateret 18. februar 1912. Det var fra journalist og [[oppdagelsesreisende]] Frits Holm og sendt til Herman Bangs forlegger, Peter Nansen, på Gyldendal. Brevet befinner seg i [[Det Kongelige Bibliotek]] og inneholder en detaljert beretning om Bangs siste dager og timer på toget fortalt av en mann som fulgte ham på reisen. Han døde av naturlige årsaker.<ref>[https://www.weekendavisen.dk/2021-4/samfund/herman-bangs-sidste-rejse Poul Pilgaard Johnsen: «Herman Bangs sidste rejse»,] ''[[Weekendavisen]]'' 28. august 2009</ref>

== Bibliografi ==

[[Fil:Stuk af Herman Bang.jpg|thumb|Tittelbladet til en utgave av romanen Stuk]] 

=== Romaner ===

* ''[[Haabløse Slægter]]'' [[1880]]
* ''Fædra'' [[1883]]
* ''Stuk'' [[1887]]
* '' [[Tine (roman)|Tine]] '' [[1888]]
* '' [[Ludvigsbakke]] '' [[1896]]
* ''Det hvide Hus'' [[1898]]
* ''Det graa Hus'' [[1901]]
* ''Sommerglæder'' [[1902]]
* '' [[Mikaël]] '' [[1904]]
* ''De uden Fædreland'' [[1906]]

=== Noveller ===

* ''Præster'' [[1881]]
* ''Excentriske Noveller'' [[1885]]
* ''Stille Eksistenser'' [[1886]]
* ''Under Aaget'' [[1890]]
* ''Les quatre diables'' seinere ''De fire djævle'' [[1890]]
* ''[[Ved Vejen]]'' [[1898]] – tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]]
* ''Ravnene'' [[1902]]
* ''En dejlig Dag'' [[1904]]
* ''Sælsomme Fortællinger'' [[1907]]

=== Skuespill ===

* ''Hverdagskampe'' og ''Du og Jeg'' [[1879]]
* ''Herhjemme og derude'' [[1881]]
* ''Inden fire Vægge'' [[1881]]
* ''Graaveir'' [[1881]]
* ''Ellen Urne'' (etter romanen ''Fædra'') [[1885]]
* ''To Sørgespil : Brødre. Naar Kærligheden dør'' [[1891]]

=== Dikt ===

* ''Digte'' [[1889]]

=== Sakprosa ===

* ''Realisme og Realister'' [[1879]]
* ''Ti Aar. Erindringer og Hændelser'' [[1891]]
* ''Teatret'' [[1892]]
* ''Rundt i Norge. Skildringer og Billeder'' [[1892]]
* ''Masker og Mennesker'' [[1910]]
* ''Josef Kainz'' [[1910]]
* ''Vekslende Themaer I-IV''[[2006]]

== Kulturkanonen ==
Novellen «Ved Vejen» er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanonen]] under litteratur.<ref name="Kulturkanonen">{{Kilde www
 |url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Ved Vejen 
 |besøksdato=2015-10-29 
 |format=PDF 
 |utgiver=[[Kulturministeriet]] 
 |sider=120–121 
 |språk=da 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |arkivdato=2013-10-23 
 |url-status=død 
}}</ref> I sin begrunnelse for valget av «Ved Vejen» sier Kanonutvalget blant annet:
{{Sitat|''Med sin vekslen mellem sagt og usagt og sit mylder af små, upåagtede detaljer viser Bang, hvordan livet leves i en afsides krog fjernt fra samfundets hovedveje. Men der er ikke kun tale om et lydhørt portræt af en svunden provinsverden, der virker så typisk dansk. Det er Bangs kunst at gøre den lille egoisme og den skjulte ensomheds uheroiske smerte genkendelige også for nutidige læsere.''|Kanonutvalget for litteratur<ref name="Kulturkanonen" />}}

== Referanser ==
<references />
== Kilder ==
* Øystein S. Ziener og  Jørgen Lorentzen: ''Homoseksualitet? Homotekstualitet? Drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap '' (2001)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Bibliografi.dk id|10302}}
* {{Filmperson}} 
* [https://www.video.kk.dk/video/10676739/herman-bang Herman Bangs gravsted,] [[København kommune]]
* {{Kilde www|url = http://adl.dk/solr_documents/bang-p-val|tittel = Herman Bang|besøksdato = 2020-05-01|utgiver = Arkiv for Dansk Litteratur|språk = dansk|arkiv-dato = 2020-07-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200713204725/http://adl.dk/solr_documents/bang-p-val|url-status = yes}}
* [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=bang Kalliope]
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bang, Herman}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Als]]